Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Klokka 06.00 var der begynnelsen til slutten. Da varslet alarmen oss om at det var på tide å pakke lekene og vende nesa hjemover igjen. Det er litt ambivalente følelser rundt det. Vi har hatt en fantastisk ferie, Vesla og jeg, men nok er nok.
Vi har lyst å dra hjem å treffe vennene våre, og slippe å være sammen 24/7. Vesla er vant å gjøre masse på egen hånd, men i Oslo var det et annet regime. Da måtte mamma’n ha henne innen synsfeltet. Det ble litt slitsomt for oss begge. Men når vi skal forlate sitter vi igjen med masse fantastiske ting å ha med i minnebanken. Det er sånn vi skal ta frem når hverdagen overmanner oss igjen.
Alle dager er ikke alltid like vellykket, og Vesla og jeg stod opp med feil fot. Hjemme kan vi trekke oss tilbake på våre enemerker, men i en ettroms-Airbnb er det ikke like enkelt. Det var en morgen i øredøvende stillhet og skarpe blikk. Det tydet på litt av en dag. Grunnen? Mamma’n til Vesla ville bruke dagen på severdigheter, Vesla ville bade. Det var klart for stillingskrig. I lys av stemningen ble frokosten inntatt uten at mange ordene ble vekslet. Deretter var det å stelle seg litt før vi trampet ut av leiligheten.
Det var som om irritasjonen forsvant da vi kom ut. Brått var all uenighet glemt og tilbake var eventyrlysten. Vi var på forsvarsmuseet, vandreteater på Akershus festning, og hadde lunsj på Aker Brygge. Dagen var snudd helt om. Vandreteateret fortalte litt om historikken rundt Akershusfestning og dramatikken som har utspilt seg der gjennom tidene. Vesla syntes det var fantastisk, og jeg må si meg enig i det. Det var utrolig dyktige skuespillere. Etter lunsjen ble det litt sukkerspinn, og mamma’n måtte få tatt litt feriebilder. De er gode å ta frem når høsten kommer og det blir kaldere.
Englebarnet måtte selvsagt foreviges. Det sier seg selv, og hun stilte velvillig opp til fotografering før vi gikk videre. Da vi kom til Spikersuppa fleipet jeg med at hun kunne hoppe i fontenen slik at jeg fikk noen fine bilder. Hun var ikke vanskelig å be, det skal være helt sikkert!
Etterpå tuslet vi nedover Karl Johan. Mor og klissvåt Vesla. Hva gjør vel det når det er en varm og god sommerdag? Selv om dagen startet litt på skeive, hentet vi oss inn igjen uten sånn at dagen alt i alt ble til nok en nydelig feriedag. Selv om hun ikke ville være turist, er det frivillig tvang! Den som ikke vil den skal, for ferien var for oss begge!
Da har Vesla og jeg frekventert Sørenga. Personlig likte jeg det mye bedre enn operaen. Vesla var helt enig. Hun fant seg ei å bade sammen med, og glemt var mamma’n. Ingenting slår det å være to sammen når man er å bader. Mamma’n fikk nyte sola i fred fra masing om ikke annet. Vannet var så kaldt, at selv en isbjørn fra nord som meg, syntes det var for kaldt. De lokale isbaderne og Vesla så derimot ut til å nyte i fulle drag. Fire timer bading! Jeg vurderte å sjekke om hun hadde fått svømmehud mellom tærne da hun endelig kom opp.
Jeg må fortelle om det mest fantastiske av alt.
Da vi passerte operaen på tur bortover, møtte jeg ei venninne jeg ikke har sett på nærmere 30 år! (Hvordan er det mulig når jeg knapt er 30?!)
Vi passerte hverandre, og bråstoppet begge to! Gjensynsgleden var stor. Ingen av oss bor jo i Oslo, begge på en kort mini-ferie. Hva er oddsen for å bare møtes, og ikke minst kjenne hverandre igjen umiddelbart? Vi utvekslet telefonnummer, og hun møtte oss på Sørenga etterhvert. Det ble en snill stund.
På kvelden tok vi middag sammen alle tre, og det ble en nydelig kveld med en «walk down memory lane». Vesla syntes nok ikke vi var så interessante, men hun fikk sitte på nettet og var fornøyd med det.
Noen mennesker kan man ha rundt seg hele livet, uten å egentlig kjenne, og noen mennesker trenger man ikke å ha sett på 30 år, og likevel er kontakten der som om man har tilbragt hele livet sammen.
Det blir ikke 30 år til neste gang vi skal møtes, for vi bestemte oss for å møtes igjen om ikke altfor lenge.
Da vi kom i leiligheten på kvelden og Vesla falt i koma, ble jeg liggende å tenke tilbake på den tiden vi hang sammen. Vi var unge og sorgløse. Det var ei herlig tid rett og slett. Lite visste vi om hva livet hadde i vente for oss da. Vi trodde vi var voksne og verdensvant, men 30 år etter ser jeg bare at vi var fantastisk naive og fortsatt trodde verden bare var svart-hvit. Vi visste så mye om livet på den tiden. Trodde vi i såfall. Studier og voksenlivet gjorde at vi flyttet til hver vår kant, og etterhvert ble det til sporadisk kontakt gjennom FB. Frem til et tilfeldig møte ved operaen i Oslo..
Jeg tror denne reisen kommer til å gi mange fine minner i minnebanken vår, men slike møter har man ikke mange av i livet. Det et slike små diamanter som gir et smil om munnen når man tenker tilbake på dem.
Etter en lang og slitsom dag med masse gåing, var både Vesla og jeg litt utslitt. Vi var ute å gikk fra klokken 12 til klokken 18, og beina verket på oss begge. Vi trengte litt tid på sofaen. Vesla så film mens mamma’n tok et seriøst studie på innsiden av øyelokkene.Det var tungt å ordne seg for å gå ut å spise. Vi var varme og sultne begge to. Det var nesten tilløp til litt dårlig stemning.
Heldigvis er det spiseplasser overalt rundt her, så det gikk ikke lange stunden før vi fikk mat. Da ble alt så mye bedre. Vesla syntes maten smakte fortreffelig, men mamma’n syntes den smakte høgg! Å få mat servert på pappfat var lite appetitt-vekkende, men mat er mat sies det.
Etterpå bar det i operaen, eller rettere sagt operataket. Jeg ELSKET det. Det var et yrende folkeliv. Masse mennesker som hadde tatt en kveldstur dit.
Vesla og meg gikk først på taket og tok litt bilder av utsikta. Da vi gikk ned ble vi sittende å se på mange som danset salsa. Like bortenfor var det noen som danset tango. Det var utrolig morsomt å sitte å se på. Det var det mange andre som også gjorde. Det var ei snill stund.
Vi ble sittende en god time, men så var det bare å hive inn håndkleet. Vi var så utrolig slitne begge to, og ville bare tilbake å finne senga. Det skulle vært slik i Bodø også. At det hadde vært en naturlig samlingsplass hvor man kunne vært samlet og bare hatt ei hyggelig stund sammen. Ingenting organisert, bare mennesker som samles og har det fint sammen fordi de har lyst.
Nei, Vesla ville ikke bli politiker. Det var gørre greier, ingen tvil om det. Jeg vil nesten dra det så langt og si at Vesla nesten var full av politikerforakt der hun stod og gjorde ablegøyer på løvebakken.
Ettermiddagen og kvelden i forgårs ble benyttet til en lang gåtur, UTEN shopping. Vi gikk bare å pratet og så på alle de fine plassene. Klokka ni var det fortsatt 25 varmegrader ute så det var en nydelig kveld.
Å balansere på slakk line er ikke det enkleste i verden, og hun var så nær men akk så fjern.
Vi gikk ned til Aker Brygge, og jeg ville vi skulle gå videre utover, men det ville ikke hun.
«Mamma, det e jo kjedelig å bare fær å gå på ei kai! Det gidd ikke æ!» Det var et yrende folkeliv utover, men vi er to på ferie, og jeg var bare fornøyd med at hun ville gå så mye så vi tok peiling på slottet, men jeg sa ikke noe før vi var nesten fremme.
«Koffør ska vi fær på slottet når kongen og dronninga e i Bodø. Det e jo bare dumt når ikke dæm e hjemme!»
Jeg så poenget og vi gikk ned Karl Johan til vi kom til juridisk fakultet. Vesla lurte på hvilket bygg det var, og jeg sa det var her de utdannet advokater. «Åhh! Da e det jo skolen min! Hær skal æ gå!» Hun skravlet i vei om det å være advokat, og hvorfor hun passet perfekt til det. Dessuten ville hun ha bilder av hvor hun skulle utdanne seg.
Jeg tror jeg ble litt forbauset egentlig. Hun har tidligere snakket om at hun vil bli danser eller modell. Det er første gang hun har fortalt hva hun vil bli og hvorfor. Jeg ble overrasket over hvor reflektert hun snakket om yrkesvalg og hennes ambisjoner, og jeg måtte bare si hun kan få til akkurat hva hun selv vil, men bak alle yrkesvalg ligger det hard og målbevisst jobbing.
Så var det bildene da.. Og Vesla viste akkurat like lite ærbødighet på juridisk fakultet som på løvebakken, til stor latter fra mamma’n og ikke minst de som gikk forbi. Glemt var tanker om fremtiden og tilbake var 13 åringen som var full av ablegøyer!
Storebror sendte melding om at han hadde vært på besøk i barndomshjemmet her om dagen. Han hadde ordnet for mamma’n sin.
Komfyrvakt var montert og alt skal være trygt og sikkert. Nå er det mindre fare for brann. Det vil si, så lenge jeg fortsetter å rengjøre vifta på kjøkkenet da. Heldige meg som har en så snill sønn. Jeg ble så glad når han sendte meldingen om at alt var montert.
Ja, til og med nytt dørhåndtak. Hva kan ikke den gutten?
PS! Siden storebror åpenbart har lest TO blogginnlegg denne måneden, får han neppe med seg denne, MEN: Det skulle vært skiftet kullfilter i sentralvifta, men aner ikke hvor jeg får kjøpt det, eller hvordan jeg skifter det. Kan du finne det ut for meg? Klem mamma ❤️
I går hadde vi utforsk-Oslo-dag, og for Vesla var det ingen tvil, hun måtte utforske shopping mulighetene først. Dermed startet mor, datter og mastercard veien opp Karl Johan. Vi gikk i masse butikker, og til slutt måtte vi ha en aldri så liten pause. Det var varmt og deilig å sitte ute og slappe litt av.
Tror Vesla tok litt av, og hun ville ha fotoshoot midt på Karl Johan, men så seg ikke helt for å holdt på å løpe ned to menn som kom gående..
Er det rart mor fikk så latterkrampe at hun nesten tisset på seg? Her snakker vi photoshoot gone wild!
Det ble en lang tur på oss alle tre, og vi var rimelig slitne da vi kom tilbake i leiligheten. Mastercardet ble lagt i fryseren. Egentlig skulle vi ta en ny runde etter lunsj, men med 27 varme var det bare en ting å gjøre, bade!!
Jeg har alltid ønsket å dra i operaen, men at jeg skulle ende opp med å sole meg i bikini på opera-taket, hadde jeg aldri drømt om, men det gikk det også.
Vesla traff ei jente på sin alder, og glemt var mamma’n. De badet og koste seg til jeg ble lei å ville tilbake.
Jeg elsket hvert minutt av gårdagen, men nå VET jeg at hjertet mitt hører hjemme i nord. Vi fikk meter’n vår der vi lå, men det var også alt. Hjemme sutrer jeg om noen sitter nærmere meg enn 10-20 meter, for da synes jeg det er ubehagelig trangt. Der er det vesentlig mindre mennesker og vesentlig større plass. Det er der jeg hører hjemme.
Vesla? Hun hører hjemme der det er vann og bademuligheter, og jo flere mennesker, desto bedre! Hun hadde det som plommen i egget!
Storebror hevder hardnakket at han i løpet av måneden kun leser ett og bare ett, blogginnlegg som jeg skriver. Hvor sant det er er usikkert, men han leste at jeg hadde hatt brann på kjøkkenet. Her er svaret hans:
«Visste dokker at det e krav til komfyrvakt i alle nye boliga og hvis det legges opp ny kurs til komfyr iht NEK 400 (siden 2010)?
Anbefales på det sterkeste at dette monteres i alle hjem, ny eller gammel, da sensoren vil gi alarm hvis kokeplata blir for varm og hvis ingen reager på denne alarmen kuttes strømmen (før det blir brann). Sjekk ut www.elektroimportoren.no for prisa på komfyrvakt eller www.spoton.no for prisa på ferdig montert komfyrvakt (med elektriker bakt inn i prisen).
Æ vet definitivt om ei som får ei komfyrvakt montert ganske snart. Heidi, gikk nok bra denne gang, men æ susa innover ila uka og sett opp ei komfyrvakt til dæ 🙂»
Storebror jobber hos Elektroimportøren og sørget for å reklamere litt for seg selv, men han har så rett, vi trenger komfyrvakt. Vesla er så stor at hun er begynt å lage litt mat, men hun er også så ung, at hun kan glemme av komfyren.
Jeg er heldig som har de fine guttene mine som fikser opp når mammaens utilstrekkelighet kommer til syne. ❤️
PS! Storebror, selv om du ikke leser bloggen min mer enn en gang i måneden og allerede har lest for juli, minner jeg bare om at jeg skulle ha byttet det dørhåndtaket, og det nye ligger på peisen i stua. Fint om du fikser det før vi kommer hjem. Klem fra mamma ❤️
Ja, sånn kan det gå. Glimt fikk juling og gikk på et nytt tap. Kjipt å bli slått ut med en gang, men noen må jo det også. Det var ingen stor match fra noen av lagene, men polakkene var mest effektive foran mål.
Kampen ble sett i leiligheten vi leier, og ja, som ekte nordlænning ble jeg nok litt forbannet underveis og sa vel ett og to salig pauli ord. Vesla nappet headsettet av meg og så strengt på meg. «Har du tænkt å få oss kasta ut!» Var vel best å bare besinne seg litt, men jeg var overhode ikke fornøyd. Gidder faktisk ikke kommentere resultatet i hele tatt!
Etter kampen var jeg litt grinete og ytret litt mine meninger. Da hadde Vesla åpenbart fått nok. «Du skal IKKE se flere fotballkamper mens vi e her. Du klar jo ikke å behærsk dæ!»
Det er like kjipt uansett. Glimt klarte ikke å reise kjerringa, og snipp snapp snute, så va champion league-eventyret ute! Men Europa er fortsatt hvis de klarer å kvalifisere seg til Conference League. Der møter de islandske Valur om litt over en uke. Godt vi er hjemme igjen da, så slipper Vesla bekymre seg om vi blir kastet ut på grunn av mammaens glødende engasjement!
Vesla var noe varm da vi kom frem, og rett etter silte det ned med regn. Flott det, da fikk vi pakket ut. «Seriøst! Med det her været kunne vi like gjerne blitt hjæmme!» Vesla var ikke videre imponert før hun merket temperaturen. Da var på med shorts og t-skjorte. Regnet silte ned men vi dro på sightseeing med friskt mot. Heldigvis ga regnet seg med en gang vi kjøpte oss paraplyer..
Etter å ha siklet etter alle butikkene opp Karl Johan, måtte selvsagt ungen gjøre ablegøyer på løvebakken. «Rådhuset våres e finere enn det her!» Ikke noen ærbødighet å sporet hos avkommet, og politiker skulle hun i alle fall ikke bli!
Jeg skjønte at ungen måtte få litt mat, og tok henne med på Hardrock café, men det sku jeg ikke gjort. Plutselig var hun pauseunderholdningen for oss som ventet på bord. Rock! Se det mente hun at hun hadde peiling på, spesielt luftgitar.
Siden vi ikke fikk sitte ute, gikk vi en annen plass. Jeg får lære henne kultur en annen dag, for uteservering på ferie er et must!
Joda, Vesla er ankommet Oslo, og her har hun det som plommen i egget! Hun har fått asiatisk biff, og det var mat for avkommet!
