Gi meg noen flere timer da!

Der innhentet hverdagen oss, og vi er back in business. Mor og døtre stresser rundt som vanlig. I år er det om mulig mer travelt enn tidligere år, men likevel en bedre timeplan. Skole, jobb, plikter og fritidssysler er nå satt inn i regneark for både Vesla, Snuppa og meg. Sånn må til for at logistikken skal foregå mest mulig smertefritt, og sikre at vi glemmer minst mulig.

Dagene er nå så planlagt at jeg vurderte å sette opp tid til dusj og dobesøk i tillegg, men noe sa meg at det var litt overdrevent, selv om det holdt hardt å la være. Er man kontroll-freak så er man kontroll-freak!

Det er ikke så mye vi skal gjøre hver dag, og pliktene bør ikke ta så mye tid hvis vi bare gjør det når vi skal, og ikke må ta et skippertak så ofte. Det som tar tid er derimot tidstyvene..

En stor tidstyv er internett. Samlet sett bruker vi over et halvt døgn på nettet her i huset. Vi chatter og snaper. Vi spiller og er på SoMe. Det et helt vilt så mye tid det går der. Den tiden kunne vært brukt til noe bedre, men det er jo så deilig og avslappende.

En annen tidstyv er TV. Jeg som knapt brukte 3 timer på titte-kassen i uka, ser etter pandemien, minimum tre timer om dagen. Det er en noe brutal økning, og betyr at jeg frekventerer sofaen tilsvarende mer. Er det rart kiloene på stumpen er økende?

Verste tidstyven er likevel viljestyrken. Den er så tøyelig som en strikk! For det verste er jo at jeg blir så himla lat inni mellom og bare rett å slett ikke gidder. Ja, da ligger jeg bare flatt ut å tenker på alt jeg burde gjort.

Det er ikke nøye! Nå blir det andre boller. Mor har satt stø kurs mot suksess, det eneste som mangler er svar på søknaden om utvidelse av døgnet med 12 timer ekstra. Jeg må jo ha tid til å sove i blant også! Partiet som innfører det får min stemme ved valget!