Herlighet! Er det mulig å være så utrolig uheldig?
Gressklipper’n min tok kveld. Lille storebror prøvde å dra den i gang, hardere og hardere for hver gang. Midt i det hele kom Vesla i radiusen, noe som resulterte i en bunn solid blåveis. Jaja, det skjer jo i de beste familiene. Litt svinn må man regne med. Store storebror skulle redde stumpene og få fart på monsteret. Han dro til med super-musklene. Resultatet var ei røket startsnor.
Gode venner kom med en liten gressklipper som de ikke brukte. Den gikk på strøm, men vi fikk liv i mini-monsteret. Nå kunne jeg agere som gressklipper-terrorist igjen. Det varte akkurat i 10 minutter, så døde den hen. Jeg trykket og sjekket, men den var død. Det var i så fall verdt et forsøk.
Lille storebror tok en nødløsning og klippet med kant-klipper’n. Det så ikke ut i månelys! Vi holdt på å daue av latter!
Her står stor-hulken og mini-monster, og ingen fungerer!
Jaja, her var det bare å kjøpe ny, tenkte jeg, men store storebror mente det store monstrumet kunne fikset. Så jeg fikk bestilt deler og måtte bare beskue min merkelige hage med grøss.. I helga var delene kommet og det var tid for hagearbeid. Når store storebror åpnet maskineriet SPRUTET det deler og fjærer. Etter at Store storebror hadde forsøkt ei stund og hadde to skikkelige kutt på hendene ga vi opp. Da var det vel bare å kjøpe ny?
Neida, har jo valgt gudmor til Vesla med omhu, og mannen hennes er en skikkelig 1000 kunstner og vi ble enige om å komme til de med delene, så kunne han sette det sammen igjen. Han så på delene, og spurte om det ikke manglet noen deler. Jeg bedyret at jeg hadde alle delene med meg. To minutter senere var alt på plass. Sa jeg ikke at han var en 1000 kunstner? Så bar det hjem for å få i gang gammel hulken. Her skulle det klippes! Store storebror så vantro på meg når jeg kom triumferende med delen sammenskrudd. “Men mamma? Fjæra æ ikke fikk på plass ligg jo her!” Jeg hadde visst ikke fått med meg alle delene likevel.
Da passet det jo fint å få gudmor besøk, ikke sant? “Husk og da med mannen da!”
Etter noen forsøk, ett kutt i fingeren, og avsløringen om at jeg åpenbart ikke har snøring på verktøy, hadde han jammen ta fått helvetet mitt sammen skrudd. “Hva er dette?” spurte han da han omsider fikk en kaffekopp satt foran seg. Jeg så på den lille sølv-dingsen som lå på bordet, og sa som sant var at jeg ikke hadde peiling. Den skulle selvsagt inn i den sammenskrudde dingsen, så var det på’n igjen. Standhaftig som han var skrudde han opp og fikk dingsen på plass og alt var klart. Nå skulle monstrumet vekkes til liv. Startsnora funket fjell, men det var også det eneste som funket. Vi primet bensin, men ikke pokker om den startet. “Den stod ei stund uten kork, kan det ha noe å si?” spurte jeg betenkt. Det viste seg at når den står noen uker uten tank-lokk så danner det seg kondens, og når den i tillegg står ute i nord med masse regn, kommer det vann inn i tanken. Tenke seg til! Da vil den ikke starte før vi får tømt tanken å fylt på ny bensin. (Jeg har egentlig mistet trua!)
Da jeg ble spurt hva som var feil med den lille, måtte jeg jo fortelle om mini-monsterets 10 minutters levetid. 1000 kunstneren sa at det kunne vel elektrikersønnen se på? Jeg hentet han, og fikk beskjed om å hente ledningen. Så jeg gjorde. Alle stod å så litt dumt på meg da den startet på første forsøk, og gikk som ei klokke. “Mamma! Du må bare pass på å få ledninga ordentlig inn!” Jeg stod gapende og så på. Hadde all teknologi i verden konspirert i mot meg eller?
Jeg ble egentlig overlykkelig, for nå kunne jeg endelig få hagen på plass tenkte jeg, men skulle vente til rundt middagstid sånn at ikke nabo-kjærringa kom etter meg med kjevlet.
Da åpnet himmelen slusene…..
Ser ut til at søndags-freden får rå i nabolaget i dag, i så fall til sola kommer tilbake og det har tørket litt opp ute.
Jeg har et monster av en gammel klipper, som fungerer, men den er litt tung. Så jeg kjøpte en enkel Stiga. Den gamle klipperen ble satt på lagring..kjekt å ha så lenge det virker. Den nyeste , altså Stiga, fungerer greit, men kabelen gikk til helv*** etter bare et par somre. Brudd inni pga dårlig kvalitet. Jeg trodde faktisk det var klipperen som daua. Heldigvis hadde jeg kabelen som ble brukt til den gamle klipperen og testet. Da ble det liv i Stiga igjen.
Ja til gjenbruk så lenge det funker! 🙂