Det ble som jeg fryktet

Categories Blogg

Da covid-19 rammet oss for alvor gjorde myndighetene det modigste valget av alle. De valgte å stenge landet, og åpne for bruk av ekstraordinære midler for å redde masse virksomheter og legge til rette for sosiale hjelpepakker i tillegg. Igjen et bevis på at vi trakk gull-loddet da vi ble født i Norge. Vi er av de privilegerte i verden.

Det som virkelig var fantastisk å være vitne til, var den fellesskapsfølelsen, den omsorgen for hverandre, dugnadstanken som rådet. Vi fulgte alle anbefalte tiltak for å verne de sårbare gruppene i samfunnet. Jeg ble helt mjuk om hjertet. Overalt var det VI, og ikke MEG.

Så kom påska.

Jammen snakket jeg om et felles krafttak for å hindre spredning av viruset. Ikke få dra på hytta?? Hva?? Nei, nå får det være nok. Dette var helt på trynet! At flere hundre personer kjempet for livet, og noen måtte gi tapt var åpenbart ikke så viktig likevel. Påska gikk jo rakt til blåmånen!! Og menigmann fikk ikke dra på påskefjellet og i slalombakkene eller på afterski!! Det har et hylekor uten sidestykke. Heldigvis stod myndighetenes anbefalinger hele veien gjennom.

Etterhvert begynte smittetallene å gå ned, og stadig færre var og er på intensiven. Landet åpnet sakte men sikkert opp igjen. Det betyr ikke at vi er i mål. Det betyr ikke at vi har bekjempet covid-19. Det betyr at vi kan puste litt ut etter første bølge er over. Puste ut betyr bare at vi må samle krefter, for etter alle solemerker vil det blusse opp igjen. Hvorfor?
Fordi det ble som jeg fryktet mest.

Vi er blitt så nonchalante at vi ikke lengre tar forhåndsregler på samme måte som før. “Det der gikk jo bra! Hvorfor være fanatisk liksom?” Folk begynner dessverre å bli lei, og de begynner å gi litt faen. Det er det som er skummelt. Covid 19 er gammelt nytt, og bekymrer oss ikke så mye lengre. “Det rammet jo ikke oss, bare de andre.”

Jeg har så lyst å reise. Det kribler i hvert fiber i kroppen. Samtidig er jeg klar over at det neppe blir noen reiser på meg, men drømmen er der. Jeg leste på nettet i dag, at grunnen til disse strenge reise anbefalingene fra UD  var politisk fundamentert. Det er så mange som hevder det er en skjult agenda bak reiseanbefalingene. Jeg blir helt svett. Disse konspirasjonsteoriene er helt syke i mine øyne. Er det så vanskelig å skjønne alvoret i situasjonen da?

Er det så vanskelig å skjønne myndighetenes råd om at ALLE fritidsreiser i utgangspunktet bør avlyses?  Det er fordi det blir MANGE flere kontaktpunkt og mulige smittekilder hvis vi reiser rundt i verden, enn om vi er hjemme og omgåes våre naturlige kohorter. Hvis en av oss skulle bli smittet i utlandet, er det sannsynligvis mye større befolkningstetthet og derfor større sjanse for at vi sprer smitten raskere enn i Norge. Ellers i Europa bor folk tett i tett  med mange personer i små boenheter, klart det er større sjanse for smitte. Smittesporing som er kjempeviktig for å begrense spredningen, blir vanskelig dess flere vi har hatt rundt oss. Fortsetter vi derimot å forholde oss til myndighetenes anbefaling, er det lettere å få kontroll over et eventuelt nytt utbrudd.

Men igjen, det er så utrolig mye egoisme ute å går. Når myndighetene gir en anbefaling som ikke behager den enkelte, ja da anklager vi med konspirasjonsteorier av dimmensjoner. Jeg tenker at de som vil reise bare får reise da. Det er de som er ansvarlige for å overholde karantene-bestemmelsene. De som får betale prisen for det. Ikke samfunnet forøvrig.

Slutt bare å skylde på alle andre. Vær ærlig å si rett ut at du gir faen i om du drar med deg smitte hjem og påfører andre det. Du driter egentlig oppi om helsearbeiderne må gå på nye runder med døgnkontinuerlige skift, med stor fare for å selv bli smittet. Ikke gidd å sitt å si at du synes regjeringen opphauser situasjonen. Bare si at du er drittlei hele covid-19, og at du velger å spille russisk rulett med ditt og andres liv, fordi du synes det er din rett. Det har du fortjent. Du har jo gjort ditt i første runde!

Du skjønner, vi vet det er det du mener. Men vi skjønner også at det ikke er politisk korrekt å si det.. La oss bare håpe du slipper å ligge i respirator å tenke gjennom disse tingene..

 

2 kommentarer

2 thoughts on “Det ble som jeg fryktet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.