Er det mulig å være så utrolig teit? Jeg vet faktisk ikke om jeg skal le eller gråte akkurat nå! Jeg kan se, og jeg kan lese, likevel skulle man slett ikke tro det!
For ett år siden skulle jeg prøve meg på en pulver diett. Det gikk jo som det måtte gå, og etter en dag var det over. Det der skulle ikke jeg spise. Jeg skulle ha mat! Dietten bestod av pulver, noe kli-greier og omega 3 på flaske, eller som vi sier; Tran! Etter en stund gikk det meste i søpla, men jeg beholdt omegaen.
Alderen har forøvrig innhentet meg meg også, og jeg har innsett at jeg ikke kommer til å leve evig. Men jeg har tenkt å leve lenge. Det betyr at jeg pakker i meg alskens vitaminer og antioksidanter som skal gi evig liv. Noe sier meg at det er en tapt kamp, men jeg går all in likevel. Man kan komme langt med trua.
Hver morgen pakker jeg altså i meg et helt alfabet av vitaminer, magnesium og jern. Og den berømte tran-slurken. Det jeg glemte å fortelle er at jeg vanligvis ikke kan fordra tran, men denne her var ikke så ille. Den hadde en mild sitronsmak, og smakte altså ikke så aller verst. Alt godt har dog en ende, og flaska nærmer seg tom. Bare å bestille ny. Jeg vil jo fortsatt leve lenge!
Jeg fant frem flaska for å skrive ned hva den heter slik at jeg var sikker på at den jeg bestilte var den rette. Jeg hentet brillene for å se nærmere på den….
Dette var overhode ikke tran, men olje!
De siste ukene har jeg altså ikke tatt ei skje med livgivende væske, men smakstilsetning for salat! Riktignok med omega 3, men fortsatt ikke tran. Jeg har drukket rein matolje! Det er så jeg kjenner magen slå kollbøtte bare ved tanken. Helt ille er det likevel ikke, jeg har i det minste fått i meg omega 3!
