Huset mitt blir nok kondemnert

Det å ha eget hus er kostbart. Egentlig eier man ikke huset sitt engang. På en måte er man bare andelseier sammen med banken, og for de fleste eier banken mest i begynnelsen. Ikke nok med at man betaler mengder med avgifter når man kjøper, men man må betale eiendomsskatt mens man har boligen i sitt eierskap. Så er det vann/vei og kloakk avgifter og forsikringer.

Når man har bodd ei stund, så ryker et vindu, noe bordkledning må skiftes, huset må males, det må oppgraderes inne. Det koster med andre ord. Jeg har hatt en skikkelig oppgradering av yttervegger og vinduer for noen år siden. Det kostet meg over 100.000 kroner. Innendørs har jeg pusset opp jevnt og trutt, men da på budsjett. Det har funket, men det har unektelig kostet i både tid og penger.

I sommer sa prosjekt-kontoen min at det må være pause en stund. Den må få lov å vokse litt før jeg gjør noen nye investeringer. Planen var at jeg skal ta siste soverommet etter at jeg har ferdigstilt årsoppgjøret på jobb og departementet har fått sine rapporter. Da burde det være tid og penger til å pusse litt opp igjen. Så skulle jeg spare litt igjen, for så å bytte varmtvanntank.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det var helt til El-tilsynet varslet sin ankomst. Jeg begynte å gru-gledet meg til de skulle komme. Redd for at de skulle si at jeg bodde i ei brannfelle og glad for at jeg faktisk fikk en status på tingenes tilstand. Jeg så for meg at jeg måtte stenge huset umiddelbart og kom til å få beskjed om at det nå var kondemnert.

De har nå vært her, og fortsatt har jeg huset i drift, men der var endel å fikse for å si det sånn, og det kommer nok til å koste for mor. Jordingsfeil blant annet. Jeg synes ordet jordingsfeil høres veldig dyrt ut. Sikkert bare å begynne å spare med en gang.

De første årene som eier var det gjort endel hasardiøse utbedringer som må rives ned. ALT som ble gjort da er feil. Jeg tørr jo knapt å skifte lyspærer, så her har andre har sørget for å få utbedret underveis. Jeg tenkte jo at de visste hva de gjorde, men i følge elektrikeren som var å hadde tilsyn, så hadde de ikke peiling, og det var flaks at flere ting ikke hadde kortsluttet rett og slett.

Nå skal det sies at elektriker-storebror har hintet om at ting ikke var lovlig, men jeg trodde ærlig talt det var lov når det ble utført. Det var det altså ikke.

Så nå er det forandringer i planene igjen. Det blir ikke oppussing av rom med det første, men sikkert ei saftig regning på endel elektrikertimer. Jeg gruer meg til rapporten kommer. Det blir sikkert dommens dag. Storebror jobber jo ikke som elektriker, men han har nok kontakter på noen dyktige folk som kan komme å fikse det som er feil, men det blir likevel å koste sikkert skorta og mer til. Det er surt når sånne ting inntreffer, men det hadde vært verre om vi hadde brent inne på grunn av brann i det elektriske anlegget. Også blir det faktisk bra når alt er på plass igjen.

Fint med hus, men det koster tidvis mye mer enn å leie. Både i tid, penger og ikke minst bekymringer.

Desperat og oppgitt huseier

Tro om det hadde vært en idé og datet en elektriker? Kanskje jeg skal lage meg tinder profil?

“Søt snerten kjeftesmelle søker drømmemannen, og i min drøm er du elektriker.

PS! Kopi av fagbrev og politiattest er en selvfølge.

Bill.mrk Ekte kjærlighet”

Næhhh… Kanskje ikke, får heller bare spare og betale med et anstrengt smil..