Hun er tro kopi av mamma’n sin altså! Det er som å se meg som liten! Not! Jeg må vel bare være lykkelig for at Vesla er mye mer grasiøs enn jeg noen sinne var! Ikke at det egentlig skulle så mye til da.
Nå øves det drilldans hjemme. Det betyr at mor sitter å ser på med hjertet i halsen. Jeg ser for meg at den drillstaven definitivt kan gjøre heftig skade på inventaret. Derfor måtte Vesla øve ute i kveld. Her nord er det ingen sval og deilig høstkveld. Vi har det kaldt, så jeg regner med det var en hustrig fornøyelse å stå ute å danse. Men må man, så må man! Det skal sies at hun nektet å ha på overtrekk.
Jeg knipset bilder i ett sett, men Vesla var ultra kritisk. Hun glemte å strekke en fot her og fikk usymmetriske armer, og på dette bildet ble hun irritert fordi det ikke ble en rett linje fra fot til arm. Jaja, lille frøken! Mamma’n din er synlig imponert uansett. Jeg hadde ikke klart og koordinere hender, føtter OG en drilldtav på en gang. Dansing er visst fortsatt livet virker det som.
Det hersker ingen tvil! Den ungen har isbjørn-blod i årene, for å danse litt ute heftet ikke henne et tidels sekund engang. Jeg prøvde å gi henne en overtrekks-jakke, men hun bare grein på nesen. «Seriøst! Æ danse mæ varm heller enn å kle på mæ!»
