Jeg sliter så utrolig med søvnen for tiden. Det er egentlig helt typisk når det blir mye støy og uro rundt meg. Akkurat som ting blir bedre av for lite søvn? Det resulterer jo bare at jeg blir ekstra oppfarende og tar alt mye mer til meg.

I natt gjorde jeg flere tapre forsøk, men endte opp med en liten times søvn. Selvsagt er dagen full-booket med møter, så det nytter ikke å dra hjem tidlig. Da var det bedre å begynne på jobb kl 06.00 sånn at jeg i det minste fikk utnyttet den søvnløse tiden.
Nåja, det var vel mest for at Snupsi skulle være på flyplassen kvart på seks, og jeg ikke gadd å kjøre hjem igjen.

Det positive er at når jeg kommer hjem i ettermiddag, kommer jeg garantert til å sovne tidlig og sove som en stein hele natta.
Da jeg kom på jobb ble jeg møtt av en vekter som kunne fortelle meg at alarmen var gått i bygget, og jeg spurte litt stresset om han hadde vært inne og sjekket, og det hadde han.

NOTE TO SELF: Robotstøvsugere kan utløse alarm, for de bryr seg ikke om å slå av alarmen før de entrer alarm-sonene!

Vi har døpt de to siste medarbeideren vår Geir-Bjarne og Arne Belinda, og en av de to er nok synderen om ikke begge. Jaja, de gjør i det minste jobben rimelig så lenge vi ikke må betale vektere for utrykning. 😂

Hun er tro kopi av mamma’n sin altså! Det er som å se meg som liten! Not! Jeg må vel bare være lykkelig for at Vesla er mye mer grasiøs enn jeg noen sinne var! Ikke at det egentlig skulle så mye til da.


Nå øves det drilldans hjemme. Det betyr at mor sitter å ser på med hjertet i halsen. Jeg ser for meg at den drillstaven definitivt kan gjøre heftig skade på inventaret. Derfor måtte Vesla øve ute i kveld. Her nord er det ingen sval og deilig høstkveld. Vi har det kaldt, så jeg regner med det var en hustrig fornøyelse å stå ute å danse. Men må man, så må man! Det skal sies at hun nektet å ha på overtrekk.

Jeg knipset bilder i ett sett, men Vesla var ultra kritisk. Hun glemte å strekke en fot her og fikk usymmetriske armer, og på dette bildet ble hun irritert fordi det ikke ble en rett linje fra fot til arm. Jaja, lille frøken! Mamma’n din er synlig imponert uansett. Jeg hadde ikke klart og koordinere hender, føtter OG en drilldtav på en gang. Dansing er visst fortsatt livet virker det som.

Det hersker ingen tvil! Den ungen har isbjørn-blod i årene, for å danse litt ute heftet ikke henne et tidels sekund engang. Jeg prøvde å gi henne en overtrekks-jakke, men hun bare grein på nesen. «Seriøst! Æ danse mæ varm heller enn å kle på mæ!»

Men så slutt da!

Det er så utrolig unødvendig å spinne opp historier om livet mitt, jeg har gjort nok mange brølere i livet som kan hviskes om, så å legge til ting som kan tilbakevises som usannheter, blir litt flaut! Kan hende brølerne det hviskes om hadde fått et annet innhold hvis de ble fortalt med meg tilstede. Bare spør direkte, det kan faktisk hende at jeg finner det for godt å svare. Det kan dog være du ikke liker svaret du får..

I dag kjente jeg meg litt oppgitt. Jeg er enig i at jeg lever et relativt kjedelig liv til tider, og det ikke er så mye heftige news på den fronten, men å spinne opp røverhistorier for å snakke meg ned..  Hva gir det deg egentlig? Har du noe uoppgjort med meg, så kom til meg! Det er bare jeg som kan gjøre noe med det! Å gå bak ryggen min, er jo bare for å lage drama. Det løser ingen eventuelle problemer.

Nei, nå får du kutte ut, du bygdedyret! Du snakker om alt og alle, men sannheten er at du selv har et så innholdsløst liv at du må gjøre deg interessant på andres bekostning.
En venninne sa det så godt: Typisk når misunnelsen er sterkere enn kjønnsdrifta!

Bare fortsett du! Karma vil bite deg i rumpa til slutt, men da kan det hende det ikke er mange igjen når du rekker ut en hånd..

Det fine er at de fleste er fullstendig klar over at det er mest overskrifter og lite innhold som kommer fra deg, og at det du ytrer om andre i beste fall er omskrevet to-tre ganger. Derfor blir det du forteller tolket som fake news. Vi ser an kilden, for kildekritikk er blitt en trend i tiden.

 

 

 

 

Nå nærmer faktisk 2020 seg slutten, og jeg har kjent på savnet av å ha besøk hjemme. Siden dette året har vært preget av sosial distanse, har jeg følt meg som en eremitt i mitt eget hjem.

I går fikk jeg nok, og da det tikket inn noen meldinger fra forskjellige venninner om vi skulle finne på noe, så tok impulsene meg. Vipps! Så var fem venninner invitert på vin og fingermat. Det var en god unnskyldning for å bringe huset tilbake til fordums tid. Det ble shinet og striglet i alle former. Her skulle alle føle seg vel!

Eneste skåret i gleden var nettopp det å måtte begrense antall besøkende. Det er så mange fler det ville vært hyggelig å invitere over, men samtidig er det viktig å overholde smittevernet. Alle besøkende ble tilbudt sprit for både utsiden og ja, innsiden også!

Menyen var enkel. Spekemat i kombo med ost og kjeks. Forhåpentligvis noe som smakte for alle. Jeg ville ha en litt casual stil, slik at alle følte seg avslappet og komfortabel. Når vi endelig skulle være samlet, var det viktig at vi fikk til ei snill stund sammen.

Siden vi alle omgåes jevnlig, er vi å regne som samme kohort.  Derfor kunne vi også sitte normalt rundt bordet heldigvis.
Åhh for en deilig kveld! God mat og drikke, de gode samtalene, de morsomme historiene, some walks down mamory lane, løsing av verdensproblemene, sang og masse latter! Vi satte oss til bords i åttetiden og det var seint ut på natten før vi brøt opp og avsluttet kvelden.

Minnebanken er fylt opp, og energi-lageret er fullt. Nå kan det bli vinter igjen. Jeg har så mange fine minner å varme meg på når det blir mørkt og kaldt.. 💕

I dag har storebror vært på besøk, og hatt med kjæresten hjem hit for første gang. Det var så koselig. Storebror fikset lys på noen rom, og endte opp med å måtte fikse stadig mer. Vi fikk bli litt mer kjent med kjæresten.

-Det hær huset e helt jævlig! Det e jo ingen som har fulgt normale standarder på det elektriske! Storebror var lettere frustrert over el-anlegget, men fikk etterhvert på plass det som manglet etter mye om og men. Da måtte vi jo feire med fredagstaco! Snupsi mekket nydelig mat til oss alle.

Det unge paret hevder at de skal feire jul hjemme hos seg selv, men det har ikke vi øvrige lyst til. Det hadde vært koselig og fått de to finingene sammen med oss. Vi har truet med at vi skal invadere dem på julaften om de ikke kommer hit.

Nå er de tre eldste dratt, og bare Vesla og meg igjen. Huset er ryddig og fint, og jeg har inntatt horisontalen. Bare en ting som gjenstår, det er å ønske alle sammen ei nydelig og smittefri helg. 🌼🌼🌼

Gud bedre, så teit jeg er!

Her gikk jeg rundt og holdt meg inne, og langt unna ungene slik at jeg ikke skulle representere noen skummel covid 19 smitte, om uhellet var ute, også hadde jeg ikke hørt innlegget til Kari Jaquesson.

Jeg kunne jo spart meg alt sammen og gått på jobb. Møtt masse hyggelige mennesker både der, på treningssenteret og ikke minst privat. Smitten er jo bare tull i følge Jaquesson. Det er jo ingen smitte i samfunnet, bare noe middelmådige narsissister har funnet på. Takk og pris, at jeg har Jaquessons medisinske ekspertise å stole på! Nå kan vi endelig leve normalt igjen!

I følge henne er det større fare for at man dør av fedme enn av covid 19, så jeg skal bare gå å pusse nesen litt før jeg drar å trener. Gud forby at jeg skal være feit! Reise skal jeg også igjen! Regner med at karantene bare er dikt og oppspinn. Jaquesson fortalte nemlig at alt er bare tøys. Trenger ikke maske eller noen ting! Vi har levd på en illusjon skapt av disse middelmådige narsissistene. Jeg er så glad jeg endelig har fått tilført litt av treningsdronningens medisinske ekspertise.

Eller, hun er vel ikke noen treningsdronning? Hun er jo bare en aerobic-instruktør! En instruktør som er akterutseilt på alle måter i livet. Hun har meninger om mange samfunns aktuelle saker, og flere av hennes meninger er ganske radikal. En rikssynser som tror hun gjennom Gud-vet-hva, har tilegnet seg kompetanse på så mange områder i livet, at hun kan uttale seg på spesialist-grunnlag.

De som dør, skulle jo i følge aerobic instruktøren dødt likevel? Snakk om arroganse og lav respekt for menneskeverdet?

Hvordan i all vide verden kan det ha seg at den dama ikke er fratatt tastatur og telefon? Hun er jo spik spenna gal! Mennesker dør og virksomheter og hele samfunn skjelver i grunnen, og den jåss-høna uttaler seg som om hun er selve kompetansesenteret for covid 19!

Fy fader så jævla respektløst mot de som virkelig er rammet av denne pandemien enten i form av å ha mistet inntektsgrunnlag, er/har vært syke eller har mistet noen av sine nære og kjære!

Dette var så stygt at jeg oppfordrer Jaquesson til å lese seg opp på respekt og aksept. Kanskje verden kan bli litt bedre da?

Bedre smart og feit, enn tynn og teit!!!

Jeg er kronisk allergiker!

Lactose, skalldyr, jordbær, epler og druer

Pollen fra bjørk, gress, barnåler

Katt, hund, hest og de fleste pelsdyr

Parfyme, støv, dufter generelt

Medisiner, makeup og kjemikalier

Jeg blir sprø! Er det ikke det ene så er det jaggu det andre. AS-syt-og-klag, det er meg!

Jeg er tett i nesa og har kløe og irritasjon i halsen. Formen er ikke på topp, og jeg skal ikke nekte på at covid 19 surret i bakhodet. Jeg er rimelig sikker på at det er allergi, men vi er ytterst forsiktig. Huset er gått i lock down, og her er dørene skalket. I såfall inntil videre.

Jeg kjøpte noen eksklusive duft-pinner og satte de inn i huset. Da var det gjort. Tett i nesen og kløe i halsen umiddelbart.
Jeg prøvde først med en type allergimedisin, men det ble bare en liten forbedring, men undertegnede gikk rett i komatøs tilstand. Jeg sov i ett og et halvt døgn i strekk. Helt utslått!

I et våkent øyeblikk kom jeg på at jeg hadde fått en annen type medisin, og tok litt av den i stede. Nesen var åpen på et øyeblikk og kløen i halsen var kraftig redusert. Jeg var fortsatt like trøtt, og gikk rundt å sjanglet på gulvet.

Nåja, jeg fikk sjanglet meg i seng om ikke annet. Etter siste sove-økt begynner jeg i det minste å kjenne at det er liv i meg, og jeg klarer å holde meg våken mer enn en halvtime av gangen.

Egentlig tror jeg at jeg er allergisk mot hele covid 19-greia, og det beste er å sove til det hele er over!

Er det ikke allergi, må det være man flu, for det er smittsomt det også! Slik jeg syter, tyder det nok på at det er det..

I går fikk jeg en telefon som gjorde Vesla kjempeglad. Nå har hun virkelig noe fint å glede seg til. Pappaen kommer hit for å være sammen med begge jentene. Det tror jeg gledet dem masse. En ting er at Vesla ble glad, men gjett om mammaen ble glad!! Jeg hoppet opp og ned i glede, og danset salsa nesten så jeg fikk hekseskudd!

Ei hel helg som ungkar og spillemann! Jeg skal utnytte helga max! Jeg skal bunkre opp med god mat! Ligge i senga og se serier. Drikke vin og lese. Dører og vinduer skal stenges! Skal bare gå ut hvis jeg gidder. Det er ikke en prioritet. Jeg skal være HELT ALENE EI HEL HELG!!

Jeg elsker å være i mitt eget selskap. Jeg er faktisk ikke så verst sånn sett. Jeg og meg bruker å få tiden til å gå uten å ha store problemer med det. Herlighet! Nå skal mor ha nedtelling, for dette blir fint!

Nå er det ikke lenge til jul. I gata lengre oppe har de begynt å henge opp julelys på husene, og i sentrum er det blitt skikkelig stemningsfullt. Litt lys og man blir litt nostalgisk.

Det er nesten så jeg begynner å bli klar for litt julestemning. Kanskje litt tidlig for julemusikk ennå, men nå er det ikke lenge igjen. Skrålende og falskt kommer jeg til å vandre rundt som en egen juleradio-kanal. Men som sagt, ennå litt tidlig. Det som ikke er for tidlig derimot:

Sannheten er at det ikke bare er brusen jeg har begynt med tidlig. Jeg HAR smakt på julemarsipanen. Hvem kan klandre meg? Å bli møtt med et slikt syn på butikken, måtte jo føre til katastrofe for selvdisiplinen.

Jada! Jeg har tjuvstartet på adventstiden. En god del julegaver er allerede i boks. Godt med alt som er ferdig tenker jeg!
Den fineste tida på året er adventstiden, og jeg gleder meg masse til den starter for alvor, men en aldri så liten forsmak må være lov!

De sier at når det bor flere kvinner i samme husstand, så har disse en tendens til å synkronisere seg med hverandre slik at de får tilnærmingsvis samme hormonelle rytme.
For tiden bor vi altså da tre damer under samme tak. Vi er tre stykker som krangler om sminke, klær og husarbeid. Gjett at det av og til går ei kule varmt!

Største utfordringen er den yngste damen. Det ene minuttet er hun rolig og avbalansert for i neste være som en aldri så liten villkatt. Det merkes at hun er liten i ene øyeblikket, men på terskelen til å bli større i neste. Veien mellom gråt og latter, og himmel og helvete er kort.

Da hjelper det ikke så mye når mor er en smule hormonell i tillegg. Det er så omverdenen bør søke tilflukt, for her er det tidvis ingen nåde. Mor er rødglødende og datter roper med økende desibel. Det er så man kjenner at man lever!

Jeg gleder meg til jeg kan si at dette er et tilbakelagt stadium i livet, og det tror jeg Vesla også gjør..😂