Hvilken makt har ordene egentlig?
Dersom du tar feil ord i munnen din kan du bli tillagt ideologier og bli oppfattet som nazist, rasist og mobber blant annet. Ordene vi ytrer definerer langt på vei hvem vi er.
Samfunnet har definert en del ord som krenkende. Det å definere andre mennesker ved hudfarge er krenkende. Dog bare hvis man ikke er hvit, for da er det lov. Det å definere noen som tjukke, er også krenkende. Kjønn er krenkende, men det er dog hvis man er mann og har en tittel i tillegg.
Det er altså adjektivene som langt på vei gjør utsagnene krenkende. Derfor har vi besluttet at noen ord er fy, fy!
Da de endret Astrid Lindgrens bøker der Pippis pappa ikke lengre var negerkonge men heller sydhavskonge, ble jeg litt overgitt. Ikke for at ordet neger er besluttet ukorrekt å bruke, men at det skal ha tilbakevirkende kraft. Boka «Pippi går om bord» er tross alt skrevet i 1947! Kunne ikke ikke litteraturen fått stå i fred? Det var tross alt ikke krenkende på den tiden det ble skrevet.
Adjektiv brukes for å beskrive. For små barn er det ofte adjektivene som konkretiserer når de skal forklare hva de mener. De sier den svarte mannen, eller den tjukke dama. Det ligger ikke noe galt i det, de vet ikke annen måte å konkretiserer hva de mener. Så irettesetter vi de. «Det er ikke pent å si sånn!»
Men barnet har ikke fordommer medfødt, det er jo vi som lærer dem at det er stygt å si at noen er svart. Ja da er det jo noe stygt med de mørkhudete også? Det er stygt å si tjukk, og da er det vel stygt å være tjukk?
Er det sånn, at vi gjennom å påpeke at enkelte ord er krenkende, påfører barna fordommer eller lærer vi de faktisk bare at det finnes andre måter å ytre seg på? Er det sånn at vi i vår iver til å lære barna forskjell på rett og galt, faktisk heller påpeker for barna at det er forskjeller og disse er negative?
Sånn går dagene når mamma’n til Vesla tilbringer for mye tid alene hjemme. Det er altså forskjellig man går å spekulerer på.
Så sant som det er sagt!
Her kan jeg også tilføye at en god venn av meg som er mørkhudet, farget, eller hva nå en har ‘lov’ å betegne afrikansk etnisitet i disse dager, faktisk betrakter tabuleggingen av ‘neger’-betegnelsen som fornærmende. Han mener ordet ‘neger, i den skandinaviske betydningen av ordet ene og alene var en betegnelse av hans utseende, og dermed ikke kan sidestilles med sitt amerikanske opphav.
En god refleksjon!