Holy Molly, så sliten jeg er. Helt gåen altså, men på en god måte. I dag har jeg blandet hjertesaken min inn i jobben og gitt 100% av meg selv.
Noe av det jeg brenner mest for, er inkludering i samfunnet og siden det også var en del av temaet for Kulturminnedagene som startet i dag, var det bare å gå all inn.
Vi fortalte jekte-historien på flere språk, vi serverte tradisjons mat med moderne vri, vi hadde matretter fra Midtøsten og vi hadde folkedans og barneaktiviteter. Full pakke!
Det viktigste var å vise at vi klarte å ha en rød tråd i det hele, selv om det var en salig blanding av flere kulturer.
Vi hadde stinn-brakke, men det virket som det var god stemning og alle hadde ei snill stund.
Barna fikk male på tørrfisk, og henge den på hjell slik at den får tørke. Vi ville lage en dialog mellom kunst og kultur, og syntes det var noen nydelige malte fisker. Flinke unger! Det blir et fantastisk bidrag til utstillingen i museet.
Det beste var uansett den takknemligheten vi fikk fra våre nye landsmenn. De var så glad for å se at vi var nysgjerrige på deres tradisjoner, samtidig som vi bød på våre. Flere fikk knyttet kontakt, flere fortalte at de gjerne vil komme tilbake, og alle var smilende og glade.
Vesla hadde sin første arbeidsdag i livet, sånn på ordentlig. Det gikk bra, men hun var også bra sliten da hun kom hjem, så nå er det sofa-kos på oss!
Høres ut som et flott arrangement.
Det var det, hjertelig velkommen på besøk 🌸🌸🌸