Forfallets faktum

Nå er forfallet et faktum og veldig synlig. Ingen tvil om det. Vanligvis bruker jeg i det minste litt sminke og fikser håret før jeg drar på jobb. Jeg liker å føle meg litt fresh, og har på meg rent pent tøy før jeg drar. Nå ja, det er rent før jeg pusser tenna i det minste. Vi kan si det sånn at utgangspunktet bruker å være ganske greit.

Tre dager på hjemmekontor var alt som skulle til. TRE DAGER!

Ingen sminke, skittent hår, ullester, joggebukse og ullskjorte! Deo og tannpuss er fikset, men that’s it! Selv på en hyttetur dag 3, ville jeg sett mer velstelt ut enn dette. Huden er så gusten og grå at det var bedre med bilde i svart/hvitt. Ingen tvil om at det er total forfall her!

Nei, nå skal jeg ta skjeen i ei anna hand. Dette går ikke! Her sitter jeg å messer til alle om hvor viktig det er å ta vare på seg selv også på hjemmekontor. Viktig å være sosial, selv om det foregår elektronisk. Viktig å freshe seg, selv om det bare er for seg selv eller nærmeste familie. Viktig med fysisk fostring, spesielt nå som vi bare sitter hjemme igjen.

Og hva gjør jeg? Jo, jeg preiker i vei og øser ut av min eminente kunnskap om hvordan vedlikeholde sin psykiske helse i disse dager, men evner ikke å etterleve det selv! Men sier som krabben, dere må gjøre som jeg sier, ikke gjøre som jeg gjør!

I morgen folkens! I morgen skal jeg stasje meg opp, få på ballkjolen, sminken skal legges og håret skal settes opp. Jeg skal dufte som et parfymeri og neglene skal være perfekt lakket.

Nei! Blir aldri å skje! Men i morgen skal jeg dukke opp fra forfallet, nydusjet og med reine klær. Gidder jeg ikke, ja så blir det selfie med sminke-filter. Det duger det også!