Skal si det er mye styr å ha en blogg og styre all berømmelsen altså! Det er ikke bare bare å flyte på livets medgang..

Fra jeg dro fram tastaturet første gang, har det vært en evig dans på roser. Annonse-millionene bare ramlet inn og det var så fullt på kontoen at jeg måtte få meg en ekstra,  å sette mer penger inn på. Selvsagt får jeg bil og reiser sponset. Skulle da bare mangle! Det har vært utfordrende å leve i rampelyset, og jeg har gjort ALT for å holde meg inkognito, og bruker inntil 2-3 timer i uka til å skrive autografer.

Jeg har blogget planmessig i ca 1 mnd av den totale tiden jeg har hatt bloggen. Det var på bakgrunn av idé-skisser, publiserings planer, og planer for annonsering. Alt var liksom greit og planmessig,  men du verden så kjedelig!!!

Det ble en skikkelig struktur fra dag én, men det varte ikke lenge før det ble kjedelig og jeg hadde lyst å skrive om noe annet. Jeg forøkte å holde meg til planene, men ga opp ganske kjapt. Skal jeg ha en blogg, må det være en som speiler det som rører seg i hodet mitt der og da. Annonser er det minimalt av, for jeg er definitivt ingen selger, og det er ikke så mye jeg synes jeg kan si eller mene noe om. Men jeg går all in når det er noe jeg virkelig har sansen for!

Det jeg skal frem til er at jeg overhode ikke blogger for ære og berømmelse eller millioner på bok. Jeg blogger fordi jeg synes det er gøy! De store inntektene glimter med sitt fravær, men det lever jeg fint med. Jeg vet det spekuleres veldig om mitt motiv for å holde på med dette, for det må vel være million-inntektene? Det er så enkelt at dette er min hobby! Enkelte ganger er innleggene preget av det som skjer her og nå, andre ganger samfunns-ytringer eller rett og slett mine grublerier.

Det som er helt klart, er at jeg ikke skriver for at jeg blir bedt om det, eller at jeg unngår tema for at noen blir støtt av det. Det betyr at dette er MIN blogg med mitt innehold.

Så hvorfor denne oppklaringen?

Det kan synes som noen tenker de har innflytelse på hvordan bloggen min skal drives og hva som skal skrives, men så lenge som de ikke er invitert som gjestebloggere så har de ingenting de skulle sagt. De som det refereres til i innlegg, er enten offentlige personer, eller det er innhentet tillatelse på forhånd. Er det andre som føler seg truffet, må de gå i seg selv og spørre hvorfor de tenker at innlegget var ment om dem.
Riktignok blir slike innlegg som dette veldig generell, fordi enkelte ønsker å rette kritikk via andre når jeg ikke responderer på det som kommer rett til meg, men grunnen til at jeg ikke responderer er at jeg ikke synes kritikken er velbegrunnet eller direkte usaklig.

Så! La meg få velte meg i rikdom og berømmelse i fred! Jeg har en blogg å skrive!

 

 

Hvis man gjør noe galt, har de fleste av oss en iboende redsel for konsekvensene. La oss si man kjører over et lyskryss på taxi-gult, også blir det rødt. De fleste er ikke mye høy i hatten da, siden man har brutt loven og vet det kunne fått alvorlige konsekvenser. Dersom man ikke hverken forårsaker en ulykke eller får bot,  kjører man beskjemmet videre og lover seg selv å gjøre det bedre neste gang.

I dag var det min tur. Jeg kjente meg som en hardbarket kriminell, og det var en skikkelig ekkel følelse.

Vesla og jeg ville ha en koselig frokost sammen, og knekkebrød med ost skulle byttes ut med ferske rundstykker meg masse godt pålegg. Altså, mor måtte opp på butikken for å kjøpe rundstykker.

Jeg tok bare ei jakke over pysjen, og hoppet i bilen. Selv om min vakre outfit var en kriminalitet i seg selv, var ikke det mer enn at jeg ble litt lattermild. Hvem bryr seg om det liksom? Pysj i butikken er på en måte helt innafor på lørdags morgen.

Jeg hoppet målrettet ut av bilen og inn i butikken, spritet hendene og bråstoppet! Hvor i all verden var munnbindet mitt? Selv om det ikke er påbudt med munnbind her oppe lengre, er det fortsatt anbefalt.

Jeg gikk tilbake til bilen for å hente et nytt, men det var fritt!! Jeg hadde glemt å fylle på med flere.
Hodet gikk på høygir. Hva nå? Skulle jeg snike meg inn på butikken eller kjøre hjem etter flere munnbind?

Etter rådslagning med meg selv, vurderte jeg meg som sikker til å løpe inn å røske med meg det jeg trengte til den gode frokosten. Jeg har jo tross alt fått 1. stikk! Hvor galt kunne det være?

Herlighet så flaut! Det var BARE jeg som ikke hadde munnbind! Rundt meg hadde faktisk alle andre kunder og betjeningen sikret seg. Men ikke meg! Det føltes som alle så skeptisk og anklagende mot meg. Nå kan det riktignok skyldes like mye at jeg hadde pysjbuksa på også.
Et tidels sekund vurderte jeg å snu og dra hjem, men fant ut at verre enn dette kunne det vel ikke bli. Fadesen var et faktum. Jeg formelig løp gjennom butikken og fikk meg meg det jeg trengte og rett i kassa for å betale. Han i kasse smilte bare, men svarte ikke da jeg beklaget at jeg ikke hadde munnbind, og sa jeg følte meg som en kriminell mens jeg smøyg meg rundt mellom reolene på butikken.

Vel inne i bilen pustet jeg lettet ut! Jeg hadde ikke fått noen skjennepreken for at jeg ikke hadde munnbind på meg i det minste!

Men hvor lenge var Eva i Paradis?

 

 

I dag har himmelen åpnet alle slusene, og det bøtter ned regn. Påska er over halvveis, men den nytes fullt ut. Vesla og jeg dro fra hytta i går, etter en uke i utlendighet. Det har vært deilige dager, men sannelig godt å komme hjem også.

Borte bra, men hjemme best!


Det beste med å komme hjem var å få dusjet og ikke minst å få på seg reine klær. Etterpå dro vi til storesøster å hadde påskeegg-jakt! Etter litt rebuser og oppgaver var mysteriet om eggene løst og funnet. Da var det bare å nyte resten av dagen til fulle!!

Vi kunne strengt tatt hatt en dag på sofaen siden vi har vært ute hver dag, men det går ikke. Vi må på tur i dag også. Dog blir det bare en kort tur i nærområdet.

Været er ingen hindring. Finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær!

 

Da erklærer vi påska for offisielt i gang! Skjærtorsdag og det bøtter ned med regn utenfor dørene. Godt vi har vært ute alle de andre dagene, og kan nyte en innedag.

Vi har pynta..

Vi har løst krimgåter.. Det skal sies at jeg ikke klarte de jeg prøvde meg på, altså ikke noen potensiell etterforsker eller morder.

Vesla har hatt påske-rebus, og klarte heldigvis å løse den, for den ga løsningen til hvor påskeharen hadde lagt påskeegget! Det skal sies at håpefulle måtte bruke hjelpemiddel for å løse oppgavene. Da var det godt å ha «ring en venn». Storesøster og lille-storebror ga god bistand.

Påska er i gang, og selv om vi ikke er så mange sammen som vanlig, holder vi tradisjonene i hevd. 🐣

 

Da er det avgjort.

I går gikk de siste avtalene i boks, og nå blir det vei i vellinga. Vesla og jeg skal flytte!

Det begynte med at far fortalte om et lite bruk som skulle selges på hjemplassen sin, og minnene om alle historiene og barndoms somre kom frem fra glemselen. Det var som om det var ment for oss. Et lite hus, og en liten fjøs i god stand. Passelig til å ha litt sauer og kanskje noen høner. Tilhørende er også noen jorder og litt grønnsaks åkere. Det tilhører også en liten båt som kan brukes i skjærgården. Vi skal bli selvforsynte på grønnsaker og fisk!

Bymusa skal bli til skogsmus!
På øya er det to fastboende, men det er endel flere i feriene. Med Vesla og meg, blir vi fire! Vi dobler altså befolkningstallet når vi kommer.

Det tok litt tid å få på plass hjemmeskole til Vesla, men nå er fagplanene avklart og godkjent. Jeg skal ha permisjon 70% fra jobben, og jobbe 30% på hjemmekontor. Det er innvilget for ett år. Jeg skal drive blogg på heltid, og har laget er fremdriftsplan for å få dette utviklet.

Det å bo på ei øy med bare 4 mennesker blir et eventyr! Med dårlig båtforbindelse blir det lite reising på oss, men nå skal eventyret starte!

Vesla skal trene håndball og dans via teams, og hun ser ikke mørkt på noen ting! Vi er klar og vi gleder oss. Ett år med selvrealisering i denne tiden passer perfekt til oss!

Vi drar på Lopphavet, og flytter ut på Loppa! Mamma’n til Vesla skal bli sauebonde!

Seriøst! Anno 2021 må man altså fortsatt ta opp kamper jeg faktisk trodde vi var ferdig med. Søppel! Så skuffet man kan bli av mennesker altså!

I dag skulle vi ned i fjæra og få med oss litt kultur via en digital vandring. Det ble nedtur! Det var søppel overalt på hele området. Åpenbart noen som hadde feiret en bursdag, for det lå endel ballong-lik flere steder.

Jeg synes det er fint å ta feiringer ute i det fri, men det bør være en selvfølge at man forlater plassen i samme stand eller bedre enn slik man finner den. Så var ikke greia her. Her var det søppel overalt!

 

 

 

 

 

 

Det er flott hvis man slipper slike syn! Vi tenkte vi skulle rydde, men hadde ikke pose med oss. Ikke var det noen søppelboks på området heller. Det er nok en medvirkende årsak til at søpla flyter. Helt klart at jeg ble litt sur, ingen vits å nekte på det. Hvor vanskelig kan det være å ta med seg søpla hjem igjen? Hvor lat og giddaløs kan man egentlig være?

Resten av turen var fin og vi fikk ei snill stund ute.

Hjemmekontor på hytta var litt mer utfordrende enn jeg hadde trodd. Nettet ble mer ustabilt, og jeg ble mer grinete. Da var det godt å ha en tur å se frem til etterpå.

I går var vi på oppdagelsesferd. Snupsi, meg og den lille pelsklingen. Det ble nok en fin tur. Bare for oss å nyte selv om ikke været var optimalt.

Vi fant noen gruve-innganger og andre mur-ruiner etter   gammel gruvedrift. Det er så morsomt å undersøke ukjente plasser, men med varselsskilt overalt gikk vi med andakt.

Da vi kom tilbake til bilen bestemte vi oss for å kjøre til nærmeste tettsted. Snupsi trengte flere truser, for hun blir på hytta litt lengre enn først beregnet. Hun var åpen for alle slags truser utenom hipsters eller boxere. De krøller deg under thightsene. Skal si skrittelleren fikk jobbe, for de trusene skulle vi få leite lenge etter.

Vi konstaterte at det eneste vi fant var boxershorts i dagligvare butikkene. Snupsi var lei, og jeg var sliten i beina, og jeg var klar for å gi opp og mumlet surt at jeg lurte litt på hva de gjør på denne plassen hvis de trenger undertøy og ikke vil bruke boxere?

Snupsi bjeffet iltert at de nok gikk commando hele gjengen! Akkurat da gikk det noen godt voksne fruer forbi, og jeg hadde litt problemer med å undertrykke et aldri så lite knis i det jeg fikk uanstendige bilder i hodet, av voksne damer i stor-blomstrede kjoler og lange kåper, vandrende commando på butikkene. Ja, om jeg prøvde å se for meg  disse ferme og frodige damene i boxer, så ble jeg ikke mindre lattermild av det

Vi ble tipset om en annen butikk, og vi dro dit. Der fikk Snupsi noen truser som hun godtok under tvil, men hvis hun ikke vil ha de, får hun bare gå commando hun også!

God påske, og sett pris på trusa di!

 

 

Å være hos mor og far er bestandig hyggelig. Nå ja,  etter de siste dagene er jeg ikke riktig sikker lengre.

I mai blir jeg 50 år, og det gledes. Mor og far har brukt dagene på å spørre hva jeg ønsker meg i gave. De vil at 50 års gaven skal være noe spesielt. Smykker bruker jeg minimalt av, og vanlig klokke bruker jeg ikke. Vi diskuterte kunst trykk men jeg har ingen steder å henge det. Eneste jeg kom på, er at jeg ønsker meg ny aktivitets klokke.

Far var ikke videre imponert og mente jeg burde tenke meg om, for det skulle være en gave jeg skulle ha lenge, minst ett år. Vi diskuterte nytteverdi og levetid på klokka, men far var fortsatt ikke spesielt imponert.

Jeg syntes jeg var litt små-morsom da jeg sa at da var det bare en eneste annen ting jeg ønsket meg. En mann! Pappa bare så overbærende på meg og sa tørt: «Heidi! Æ sa jo at gaven skulle vare i hvertfall ett år!

Ja… Hva skal man si da?

 

For en dag!

Palmesøndag uten å savne palmesus et lite sekund. Hvem trenger vel palmesus når Nord-Norge bader i sol? Finnes ikke noe vakrere. Jeg elsker det!

 

Første dagen i påska, og vi kom oss ut på tur i et nydelig påskevær. Vi var på den Glömda Staden, som blir beskrevet som følgende av Skulpturlandskap Nordland:

Den glömda staden er et ikke-sted, en scene bygget for noe som kunne ha hendt, men nå er den tom og venter på sin framtid. Grunnidéen i denne konstruksjonen synes å være dens tidsparadokser. Steinen, som det urgamle materiale, formes til noe som ligner både en ruin og grunnstrukturen i et bygg. Ruinen som begrep avspeiler en av romantikkens grunntanker om å kunne oppleve tid og rom i et kort øyeblikk av intuitiv klarhet.


Hver påske har vi fast utfart hit, uavhengig av vær og vind. Er det ille kan man sette seg i ly av stein konstruksjonene, men er været som i dag, ja da nyter vi bare sola. Snupsi laget bål, Vesla hoppet som ei fjell-geit, og jeg slikket sol mellom ved-sankingen. Vi hadde med den lille firbeinte pelsklingen, og han fikk boltre seg uten bånd. Total nytelse rett og slett.

Det er slike dager man bare kjenner at det er godt å være til. Vi fikk tid til de gode samtalene, lek og moro. Selvsagt ville jentene ha bilder, og mor måtte være fotograf.

Her snakker vi om fantastisk bakteppe å ta bilder til. Selv den verste fotograf får til å ta fine bilder når det er så nydelig som her. Helt klart at vi kommer til å få ei fin påske. Den har allerede levert.

Fredag ankom Vesla og meg Villa Caos, sammen med mor og far. Her skal vi tilbringe de neste dagene, og kose oss med favoritt-menneskene våre.

De har akkurat hatt 60 års bryllupsdag. Det er helt fantastisk at disse to har hatt et langt og fint samliv sammen i 60 år!

Vesla og meg har altså tjuvstartet på påska. Det er bare helt herlig. Fred og ro, og IKKE hjemme. Snupsi kom overraskende etter i dag, det var lykke.

Været har vært upåklagelig og vi fikk oss en flott tur ut.

Det er på slike dager man skjønner hvor godt man har det. Hytta bjudar på, og vi bare nyter. Stille uke skal mor jobbe, men hjemmekontor kan jeg like gjerne ha på hytta som hjemme, så her blir vi inntil videre. Selv om det blir rart med bare oss samlet, skal vi kose oss masse!