Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Rart å ikke dra på noen julegran-tenning i år, for det er liksom adventen min. Vanligvis er det minimalt med pynt, og masse rot overalt i huset. Men i år er det annerledes året..
En nydelig adventstid ønskes til alle sammen! Kvelden skal tilbringes med å pakke inn 48 karameller sånn at begge jentene får pakke-kalenderen som de har mast om😂
Personlig må jeg påstå at jeg har overgått meg selv i år, så da tenker jeg at min deltakelse i julestyret 2020 er offisielt avsluttet!
Det er en stund siden jeg begynte å kjøpe julegaver, men jeg har en stor familie, så det blir liksom noen av dem hvert år. Like greit å få det overstått.
I dag dro jeg på en møbelbutikk og svidde av adskillige høvdinger i en smell! Det var faktisk en dyd av nødvendighet. Senga mi er nesten 20 år, og har bedt om nåde ei stund. Den er nedsunket og trasig! Da den ble kjøpt var det 10 års garanti, og det var svære greier. Den har jaggu vart noen år. Godt brukt er den også! 🙈
Rett før jul kjøper jeg som regel aldri noe til meg selv, men nå bestemte jeg meg for at et fem-sifret beløp skulle brukes på mor. Det merkelige er at jeg har en skikkelig emmen smak i munnen for å bruke så mye penger på noe som er bare til meg, men samtidig er det på tide å skifte den ut. Ut med det gamle og inn med det nye på mange måter. 😂
Jeg kaller det for årets julegave. Til Meg, Fra Meg. Fordi jeg fortjener det beste! Med det avlyser jeg Black Friday og innfører Blakk fredag. Null mer shopping på meg!
Ouch!
Jeg er åpenbart blitt gammel. Veldig gammel. I såfall i følge kroppen min som er i totalt forfall. Jeg har fått et skikkelig hekseskudd. Går som en gammel krok og ynker meg som om det skulle vært min siste dag.
Jeg må nå bare le. Den ene dagen føler jeg meg som ung og rocka, og den neste som over 90! Fallhøyden er stor for den eplekjekke, og jeg ble vel for høy på meg selv!
Nei, er vel bare å få rumpa opp av stolen og komme seg på mølla, for det er bare en ting å gjøre. Bevege seg! Alderdommen kan sannelig være tung å skjule!
Sånn ca hver fjerde uke kjenner jeg en instendig trang til å være små-forbannet på noe eller noen. Ikke egentlig nøye hvem eller hva, bare jeg får slamre litt med kjeften. I går var det Vesla som fikk unngjelde en runde for mangel på rydding. Selv om mamma’n var en tanke hormonell og ilter, fortjente avkommet definitivt en aldri så liten oppstrammer.
Klok av skade ymtet ikke avkommet noe om hvilken månefase vi kunne befinne oss i, men pakket sammen og gikk for å stelle seg da jeg begynte å snakke om sminke-servietter.
Jeg mener, HVOR VANSKELIG KAN DET VÆRE Å FÅ BRUKTE SERVIETTER I SØPLA FREMFOR Å LEGGE DE IGJEN PÅ VASKEN? Jeg var lettere hysterisk og frådende der jeg stod med blodtrykk som truet med å sprenge alt av blodkar i kroppen.
Det verste er når hun endelig finner ut at hun faktisk skal kaste de i søpla, og deretter presterer å bomme på bøtta. KAN DET DA VÆRE SÅ HIMLA VANSKELIG Å BØYE SEG OG TA DE DIT DE SKAL FREMFOR Å LA DE LIGGE TIL JEG KOMMER Å TAR DE OPP?!
Jeg vurderer å skaffe lås på badet slik at det kun gis adgang når de skal dusje, og jeg er hjemme. Da skal jeg praktisere check in -check out sånn at jeg kan kalle de tilbake dersom badet ikke er shinet etter bruk. Ut over det kan de kun benytte lille badet oppe! Da skal du se de lærer seg å ordne etter seg!
Vesla er vant til sånne månedlige utbrudd, og sa egentlig ingenting før hun kom å ga meg nattaklem. «Æ vet jo du ikke mene å vær sur, og det går jo over om noen daga. Æ skjønte at det her kom, sia du hadde cravings på sjokolade og potetgull i helga!» 🙄
Den vesle hårballen som har flyttet inn er en skikkelig stor-sjarmør, og min store kjærlighet. Jeg som sverget på å aldri ha hund i sofaen eller noen andre møbler, ligger stadig vekk på sofaen med den lille pelsdotten i armkroken og koser med han.
I dag har vi date sammen. Ettermiddagen skal tilbringes på sofaen med MASSE kos. Snupsi er på jobb, så jeg skal passe lille Monty mens hun er borte. Hvor mye skade kan jeg egentlig forvolde på den tida? Det vil vise seg, men det går vel bra vil jeg tro.
For akkurat 10 år siden i dag, satt jeg på flyplassen med masse sommerfugler i magen. London stod på to-do lista mi, og skulle utforskes. Jeg hadde akkurat fått beskjed om at jeg var å regne som frisk etter et lengre sykdomstilfelle, og livet smilte fra alle hold. Det var en fantastisk by å feire livet i. Jeg fikk med meg masse, sightseeing, musikaler og shopping. Hvert sekund var rein nytelse.
I fjor dro jeg også til London på denne tiden. Det skal sies at jeg har vært der noen ganger i mellomtiden, men denne byen er en av de byene man aldri blir riktig ferdig med. Det er så mye å oppleve og utforske, og jeg drar sikkert tilbake engang. Denne gangen var det shopping med de to minste jentene. Skal si visakortet fikk kjørt seg, men det slapp med skrekken.
2020 har ikke gitt rom for reiser ut over landegrensene, og nå kjenner jeg et jeg er utrolig rastløs. Fra jeg ble ung og singel har jeg reist så ofte jeg har hatt mulighet og visakortet har tillatt det. Det har vært så godt å bare kunne være impulsiv og reise akkurat dit jeg har hatt lyst til å reise, uten å ta hensyn til hva andre har hatt lyst til.
Disse dagene når rastløsheten har vært som verst, har jeg hentet frem fra minnebanken. Fine turer i fjellene. Besøk på kunstmuseum. Shopping og rødvin. Fortausrestauranter og ei bok. Fine møter mellom mennesker. Det er så mye fint å se tilbake på.
Jeg gleder meg utrolig mye til det igjen regnes som relativt sikkert å reise rundt i verden igjen. Det er ennå så mye jeg har igjen å se og å oppleve rundt om i verden. Snart, snart, snart..
Eneste som er lykkelig for at det ikke er noe reising, er visakortet. Det har fått hatt et rolig år, og er nok lykkelig for å ikke ha vært rødglødende så ofte.
Frem til det er mulig å reise igjen, skal jeg holde sosialdistanse, vaske fingrene, være hjemme hvis jeg kjenner antydning til noen som helst form for virus, og jeg skal holde meg til meter’n i alle sammenhenger. Jeg skal gjøre mitt for at vi snart skal kunne bevege oss utenfor landegrensene.
Stay safe, for vi er over det verste snart!
Det ble altfor lite helg! Jeg vil ha mer!
I går tok jeg et ekstra skippertak på jobb, og var på vakre Kjerringøy Handelsted. Turen dit var et eget kapittel med snøfokk og dårlig sikt, men jeg kom da frem i det minste.
For et nydelig museum altså! 😍 Adventstiden var alt innledet der ute, og selv om været var ruskete, var det en lun og koselig atmosfære overalt.
Jeg hadde lyst å pynte til jul her hjemme, når jeg så hvor fint det var overalt der ute. Skikkelig nostalgi!
Det var kjempeflott å jobbe der ute med de flotte folkene, og jeg gjør det gjerne igjen, men det ble så lite tid til å ha helg, derfor må jeg kose meg ekstra mye i dag!
God søndag til alle!!!
Hmm..
Vet ikke helt hva jeg skal si jeg da. Det er ikke ofte, men det skjer at jeg også blir målløs. I kveld er jeg det. Ordløs. Det tror jeg kanskje er like greit. Det er vel ikke alt som trengs å sies hele tiden.
Jeg kjenner at det er helt greit. Det å være stille, og kjenne at det er godt å være alene med sine egne tanker. Livet er fint. Faktisk så er det veldig fint. Jeg tenker at jeg er veldig, veldig heldig jeg.
Jeg har en jobb jeg stortrives med, familie som er helt herlig, og en skjønn sjarmør i pels som tusler rundt på gulvet, og ikke minst gode venner. Jeg har tak over hodet, mat i skapene og klær på kroppen.
Jeg er så heldig at jeg har ikke ord.. ❤️
De aller fleste er gode mennesker som for det meste tar gode valg i livet. De fleste er i hovedsak ærlige og har integritet. De rikker ikke ved sin oppfattelse av rett og galt. Hvor mange ganger har du ikke hørt noen si at de aldri ville gjort noe om så de fikk betalt for det?
Samtidig er det de som hevder at alt og alle kan kjøpes på en eller annen måte. Det er bare at de må motiveres med det som frister mest..
I filmen Uanstendige Forslag med Demi Moore, Woody Harrelson og Robert Redford fra 1993, fikk Moore som var godt gift med Harrelson, tilbud om å tilbringe natten med Redford mot betaling på 1.000.000 dollar. Filmen handler om at alle kan kjøpes, men også om at alt har sin pris, for ekteskapet mellom de to havnet i en eksistensiell krise.
Hva skulle til for at du skulle selge din integritet? Hvor går dine grenser for hva du er villig til å gjøre for penger?
Ville du hatt sex med en fremmed? Ville du begått et drap? Ville du løyet for noen? Ville du stjålet noe?
Hvis du skulle ofret din integritet, hvor mye ville det kostet? En million? Hundre tusen? Ti tusen? Hva ville vært din pris? Ville du solgt sjela og integriteten din for 910 kroner?
Jeg bare spør, hva er sjela di egentlig verdt?
Snupsi hadde pakket «fødebagen» i god tid. Her var intet overlatt til tilfeldighetene. Alt på stell og klappet og klart. Det skal i såfall ikke stå på utstyret!
Den lille pels-dotten kommer ikke til å mangle noe. Det han ikke har, er ikke verdt å ha.
Snupsi reiste ned til Oslo for å hente den lille sjarmøren sin. Da hun kom hjem med han, var jeg solgt på et øyeblikk.
Jeg er stormforelsket 🥰
Er det mulig å være søtere enn dette liksom? Vel hjemme fikk han gjøre seg kjent i huset og hilse på sine nye familiemedlemmer. Han har et nydelig lynne, og er trygg og god. Dette kan bli en kjempeflott hund!
Dette er Monty! Familiens lille sjarmør i pels! ❤️
