Da har jeg gjort som jeg fikk beskjed om, og det er ingen tvil: Jeg er laget for kos og komfort, og definitivt ikke for styrketrening. I kveld fikk jeg det for meg at jeg skulle varme opp med litt zumba, for det brukte jeg å være rimelig god på OG jeg syntes det var gøy. Milde himmel! Jeg hadde ikke antydning til rytme igjen i kroppen, og når jeg skulle lage sensuelle hoftebevegelser var jeg så stiv at jeg så ut som en trkk-opp-mann i heftige bevegelser. Ikke mye ynde og sensualitet over det nei. Jeg filmet endel av seansen, og jeg måtte nesten hente popcorn og cola når jeg så på det etterpå, det var utrolig morsomt å se. Skjult kamera, der jeg viste om kameraet, men hadde INGEN idé om hvor lite grasiøs jeg var.😂
Jeg kommer ikke til å poste det noen steder, men jeg garanterer at det har en solid underholdningsverdi. TV2 hadde betalt godt for å fått kloa i det innslaget.
Etter det var det pilates øvelser for kjernemusklene må styrkes. Fy fader, så tungt det var! Musklene i magen, ja for jeg går ut fra at det var dem, de verket og melkesyra brant i lårene og på rumpa. Jeg fikk krampe-tendenser i leggene og i TÆRNE?! Jeg trengte ikke noen hjelpemidler for jeg skulle bruke kroppen som vektstang. Har dere noen idé om hvor tung den kroppen er? Den kjentes ti ganger tyngre ut når jeg trente med den som vektstang det er helt klart.
I morgen frykter jeg at jeg kommer til å bevege meg som en 90 åring, stabbende rundt stiv som en stokk. Jeg skal vel bli et syn for guder vil jeg tro. Jeg gruer meg så inderlig. I morgen begynner smertene. Det skal bli morsomt å bevege en kropp som har ligget i stabilt sideleie siste to månedene, og som nå har blitt tøyd og bøyd i de mest unaturlige posisjonene. Jeg må bare huske at det utrolig nok er frivillig utført, og at det i teorien skal bli bedre etterhvert.
Jeg må bare stålsette meg, for jeg vet jeg kommer til å få smerter av en annen verden, og mens jeg lider får jeg bare bite tennene sammen og gjenta ordene som et mantra: Smerte er gøy! Smerte er gøy! SMERTE ER GØY!
