Vesla er Vesla.
Vi har hatt skikkelig krise her. Telefon er den ene tingen vi er skikkelig avhengige av. Siden jenta har lopper i blodet må jeg ha en sjanse til å finne tak i henne. Eller rettere sagt, spore henne opp.
Onsdagskvelden skulle jeg på en greie gjennom jobb. Vesla skulle være hos storesøster til leggetid, men sove hjemme. Hun hadde ikke lyst å sove borte. Jeg skulle komme rundt midnatt så da ble det ca tre timer alene.
Hun mistet telefonen sin den dagen, men glemte å gi meg beskjed om det.
Jeg prøvde å ringe henne etter klokka ni, men ingen svarte. Jeg ringte og ringte. Til slutt ringte jeg søsteren. Vesla hadde dratt hjem, men hun hadde litt vondt i magen da hun dro, men hadde vært fast bestemt på at hun ville hjem.
Selvsagt måtte det bli sånn første kvelden hun skulle være alene! Heldigvis hadde Svigermors drøm tid til å sjekket håpefulle. Da var hun i seng, og alt var ok.
Jeg la ut etterlysning av telefonen på Facebook, og vi kjørte rundt å så etter vidunderet, men den var sporløst borte. Jeg forsøkte find my Iphone, men bare min kom opp på kartet. Jeg måtte ha kyndig hjelp! Hva i herrens navn skal man med find my iPhone når det ikke fungerer når man trenger det?!
Fredag skulle vi til Eplehuset for å spore opp telefonen, så Vesla tok bussen til meg på jobb. I det hun slengte sekken inn i bilen, ramlet det noe ut av ei sidelomme på sekken. Sku du sett! Jammen var det ikke telefonen til årets rotekopp!
Grunnen til at jeg ikke fant den på kartet var at det var DEN som var markert. Ikke min!! 🥴
Ikke så lett alt det der for ei teknisk kløne, men når enden er god, er all ting godt!
Vesla hadde masse ubesvarte anrop og alle var fra meg. Hun bare hevet øyenbrynene og så på meg.
-Snakk om å vær hysterisk mor! Æ lå jo å sov!!!
Oink oink oink.