For litt siden var jeg i konfirmasjonen til min guddatter. Konfirmasjonen ble holdt i et lite kapell et stykke unna hvor vi bor, og det var en for oss ukjent prest som holdt den.
Presten snakket til konfirmanten om at ungdommene må finne sin egen vei i kristenlivet. Finne den måten å leve med troen som ble rett for dem, enten det var å gå hyppig i kirka eller finne troen andre steder. Han gjentok at Jesus budskap var at Guds hus var stort og hadde rom for alle, og det var gjort klart for oss. Fortalte at kirka også hadde rom for mangfoldet blant oss.
Mangfold og inkludering har vært min akilleshæl når det kommer til kirken. Den motstanden som en stund var ganske markant mot å akseptere at kjærlighet kommer i mange former, og standpunkter om at likekjønnede ikke fikk gifte seg eller kunne bli ordinert til prest, gjorde slik at jeg vurderte seriøst å meldte meg ut av hele greia. Akkurat der ble kirka så dobbelt moralsk som det gikk an for min del.
Mitt tilbakevendende argument har alltid vært at ingen mennesker defineres på bakgrunn av sin seksuelle legning. Hva sier det om hvordan et menneske egentlig er? Mennesker defineres av medmenneskelighet og integritet. Mange i det kristne miljøet falt gjennom hos meg på dette. De var fordomsfulle og sneversynte, og hadde holdninger som strider totalt mot nestekjærlighet. Heldigvis tok den norske kirke en helomvending, og jeg like så.
“Du skal elske din neste som deg selv..”
Det står i bibelen. Da blir det himla rart for meg å tilhøre en kirke som dømmer andre ut fra hvem de elsker, særlig når det å elske noen, er den mest edle følelsen man kan ha?
Nei, nå havna jeg ut i det igjen. Tilbake til denne presten. Jeg fortalte min guddatter at jeg syntes det var en bra prest som holdt konfirmasjonsgudstjenesten. Jeg syntes presten var morsom og flink. Hun var enig og omtalte han som kul. Han hadde forstått at flere av konfirmantene ikke helt visste hva de trodde på. Han hadde forstått at ungdommene så på kirka som et sted som kunne fremme utenforskap. Dessuten, la hun til, var han homofil.
DA demret det for meg. Dette var den presten det hadde vært en del lokal motstand mot da han kom hit nord. Han som ikke fikk holde gudstjenester i Normisjonens lokaler, angivelig på grunn av utviklingen i den norske kirken de siste ti årene med hensyn til lære om samliv, abort og livets utgang. Jeg tror heller det er fordi han er homofil. Personlig engasjerte hele saken meg, og gjorde meg glødende forbannet en stund, før den gikk i glemmeboken.
Forøvrig fikk jeg med meg at leieavtalen med Normisjon ble terminert. Likevel har det vært avholdt gudstjenester på grendehuset og utendørs på øya.
Etter å ha overvært en konfirmasjonsgudstjeneste med denne presten tenker jeg at det er flott for folkene på øya som får møte kirka gjennom denne presten. Håper de tar godt vare på han. Det står i Bibelen at Gud er i alt omkring oss, så hvor denne presten holder gudstjenestene er ikke viktig, men budskapet hans, det er det verdt å få med seg.
Mange gode sitater i bibelen når en bare tar ut en setning eller et «vers», i kontekst så er den ganske så dømmende og faktisk dobbeltmoralsk. Alle disse «tolkninger» er mest for å dekke over. Kirken har ikke tatt helomvending, men halv, enda fordømmer de fleste homofile, og kvinnelige prester er ikke helt akseptert. Stadig ser man også at flere prester omfavner islam. Kristendommen har hatt, her til lands, evne til reformasjon, men det endrer ikke religionen. Det er ikke kristne som definerer kristendom, men kristendom som definerer kristne. Det er ikke muslimer som definerer islam, men islam som definerer hva er en muslim. Et veldig godt innlegg fra deg som viser hvem du er som menneske, takk.
Bibelen og tolkninger.. Ja, det er definitivt mange som henter sitater derfra for å legitimere sine synspunkter. (Meg inkludert) Tolkninger er nettopp kimen til konflikt.
Jeg tar det gode i Bibelen med meg og overlater det andre til svovelpredikantene.
At kirken bare har halv-snudd må jeg gi deg rett i, men mitt håp er at en dag skjønner også kirken det kristne budskap..
Jeg meldte meg ut for en del år siden. Blant annet på grunn av noe av det du beskriver. Det nærmeste jeg kommer religion i mitt liv er natur. Der kan jeg få følelsen av ærbødighet og “noe større”. Og jeg tror på folk. Folk som kan og vil ta gode valg for seg sjøl og andre. Lag deg en god dag!
Gode valg, og en nydelig dag ønskes 🌸🌸🌸