Når livet byr på utfordringer
Categories Blogg, Fotball-supporter (Heia Glimt), Hverdagsliv, Mellommenneskelige relasjonerLivet kan være så utrolig utfordrende i perioder. Det er så man kan undre seg på hvorfor enkelte får så utrolig tunge bører å bære i forhold til andre. Det er liksom ikke rettferdig fordelt på noen måter. På ene siden har man noen som alltid lykkes, og på andre siden får andre levert den tyngste baggasjen å dra med seg gjennom livet.
Tro om dette er skjebnebestemt eller om det er noe vi kan påvirke? Nå tror jeg ikke at skjebnen bestemmer om noen skal bli syke eller ikke, eller at hendelser forårsaker sykdom. Det skyldes genetikk, smitte, livsstil eller ulykker. Men er det flaks at du fødes i en velfungerende familie, eller er det skjebnen som gjør at du fikk drømmejobben, eller at du møtte bestevennen din første gang? Er det noen som sitter «der oppe» og drar i noen tråder som en playmaker?
Da jeg omsider bestemte meg for å fortsette utdannelsen min, etter å ha blitt mamma til to fine smårollinger, var jeg innom studiestedet for å ordne noen småting i forkant. Der havnet jeg på et forstudie som ikke inngikk i mitt studieløp ved et uhell. Det forstudie var økonomi, og det jeg absolutt ikke skulle gå. Det var vel neppe videre veloverveid, men etter noen dager var jeg økonomistudent. Var det skjebnen som var på ferdet, eller var det et kvalifisert lykketreff at jeg gikk inn på det forkurset?
Nevropsykologien mener «tanker er resultat av ubevisste fysiske prosesser i hjernen som blir påvirket av en mengde impulser fra omgivelsene og andre forhold som vi ikke kan kontrollere.» determinisme er læren om at alt det som skjer er strengt årsaksbestemt. Altså skulle jeg havne på det forkurset. Det var forutbestemt, og ikke en impuls fra min side.
Jeg tror enhver langt på vei er sin egen lykkessmed heller enn på skjebnen. Aristoteles var enig med meg i det. Han mente mennesket fikk det best ved å strebe etter å realisere sine egne muligheter på best mulig måte. Det er ikke alt et menneske kan styre selv, men jeg tror på fri vilje. Jeg tror ikke det var livet som førte meg inn dørene på forelesnings salen. Det var en impuls fra egne tanker og frie vilje.
Jeg tror derfor at å tenke at noen er mer uheldig enn andre i livet, mer er en trøst enn et faktum. Det vil alltid være parametre man ikke kan styre selv, men man kan langt på vei gjøre seg opp meninger om hva man skal gjøre ut fra disse. Noen ganger føles det som valg mellom suksess eller fiasko, andre ganger mellom pest eller kolera, men det er et valg. Jeg har ikke noe entydig svar på hva som er mer rett eller feil, men jeg velger å se på glasset som halv fullt og tro jeg kan påvirke livet mitt til å bli det beste for meg selv.
Det er søndag, og jeg har sånt å tenke på. Sånn mellom, krig, fred og politikk og sånt! Til dere andre ønsker jeg en nydelig søndag videre, og måtte dagen bli Glimt-gul og krones med gull! 💛💛💛
Sett over ett, anser jeg faktisk ren flaks/uflaks for den viktigste faktoren.. Greit nok at den frie vilje/valgene en tar har hakket mer å si for hvor vi ender opp i livet på denne knøttlille lokaliteten hvor vi holder hus enn på planeten forøvrig. Vi er unektelig født med et privilegie i hht muligheten til i vesentlig grad å få være vår egen lykkes smed. Men vi skal virkelig ikke langt avsted før en finner de som er født inn i forhold som praktisk talt umuliggjør det vi definesres som å lykkes i livet. Om en f.eks tenker seg en som er født inn i New-Yorks ghettostrøk, så er h*n heldig om h*n får fullføre high-school før h*n må ut i jobb for å brødfø familien, da den enslige moren er fullstendig skakkjørt etter å ha jobbet 11 t daglig, 6 dgr pr uke, fordelt på 3 jobber igjennom hele sitt voksne liv. Enda verre blir det jo om en ser til Afrika, India, Latin-Amerika, store deler av Asia… – Altså mesteparten av verden..
At vi er privilegert er ingen tvil, og det er flaks, men hva vi gjør med mulighetene.. Nuvel, skjebnen tror jeg ikke på..