En tre-i-en søndag

Categories Blogg, Hverdagsliv, Vesla og Snuppa

Å vokse opp på -70 og -80 tallet med mamma og pappa som hadde en høy grad av deltakelse i livet ditt, var mer uvanlig enn vanlig. På mange måter må jeg bare innrømme at jeg var et privilegert barn, med foreldre som fulgte opp både skolegang og fritid, og som åpnet dørene hjemme for alle ungdommer så lenge vi oppførte oss ordentlig. Jeg vet jeg har vært heldig med oppveksten hos disse to vakre menneskene, og det tror jeg nok søstrene mine også er enige i. Det betyr ikke at vi var noen englebarn, for vi ga nok både mor og far mer enn ett grått hår opp gjennom årene, men selv om vi gjorde både dumme og uoverveide valg visste vi at vi hadde to sterke mennesker som hadde ryggen vår til enhver tid.

I dag er det farsdag, og jeg er en av de som gjerne hyller pappaen min og synes han fortjener mer enn bare én dag! Mamma og pappa skulle fått mors- og farsdag hver eneste dag for min del.
Vesla og meg dro for å feire familieoverhode, og der ble vi servert kaffe og kake. Det var ei snill stund, men vi kunne ikke bli så lenge.

Vesla og jeg holder på å fikse opp rommet hennes, så vi måtte tilbake til arbeidsleiren. Nå skal det bli skikkelig ungdomsrom på henne, men da må hun også hjelpe til. Ja, til barnearbeid! Jeg har tatt av lister og revet tapet, mens Vesla har stått for malingen.
Vi har fått tid til de gode samtalene og litt latter mens vi har holdt på sammen. Rart at det som egentlig er et ork straks blir en hyggelig greie når man gjør det sammen?

Jeg har kjøpt inn malerkoster! Jeg lover! Da Vesla var ferdig med første strøket hadde hun like mye maling på seg selv som på veggen! Ansikt, T-skjorte og bukse! Overalt! Jeg fikk meg en liten latter om ikke annet, men sånn var det sikkert også da jeg malte første gangen.

Så nå er det bare å vente på at første strøket tørker, og det tar nok noen timer. Da blir det sports-søndag. Vi skal kose oss med Glimt-kampen! Vesla laget seg en liten kopp kakao mens hun ventet. Det var nesten så jeg fikk lyst på en jeg også..

Denne søndagen har bydd på alt fra familietid, arbeidsleir og sportssøndag. Tre-i-en! Så nå kan resten av kvelden brukes på avslapping og me-time! God søndag rundt om 🌼🌼🌼

Last Updated:

Eie eller leie?

Categories Blogg, Galskap satt i system

Er det innafor å kjøpe leilighet når jeg allerede har en enebolig som definitivt burde duge for Vesla og meg?

Jeg spør fordi jeg vet boiligsituasjonen i Norge og verden forøvrig har hatt en negativ utvikling. Det er stadig vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet med mindre man har sikkerhet i annen bolig fra før av. Det betyr at mange aldri får muligheten til å kjøpe egen bolig i hele tatt.

På en annen side er det også sånn at utbygger av et leilighetskompleks er avhengig av å få solgt et visst antall boenheter før spaden settes i jorda, og da er det mange firma som kjøper boenhetene opp leiligheter som en investering og for at byggeprosjektet i hele tatt skal gjennomføres. Selvsagt regner de med at de får en gevinst av salget etterpå. Bolig blir i dag regnet som mer som et investeringsobjekt og en vare,  heller enn en rettighet.
Det er flere interesseorganisasjoner som jobber for å sikre at et visst antall av nye boliger skal omfattes av lov mot kommersiell virksomhet, slik at man har en del boliger hvor prisnivået bevisst holdes nede.

Annonsørinnhold
Lag mat ute- her er utstyret du trenger
Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Men jeg vil altså kjøpe bolig nummer to.

Tanken har svirret i bakhodet mitt en stund. Jeg har tenkt at det kan være en fin investering for fremtiden, og jeg så for meg at den kunne vært brukt til utleie. Sikre litt ekstra inntekt på mine gamle dager. Så snudde det helt..

Det har siste ukers utvikling på hjemmefronten vist meg at ikke er bærekraftig. Skal jeg kjøpe leilighet nå, er det ikke for utleie men en liten time-out-hybel for mamma’n. Et krypinn med aldersgrense over «men-gi-deg-med-det-gnålet-alderen». En aldersgrense som gir mor ørens fred. Der skal jeg ha bøker og godteri i an mass! Bare ligge på sofaen på lading og få åndelig føde mens jeg stapper i meg snop. Klærne og sminken min skal være der. De skal aldri være brukt av jenter under «men-gi-deg-med-det-gnålet-alderen» Og vin! Masse vin! Der skal det være påbudt med et glass vin om dagen for å være der. Det skal florere av junkfood, telefonladere og øreplugger. Alt som ellers bruker å mangler. Kanskje det burde vært åpning for besøk av «Mr. I’m going to swipe your feet away with løøøv!» av og til. Men ikke for ofte, og i såfall ikke før jeg hadde fått opp skiltet med «Max 2 timer parkering!» utenfor huset!

Jeg vet at menn som kommer i 40 års krisen kjøper motorsykkel og jakter på sin tapte ungdom, og jeg er nesten der jeg også, bare at jeg vil ha en leilighet blottet for krav og forpliktelser. Det er kanskje ikke helt innafor å kjøpe bolig nummer to på slike premisser, men det er lov å dagdrømme om det..

From another point of view

Categories Vesla og Snuppa

Åh nei! Nå er det på’n igjen! Jeg klarer bare ikke å stå opp når hun er så forbanna. Hun er jo direkte ustabil. Jeg ligger litt til, så kanskje hun drar før jeg kommer ned. det er lov å håpe!

Hun gnager og gnager og gnager! Hele tiden hører jeg henne. Aldri et øyeblikks stillhet om morgenen. Hun kan spørre om så mye på en gang, og jeg rekker ikke å svare mellom spørsmålene. “Har du gjort leksene? Har du lest til prøven? Har du pakket sakene dine? Har du noen planer i dag?”

Formaningene da! De er det himla mange av. “Husk å ta med skolemat! Husk å finne frem vintersko! Hvis du sykler får du bruke hjelm! Du må lufte hundene før du drar! Og for guds skyld kom deg nå opp av den jæ… senga!” Det forundrer meg stort at hun klarer å trekke pusten mellom alt som kommer ut av munnen på henne. Det føles ut som en mitraljøse som smeller i ørene mine. Blir hun aldri stille?

Annonsørinnhold
Lag mat ute- her er utstyret du trenger
Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Også er det alle anklagene 24/7. Hun har alltid noe å klage på, uansett hvor mye jeg prøver. “Du skulle jo vaske rommet ditt? Hvorfor vasket du ikke benken etter at du bakte i går?”  Men for pokker! Jeg overrasket henne med kake! Kan hun ikke heller være glad for det? Og rommet mitt er jo mitt. Jeg ble trukket ukelønn for at det ikke er ferdig, så da er det vel mitt problem at det er rotete, ikke hennes. “Hvorfor hengte du ikke opp klærne som du lovte?” Det var jo ikke jeg som lovte det, det var jo hun som kommanderte meg! Det er hun flink til. Å kommandere mener jeg.

Å bo med ei mor som er blid den ene dagen og sur den andre dagen er en sann prøvelse. Akkurat som ikke hun utsetter ting å gjøre hjemme? Akkurat som ikke hun roter? Hvis jeg protesterer klikker hun internasjonalt! «Du har to ører og en munn, det betyr at du skal lytte mer enn du prater!» Joda, men det betyr også at jeg må høre på alt gnålet fra henne dobbelt så mye form jeg klarer å forsvare meg.

Det beste er å bare ligge her litt lengre. Hente seg litt inn før jeg går ned å møter stor-dragen. Jeg regner med at jeg får klar melding om inndradde privilegier og en tirade om konsekvenser for dårlige valg. Greit at hun skal ha orden og struktur, men må hun ha det klokka sju om morgenen? Kan hun ikke ta det på ettermiddagen heller? Neida, klokka sju er dragen i henne våken, og det går ut over alle i huset. Da er det kjipt å være den eneste som bor med henne!

Så her kommer det: Pent brukt gretten mor gis bort til høystbydende! Du får henne for 2,50 og en gammel tyggis!

Hilsen Vesla, sett på med mammaens øyne.

Last Updated:

Når mor skal kjøre sunn livsstil

Categories Blogg, Galskap satt i system

Er det mulig å være så utrolig teit? Jeg vet faktisk ikke om jeg skal le eller gråte akkurat nå! Jeg kan se, og jeg kan lese, likevel skulle man slett ikke tro det!

For ett år siden skulle jeg prøve meg på en pulver diett. Det gikk jo som det måtte gå, og etter en dag var det over. Det der skulle ikke jeg spise. Jeg skulle ha mat! Dietten bestod av pulver, noe kli-greier og omega 3 på flaske, eller som vi sier; Tran! Etter en stund gikk det meste i søpla, men jeg beholdt omegaen.

Alderen har forøvrig innhentet meg meg også, og jeg har innsett at jeg ikke kommer til å leve evig. Men jeg har tenkt å leve lenge. Det betyr at jeg pakker i meg alskens vitaminer og antioksidanter som skal gi evig liv. Noe sier meg at det er en tapt kamp, men jeg går all in likevel. Man kan komme langt med trua.

Hver morgen pakker jeg altså i meg et helt alfabet av vitaminer, magnesium og jern. Og den berømte tran-slurken. Det jeg glemte å fortelle er at jeg vanligvis ikke kan fordra tran, men denne her var ikke så ille. Den hadde en mild sitronsmak, og smakte altså ikke så aller verst. Alt godt har dog en ende, og flaska nærmer seg tom. Bare å bestille ny. Jeg vil jo fortsatt leve lenge!

Jeg fant frem flaska for å skrive ned hva den heter slik at jeg var sikker på at den jeg bestilte var den rette. Jeg hentet brillene for å se nærmere på den….

Dette var overhode ikke tran, men olje!

De siste ukene har jeg altså ikke tatt ei skje med livgivende væske,  men smakstilsetning for salat! Riktignok med omega 3, men fortsatt ikke tran. Jeg har drukket rein matolje! Det er så jeg kjenner magen slå kollbøtte bare ved tanken. Helt ille er det likevel ikke, jeg har i det minste fått i meg omega 3!

Last Updated:

Ikke alle mandager er blåmandager

Categories Blogg, Hverdagsliv

Måpende ble jeg stående å holde pusten! Våget tett og slett ikke puste. Våget knapt å blunke i redsel for at synet skulle forsvinne. Stod bare å skuet på det utrolige synet, og kunne nesten ikke tro mine egne øyne. Klokka var 06.00 og Vesla kom nydusjet ut fra badet, blid som ei lerke! Det var rett og slett helt magisk!

Hun hadde frokost-avtale med venninnen, så da var det ikke snakk om å være morgengretten. Hun skravlet lystig om alt og ingenting mens hun i full fart fikk hun på seg tøy, pakket sekken og strøk på dør. Du snakker om! Det var en fin morgen. Ikke noe problem å være tenåringsmor på sånne dager.

Egentlig er det faktisk ikke så verst å være Heidi heller på sånne dager. Jeg fikk god tid i dusjen, og tid til å fikse alt jeg skulle før jeg også måtte stryke på dør.

Nå er jeg klar for ei ny uke, og tar jeg ikke feil blir det nok litt rock n’ roll også. Sånn er det når man skal være med på den karusellen som heter livet. Den snurrer litt fort noen ganger, og da er det bare å holde seg godt fast slik at man ikke får en krasj-landing og et noe ublidt møte med moder jord.
Siden jeg har satt sjøbein på karusellen, går det helst bra, og man skal jo tross alt kjenne at man lever!

God mandag til alle der ute!

Last Updated:

Det har vært litt av ei tid!

Categories Blogg, Fotball-supporter (Heia Glimt), Hverdagsliv

Søndagsmorgen i ei kosehelg er ikke å forakte. Det har vært helga hvor det har vært litt av alt. Litt sosialt, litt familietid, litt spenning og masse kos. I hele tatt veldig innholdsrik så langt.

Denne uka har det vært mange aktiviteter utenfor det vanlige. Halloween og møter på skolen i tillegg til at jeg har jobbet en del med et prosjekt på jobben.

Vesla hadde også konsert med musikkskolen i uka som var. Det var kun elever fra sang og piano som deltok, og det var så mange flinke elever. Fler enn en gang ble jeg mjuk om hjertet. Da Vesla fremførte sin sang, kjente jeg godt at mamma-hjertet svulmet av stolthet, og måtte nok svelge den berømte klumpen i halsen.

Annonsørinnhold
Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler
Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Etter konserten bar det hjem for å se Glimt-kampen. Det gikk ikke veien denne gangen, og de tapte for et bedre PSV. Shit happends, og nå er det Conference League som gjelder.

Vesla var på overnatting i natt, så da var det rom for at mamma’n fikk litt egentid med sosial trening. Det blei ei fin stund for mamma’n, men resulterte i en trøtt morgen. Hva er vel bedre enn å se Kompani Lauritzen da? Jeg blir så imponert over disse ungdommene som overvinner seg selv gang på gang. Det er så fint å se reaksjonene når de oppnår mestring. Noen jubler og noen gråter, men felles er den stoltheten alle føler etterpå. Ikke rart en litt mjuk mamma må ha Kleenex for å se på.

Om uka som har vært var slitsom, blir det ikke mindre hektisk i uka som kommer. Jeg har lagt en logistikk-plan for gjennomføring, men det er en del dobbelt-bookinger som må ryddes opp i slik at jeg har en reell sjanse til gjennomføring. Denne uka er det ikke spesielt mye rom for uforutsette ting som kan dukke opp. God planlegging kan forebygge masse, bare å holde hodet skjerpet!

Vesla har ikke noe mindre hektisk uke foran seg. I tillegg til alle fritidsaktivitetene må hun til tannlege og kjeveortoped som gjør at hun må ha fri fra skolen og ta masse buss i mellom stedene, en ordning som gjør meg kjempe irritert. Jeg var sterkt i mot da de la ned tannklinikken her på stede, og jeg er ikke mindre i mot det nå. Det er jo ungene som blir skadelidende, men det driter vel politikerne i as always!

Nå vel, planene er lagt og det er med erkjennelse om at det blir en uke som er noe krevende, men ikke uoverkommelig. Vesla og meg er disiplinerte når vi må, og denne uka må vi, men før vi tar fatt på den skal resten av helga nytes max med god mat og en spennende fotballkamp som er viktig for om vi klarer sølvet. Nå gjelder det!

Fortsatt god helg, og heia Glimt 💛

Mor rømmer huset!

Categories Blogg, Vesla og Snuppa

Det er unektelig ei ny æra i hjemmet akkurat nå. Vesla vokser til så fort, og trekker mer og mer ut med venner. Hun blir mer reflektert, og i det blir hun mye mer kritisk til det jeg forteller henne. Hun har forstått at jeg ikke besitter den absolutte sannhet og alle svar. Jeg er kastet ned fra min høye hest. I hele tatt har dette medført at håpefulle er kritisk til det meste jeg sier. Gode råd fra meg ansees som reint vas fra håpefulles side. Mamma er åpenbart ikke den store helten lengre.

Nå har jeg jo fire andre som har gått den veien før henne, så det var i høyeste grad forventet at det skulle komme, men det er litt rart når siste er blitt så stor liksom. Jeg har jo ingen som ser på meg med nesegrus beyndring lengre. Uansett, de fire andre vokste opp og fant ut at mammaen faktisk ikke er så aller verst, og spør fortsatt etter råd, så Vesla kommer nok tilbake hun også.

Nå kunne man jo trodd at denne mammaen ville blitt litt vemodig og melankolsk over utviklingen, men jeg blir stolt. Stolt over å ha oppdratt en datter som stiller kritiske spørsmål til det meste, og reflekterer og kverulerer på svarene hun får. I tillegg virker det som hun har forstått at hun må argumentere saklig for sine saker og ikke flyge opp i et vanvidd når hun blir motsagt. Selv om det skjer det også av og til.

Stolt eller ikke stolt, jeg har begynt å rømme huset! Håpefulle har arvet samme “gode” lynnet som jeg hadde på hennes alder. Da er det best å trippe stille på tå når krutt-tønna forlater senga om morgenen, og for all del ikke møte blikket hennes den første timen. Gjør du det blir øynene hennes røde, hornene vokser ut og huggtennene kommer til synet. Det blir ikke noe bedre av at det samme skjer med husets overhode. Tidvis står vi der i stillingskrig en stund før det kuliminerer i en vill krangel. Som to olme okser. Nei, det orker jeg ikke, så da tar jeg en tidligere buss på jobb. Det er ikke så verst faktisk. Sitte i ro og fred og bare nyte litt god musikk på øret og kjenne at den nye dagen blir bedre og bedre. Alt er fredelig, til og med nede i byen. Å rømme huset er slett ikke det verste man kan gjøre på morgenkvisten, da slipper alle faretruende høyt blodtrykk og ei illsint frøken på SMS resten av dagen.

 

Hallo! Vin?

Categories Blogg, Galskap satt i system

I går var det dramatisk på jobb. En kollega ble tatt av dage. Det var et kaldblodig mord, med kniv og dryppende blod. Skikkelig guffent! Jeg ble til og med fersket midt i ugjerningen. Det var beint frem litt skummelt!

Det var altså tid  for litt Halloween-feiring på kontoret!

Annonsørinnhold
Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler
Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Det er fint å ha litt adspredelse i arbeidshverdagen, og det er ikke så ofte vi har ikke tid til så mye sånt. Derfor er det ekstra morsomt når vi først slår til.

Det var ikke bare på jobben det ble feiret Halloween. Vesla hadde arrangement for de minste, i regi av konfirmasjonstiden, så jeg var alene hjemme. Altså var det jeg som måtte løpe i skytteltrafikk til døren og dele ut litt godis.


Det var mange små, skumle gjester som kom innom, og jeg ble mjuk om hjertet over hvor høflig og koselig alle ungene var. Alle som en takket veldig for godteriene de fikk.

Jeg skal feire jeg også, men ikke med godteri. Jeg skal feire med litt vin hjemme til helga,  og når glasset er tomt , skal jeg tusle rundt i nabolaget med det, og stikke innom her og der og rope: «Hallo! Vin?» Det tror jeg kan bli en fin kveld, så det ser jeg frem til.