Mor rømmer huset!

Det er unektelig ei ny æra i hjemmet akkurat nå. Vesla vokser til så fort, og trekker mer og mer ut med venner. Hun blir mer reflektert, og i det blir hun mye mer kritisk til det jeg forteller henne. Hun har forstått at jeg ikke besitter den absolutte sannhet og alle svar. Jeg er kastet ned fra min høye hest. I hele tatt har dette medført at håpefulle er kritisk til det meste jeg sier. Gode råd fra meg ansees som reint vas fra håpefulles side. Mamma er åpenbart ikke den store helten lengre.

Nå har jeg jo fire andre som har gått den veien før henne, så det var i høyeste grad forventet at det skulle komme, men det er litt rart når siste er blitt så stor liksom. Jeg har jo ingen som ser på meg med nesegrus beyndring lengre. Uansett, de fire andre vokste opp og fant ut at mammaen faktisk ikke er så aller verst, og spør fortsatt etter råd, så Vesla kommer nok tilbake hun også.

Nå kunne man jo trodd at denne mammaen ville blitt litt vemodig og melankolsk over utviklingen, men jeg blir stolt. Stolt over å ha oppdratt en datter som stiller kritiske spørsmål til det meste, og reflekterer og kverulerer på svarene hun får. I tillegg virker det som hun har forstått at hun må argumentere saklig for sine saker og ikke flyge opp i et vanvidd når hun blir motsagt. Selv om det skjer det også av og til.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Stolt eller ikke stolt, jeg har begynt å rømme huset! Håpefulle har arvet samme “gode” lynnet som jeg hadde på hennes alder. Da er det best å trippe stille på tå når krutt-tønna forlater senga om morgenen, og for all del ikke møte blikket hennes den første timen. Gjør du det blir øynene hennes røde, hornene vokser ut og huggtennene kommer til synet. Det blir ikke noe bedre av at det samme skjer med husets overhode. Tidvis står vi der i stillingskrig en stund før det kuliminerer i en vill krangel. Som to olme okser. Nei, det orker jeg ikke, så da tar jeg en tidligere buss på jobb. Det er ikke så verst faktisk. Sitte i ro og fred og bare nyte litt god musikk på øret og kjenne at den nye dagen blir bedre og bedre. Alt er fredelig, til og med nede i byen. Å rømme huset er slett ikke det verste man kan gjøre på morgenkvisten, da slipper alle faretruende høyt blodtrykk og ei illsint frøken på SMS resten av dagen.