Måned: september 2021

.. for føttene mine, og for visakortet.

Vesla danser i byen mandag og tirsdag. Hun tar bussen ut til byen etter skolen, og jeg venter på henne til hun er ferdig å danse kl. seks. Det betyr noen timer å slå i hjel etter jobb.
Føttene mine lider ikke fordi jeg også danser, for det gjør jeg ikke. Problemet er City Nord. Et relativt stort kjøpesenter rett ved dansestudioet. Der trasker jeg altså rundt uten mål eller mening  Time etter time.

Jeg prøver å bare vindus-shoppe mens jeg går i handle-mekkaet. Det går heller dårlig. Faktisk helt elendig! Visakortet mitt er rødglødende, julegavene begynner å komme på plass, og Vesla jubler. Pikebarnet nyter godt av at mor mister kontrollen.

Mamma’n forlangte selvsagt at Vesla måtte posere i dagens fangst. Noe motvillig stilte hun opp, storfornøyd med klærne overgitt over krav om bilde.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det sier seg selv, dette går ikke i lengden. Det blir himla dyrt! Jeg må ta meg selv sammen og finne på noe annet å gjøre. Jeg gruer meg. I morgen er det ny dansetime, og føttene mine verker fortsatt og visakortet skjelver av skrekk! På kjøpesenteret er det treningsstudio også. Kanskje jeg skulle dratt for å trene litt mens hun er å danser? Det lunne vært noe, slå to fluer i ett smekk. Det er ikke dumt!

Nei, hvem prøver jeg å lure? I morgen blir det joggesko på jobb, for de fungerer fint på shoppingrunden etterpå!

Utenfor huset vårt er det ikke lengre gatelys. Det vil si, det er gatelys, men de lyser ikke mer.  Når kvelden faller på, ligger altså gata i stummende mørke. Jeg synes faktisk det er litt skummelt å tasse rundt der i mørket på kveldene. Redd for at ikke bilistene som kommer skal se meg. Derfor bruker jeg refleks når jeg er ute, men jeg er likevel redd de ikke skal se meg før det er for sent. Redd for å bli skadet.

Når jeg kjører selv, er jeg også redd. Redd for at noen er ute å går, uten den livreddende refleksbrikken. Redd for at jeg skal se de for sent. Skal jeg bli drapsmann i kveld? Jeg kjører derfor veldig sakte ned gjennom gatene som ligger mørklagte. Jeg har ikke lyst å skade noen.

Nå er det den tiden av året igjen. Oppfordrer derfor alle til å finne frem refleksen og bruke den. Kanskje slipper både du og jeg og bli et tall i statistikken. Og du.. ikke glem den firbeinte lille vennen din da!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Selv om jeg har 20 i handikapp på et kjøkken, og i utgangspunktet ikke kan fordra å lage mat, hender det at husmor-genet glimter til. Det er ikke ofte, men det skjer.

Mor og far kom med masse plommer fra eget tre. Det er nesten litt eksotisk til å være her oppe i nord, så de måtte behandles med andakt. De var litt små, for sommeren har definitivt ikke vært den beste her oppe, men sånt må man regne med. Vi vet hvor vi bor.

Etter at vi alle hadde spist på oss en tanke mageknip, vistes det ikke at vi hadde tatt av baljer i hele tatt. Hva nå? Dette måtte jo brukes. Markens grøde skal bli tatt i mot med respekt.

Jeg bestemte at jeg skulle da prøve meg på plommesyltetøy i første runde. Jeg satt i EN time og delte plommer før jeg anså meg som fornøyd. Det gjorde jeg i stua mens jeg så en god film. Viktig å finne glede i arbeidet.

Så var det å koke herlighetene. Jeg kikket litt på nettet og fant at vaniljestang gjorde susen, så da var det bare å dele, skrape og putte i kjelen. Det luktet så godt! Det så fantastisk godt ut også. Søte plommer og vanilje. Nesten så jeg stod med nesa ned i gryta.

Fargene var fantastiske i tillegg. Jeg var unektelig litt usikker på kvaliteten, for jeg syntes den ble litt rennende når den var ferdig.  Improvisasjon er jeg god på, resultatet kan dog bli med varierende hell, men litt fruktin her og litt sukker der.. litt mer sukker kanskje?

Skal si jeg var selvtilfreds da jeg var ferdig. Fire fylte bokser, og ett glass med gelé. Ja, hvis det blir det da, det vil vise seg.

Jeg måtte selvsagt smake litt. Det smakte ikke bare godt, det var helt FANTASTISK! Det er ikke grenser for hva jeg kan når jeg bare prøver!

Oppskrift:

Masse plommer, der steinen er fjernet.

Kokes med en skvett vann. Skal tro om det hadde vært godt med en svett cognac i stede?

Litt vanilje stang, også litt til. Vanilje er jo så godt.

En dæsj sukker og enda litt mer sukker, selv om jeg sikkert er søt nok allerede. Fikk faktisk et kompliment for litt siden om at jeg var så søt, at han fikk vondt i tennene. Etter noen uker hadde han visst kronisk vondt i tennene etter å ha bitt dem sammen i samme periode, han var ikke så glad i det søte kanskje?

Når det hele har kokt sånn ca tre brett med sudoku, enkelt nivå, er det bare å trekke av ovnen og fylle på beholdere og nyte.

Easy Peasy!

Jeg har fri!

Endelig en etterlengtet fridag som jeg kan gjøre hva jeg vil med. Vesla og Snuppa er på skolen, og jeg har huset for meg selv. Fri til å gjøre hva jeg vil! Ingen som maser, og ingen som stiller krav!

I går gikk jeg gjennom alt jeg kunne finne på i dag. Jeg kan vaske til helga, eller pakke sekken og komme meg ut i marka. Jeg kan klargjøre hagen for vinteren og jeg kan kjøre søppel på fyllingen. Det mangler ikke på ting jeg kan gjøre!

Først skal jeg gjøre det aller beste. Jeg skal ligge på sofaen i kosetøy og ikke gjøre noen ting! Bare nyte stunden og ligge med beina høyt!

Vesla var sår i halsen her en morgen, men det ga seg utover dagen. Neste dag var hun helt fin, men så kom snørr og nysing. I følge legevakten er det klare tegn på rhinoviruset (forkjølelse) som er på frammarsj, men for å være sikker ble det en covid-test på henne.

Samme dag som hun ble testet, ble en venninne også testet. Felles skjebne, felles trøst. Hun snakket med en venninnen digitalt, og de diskuterte frem og tilbake på nettet om de hadde symptomer eller ikke. Hadde de fått korona?

Vesla fikk det for seg at hun ikke hadde smakssans lengre. Det hadde ikke venninnen heller. Jeg var mer skeptisk enn Thomas Tvileren. Det syntes Vesla var lumpent gjort av meg. Jeg hadde åpenbart total mangel på sympati!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For å bevise at hun var syk og ikke hadde smakssans, skulle hun spise noe hun absolutt ikke liker. Jeg tenkte lenge, og fant den absolutte utfordringen. Hun fikk en hel boks makrell i tomat, og jeg forventet at hun skulle nekte å spise. Riktignok kunne hun ikke skjule misnøyen helt når hun så hva jeg kom med, men hun stålsatte seg og tok imot boksen.

Jeg hadde ærlig talt ikke trodd hun kom til å gjøre det, men hun åpnet boksen og tok en bit mens hun fortsatt hadde venninnen på facetime. Makrellen skulle spises online, koste hva det koste ville.

Hun tok en bit og spiste helt rolig. Nei, mente hun, det smakte ingenting. Bit for bit gled ned under nøye overvåking av mamma’n og venninnen spiste hun makrellen. Hun satt med steinansikt og spiste. Sa ikke et ord. Bare tygde og svelget herligheten.

«Nope! Smakte ingenting!»

Vesla så triumferende på meg. Hun hadde bestått den ultimate testen og ergo hun hadde corona. Det var ganske sikkert. Forsiktig og velmenende forsøkte jeg og si at det måtte litt mer til enn en boks med makrell i tomat før hun kunne konstatere diagnose, men HUN HADDE KORONA!

Mamma’n vet når det er nytteløst og krangle med spetaklet, så jeg trakk meg unna. Ungen tok ikke skade av litt ekstra omega 3, og det var litt morsomt å se henne sitte der å spise uten å fortrekke en mine. Nå måtte jeg vel skjønne at hun var syk?

Dagen etter fikk vi beskjed om at testen var negativ. Var selvtestingen verdt det? Ja, mor fikk seg en fornøyelig stund!

OnlyFans har vært et samtaleemne mellom meg og Snuppa ei stund. Selv om vi i prinsippet er enige, er nok jeg litt mer rigid der snuppa er liberal. Men vi begge er enige om at det ikke er en heldig utvikling.

OnlyFans er en abonnementsbasert webtjeneste der innholdsprodusenter kan tjene penger på brukere som abonnerer på deres innhold. Masse av innholdet spiller på sex, og det er både bilder og filmet med handlinger som er regissert av kunden mot betaling. Handlingene kunden krever tenderer til å bli stadig drøyere og drøyere.

Det å finansiere en livsstil med å seksualisere seg selv for penger er i mine øyne det samme som prostitusjon, selv om det skjer digitalt. Jeg mener det gjør noe med de som selger dette. Grensene mellom hva som er akseptabelt og uakseptabelt blir mer og mer utvisket. Hva gjør det med selvrespekten til disse jentene og guttene på sikt? Jeg tenker at det kan bli vanskelig for disse selgerne å sette grenser for seg selv i det virkelige liv også.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Nu vel, jeg skal ikke sette meg ned som aktor og dommer, til det vet jeg altfor lite om greia. Jeg er likevel klar på at jeg ville vært svært bekymret om noen av mine unger hadde opprettet konto.

Her en morgen fikk jeg årets verste oppvåkning. En snap fra snuppa med bilde av henne og en lønnskonto med ganske mye penger.

Holy Molly! Jeg fikk kaffen i vrangstrupen umiddelbart. Hva i Herrens navn hadde jeg egentlig gått glipp av under mitt eget tak? Jeg løp umiddelbart til rommet hennes og reiv opp døra rimelig vill i blikket!
Snuppa lå i senga og lo allerede før jeg fikk spurt hva hun tenkte med og om hun var blitt sprøyte gal!

«Herlig med lønn mamma! Den hær kom fra hjæmketjenesten da! Null stress!»

Selvsagt gjorde den det. Ungen har jo jobbet som bare det i det siste. Beskjemmet over å ha gått fem på, og overhode trodd at hun kunne vært på OnlyFans, trakk jeg meg stille tilbake, akkompagnert av latterbrølene til håpefulle.

Det er fra sine egne man skal ha det..

(PS! Får lov å gjengi peket og dele bildet )

Holy Molly, så sliten jeg er. Helt gåen altså, men på en god måte. I dag har jeg blandet hjertesaken min inn i jobben og gitt 100% av meg selv.

Noe av det jeg brenner mest for, er inkludering i samfunnet og siden det også var en del av temaet for Kulturminnedagene som startet i dag, var det bare å gå all inn.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi fortalte jekte-historien på flere språk, vi serverte tradisjons mat med moderne vri, vi hadde matretter fra Midtøsten og vi hadde folkedans og barneaktiviteter. Full pakke!

Det viktigste var å vise at vi klarte å ha en rød tråd i det hele, selv om det var en salig blanding av flere kulturer.
Vi hadde stinn-brakke, men det virket som det var god stemning og alle hadde ei snill stund.

Barna fikk male på tørrfisk, og henge den på hjell slik at den får tørke. Vi ville lage en dialog mellom kunst og kultur, og syntes det var noen nydelige malte fisker. Flinke unger! Det blir et fantastisk bidrag til utstillingen i museet.

Det beste var uansett den takknemligheten vi fikk fra våre nye landsmenn. De var så glad for å se at vi var nysgjerrige på deres tradisjoner, samtidig som vi bød på våre. Flere fikk knyttet kontakt, flere fortalte at de gjerne vil komme tilbake, og alle var smilende og glade.

Vesla hadde sin første arbeidsdag i livet, sånn på ordentlig. Det gikk bra, men hun var også bra sliten da hun kom hjem, så nå er det sofa-kos på oss!

Ute på bondelandet er vi blitt skikkelig interaktive. Det føles som å befinne seg i innovasjonens vugge.  Rett og slett teknologiens forstad. Nesten. For ett år siden kom Ella til skolen. Ella er skolens renholds-robot. Hun ruller rundt i skolens korridorer og holder det rent og pent.

I dag oppdaget jeg enda en ny innretning, men denne gangen i trafikkbildet. Et av lyskryssene var erstattet med et skilt med automatisk fartsmåling. Det i seg selv er ikke så spesielt, men dette skiltet uttrykker følelser ut fra farten. Jeg lo godt da jeg så smilefjeset, og hva tror du hendte da? Jo, jeg snudde sporenstreks bilen og kjørte noen ganger frem og tilbake. Det kom både smilefjes, utropstegn og varseltrekant. Dette var moro. Tro så glad jeg skal bli for å se den blidfisen hver dag når kommer hjem fra jobb. Skal ikke mye til for å glede oss ute på landet.

Det var som å møte en kjenning på veien. Så blid og fornøyd at jeg nesten kunne trodd han hadde fått seg noe liksom. Ikke mye vente til freddan der. Godt å se at noen har hatt en fin dag liksom.
Han var ikke like fornøyd når farten økte litt. Nesten så jeg ville snu, og prøve på nytt når han hamret opp varseltrekanten. Han hadde brått en skikkelig dårlig dag. Litt mer fart og han etterlot seg et stort utropstegn og kommandering. Helt sånn som menn flest.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Spøk til side, det var et flott skilt med viktig misjon. Kjør sakte, her ferdes masse skolebarn og vi har ingen å miste! Fart dreper, det er det ingen tvil om.

Jeg ville vise Vesla skiltet da jeg hentet henne etter korøvelsen men hun hadde alt sett det på tur hjem fra skolen, og var ikke spesielt imponert.

«Det slo ut på mæ også da æ gikk hjem i dag, og ga mæ varsel!» Jeg så bare forvirret på ungen i det vi kjørte forbi. Hun tullet vel nå? Hun så oppriktig på meg. «Det sa at æ gikk for sakte!»

«Æ blei så forbanna at æ viste skiltet fingern! Og vet du mamma! Du vil ikke tru det, men da viste skilte mæ fingern tilbake!»

Der innhentet hverdagen oss, og vi er back in business. Mor og døtre stresser rundt som vanlig. I år er det om mulig mer travelt enn tidligere år, men likevel en bedre timeplan. Skole, jobb, plikter og fritidssysler er nå satt inn i regneark for både Vesla, Snuppa og meg. Sånn må til for at logistikken skal foregå mest mulig smertefritt, og sikre at vi glemmer minst mulig.

Dagene er nå så planlagt at jeg vurderte å sette opp tid til dusj og dobesøk i tillegg, men noe sa meg at det var litt overdrevent, selv om det holdt hardt å la være. Er man kontroll-freak så er man kontroll-freak!

Det er ikke så mye vi skal gjøre hver dag, og pliktene bør ikke ta så mye tid hvis vi bare gjør det når vi skal, og ikke må ta et skippertak så ofte. Det som tar tid er derimot tidstyvene..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En stor tidstyv er internett. Samlet sett bruker vi over et halvt døgn på nettet her i huset. Vi chatter og snaper. Vi spiller og er på SoMe. Det et helt vilt så mye tid det går der. Den tiden kunne vært brukt til noe bedre, men det er jo så deilig og avslappende.

En annen tidstyv er TV. Jeg som knapt brukte 3 timer på titte-kassen i uka, ser etter pandemien, minimum tre timer om dagen. Det er en noe brutal økning, og betyr at jeg frekventerer sofaen tilsvarende mer. Er det rart kiloene på stumpen er økende?

Verste tidstyven er likevel viljestyrken. Den er så tøyelig som en strikk! For det verste er jo at jeg blir så himla lat inni mellom og bare rett å slett ikke gidder. Ja, da ligger jeg bare flatt ut å tenker på alt jeg burde gjort.

Det er ikke nøye! Nå blir det andre boller. Mor har satt stø kurs mot suksess, det eneste som mangler er svar på søknaden om utvidelse av døgnet med 12 timer ekstra. Jeg må jo ha tid til å sove i blant også! Partiet som innfører det får min stemme ved valget!