Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Da ble jeg veid og overhode ikke funnet for lett. Status er at jeg er en tungvekter i særklasse. Oppblåst i magen og stinn som bare juling! Jeg fryktet det verste da vekta ble dratt fram.
0,9 kg ned fra forrige uke. Det vil si 1,1 kg totalt etter to uker, ca en halv kilo etter tidsskjema på 10 uker. Jeg var overlykkelig, og hadde definitivt ikke sett den komme. Sannheten er at lunsjen i går var salt, feit og god og kvelden i går resulterte i popcorn og cola mens jeg inntok ei meget avslappet holdning på sofaen. Jeg visste at all den salte maten kunne gi meg et slag for baugen, men lykke står den kjekke bi.
Nå begynner jeg å kjenne at jeg har lyst å gi litt faen. Hun som pisker med å drikke vann og spise regelmessig på jobb har ferie, og resultatet er at jeg overhode ikke har selvdisiplin nok til å få i meg mat og vann når jeg skal. Så hva gjør jeg da? Jo, jeg pålegger henne det i ferien også!
Neida, det er bare på fleip! Likevel er det en helt klar indikator på at det ikke er en livsstil-endring som har fått satt seg, den må jobbes mye mer med.. Vi kjører på!!
I dag kunne jeg ha hatt bra lyst å skrive oppfølger til raseriet mitt i går, men det eneste som skjer da er at jeg ender ned på samme nivå som de jeg ikke vil identifisere meg med. Går-dagen satte meg litt ut, og jeg var mer sint langt inn i margen enn på lenge. Det gjorde at jeg hadde en helt bedriten dag. Jeg gjorde at jeg fikk en helt bedriten dag fordi jeg lot det komme under huden på meg. Ingen andre.
På kvelden satt jeg å tenkte hva jeg skal gjøre i denne situasjonen, og jeg skal gjøre INGEN TING! Jeg skal legge det bort og si at dette skal ikke påvirke meg, for det gir meg ikke noe godt. Det skal arkiveres under søppel, der det hører hjemme. Jeg hverken utvikler meg eller lærer annet enn at jeg burde visst bedre av denne episoden. Mennesket er jo ikke viktig for meg i hele tatt, så dette var et helt teit sinne. Jeg skulle bare hevet meg over det og ignorert personen. Himmel! Dette var lavmåls reaksjoner fra min side. Jeg vet bedre tross alt!
“Aldri diskuter med idioter! De drar deg ned på sitt nivå og slår deg på erfaring!”😂
Så nå puster jeg med magen, smiler, (om enn noe anstrengt) og lar humla suse i regnværet. I dag er ingen blå-mandag, for i dag er det tirsdag. Ha en fantastisk dag alle sammen💖
Da storesøster var tenåring hadde hun så lyst å dra til London. Hun ønsket seg det så høyt og så lenge at til slutt ble det en realitet. Jeg ville så gjerne gi henne noe spesielt. Hun var eldst av fire søsken i huset, og med det femte på tur. Hun var alltid hjelpsom og lett å ha med å gjøre. Var det noen som fortjente noe ekstra, så var det i sannhet henne. Hun, mamma’n min og jeg dro. Vi hadde noen fantastiske dager der. Sightseeing, shopping, god mat og musical!
Jeg lovet meg selv at den opplevelsen skulle jeg gi alle jentene mine. Jeg skulle gi de noen dager i en storby som kan tilby alt det man måtte begjære av kultur og historie blandet med det hypermoderne og urbane. Tiden har bare ikke spilt helt på lag med meg, så jeg har ennå ikke fått reise med snuppa mi på 20, eller Vesla for den saks skyld. Det er den tingen jeg alltid angrer på når jeg tenker på hva mine unger har fått oppleve, eller rettere sagt ikke fått oppleve.
Snuppa, Vesla og jeg drar til London i høstferien. Det klaffet sånn at Snuppa har perm i høstferien til Vesla. Jeg gleder meg som en unge! Vi skal bo på et tilsynelatende flott hotell som er scoret til 8,6 hos Trip Advicer. Det ligger på Paddington, og er innenfor The inner Circel! Drømmen til Vesla er å se stasjonen hvor Paddington (bjørnen) først kom til London. Hun var helt euforisk da jeg fortalte hvor vi skulle bo.
Snuppa ser nok for seg noen timer på Oxford Street og litt shopping, mens mamma bare MÅ se Hogwarts siden jeg er Harry Potter blod-fan! Det er så masse å se og så masse og gjøre. Jeg har da ikke vært i London på mange år, og kjenner at jeg gleder meg til å plotte inn min Bucket-List of London.
Glemt er den kjipe gårdagen. Som jeg bruker å si, serverer livet deg sitroner får du blande i litt sukker slik at du får lemonade! Jeg avsluttet kvelden med stil, og laget en real cocktail.
Da jeg var på ferie fikk jeg ei melding fra en Norsk-Tyrker som var alene på ferie, og lurte på om jeg ville finne på noe med han, som å ta et glass vin sammen eller noe sånt. Han var fra Norge, og helt alene. Jeg syntes litt synd på han, og tenkte at det sikkert ikke kunne skade å texte med han.Det ble ikke tid til å treffe han, men han virket helt normal så jeg har tekstet litt med han etter at jeg kom hjem også. Helt greit liksom, bare sånn vanlig.
I dag fikk jeg tekst fra en jeg møtte i Alanya. Han sa han hadde fått meldinger fra denne mannen, og han hadde bedt han kutte all kontakt med meg. Jeg sa at det fikk han bare avgjøre selv, men dette var ingen mann jeg hadde noen relasjon til. Jeg ble litt irritert, og meldte da denne mannen og spurte hva han holdt på med, og han fikk kutte ut å ta kontakt med mine venner. “Jeg kan gjøre hva jeg vil” var svaret jeg fikk.
Han var på om at han skulle vite hvem som hadde privat kontakt info og ikke, og da jeg ikke ville gi han info, og ba han slutte med slikt tøys, ble han nærmest manisk. Han fremstod som veldig labil, og jeg lurte på hvorfor han holdt på slik. Svaret ga meg gåsehud!
Selvsagt ga jeg han ikke rett navn, men navnet på en plass jeg aldri har besøkt. Jeg ønsket ikke at han skulle ta kontakt med noen som jeg kjenner. For sent skjønte jeg at han saumfaret følgerne mine på instagram…
Jeg så ikke noen annen utvei enn å blokke han, det til tross for at jeg ikke har sansen for å slette noen på den måten. Jeg mener man skal kunne bruke ord for å ordne opp, men denne gangen så jeg ingen annen utvei. Det er ikke ofte jeg blir usikker på andre mennesker, men han har tekstet helt normalt i nesten 5 uker også kom dette. Man kan bli paranoid av mindre..
Etter slike meldinger kjenner jeg liksom ikke helt for å gå ut å gå kveldstur alene. Den som hadde hatt ei diger mannevond bikkje i kveld.. Jaja.. Har kanskje ikke ei mannevond bikkje men to kjekke sønner, de gjør samme nytten!!
Av og til ønsker jeg enkelte dit peppe’n gror! I dag er en av de dagene.🤬
Enkelte er mer opptatt av å lage kvalm når som helst, hvor som helst og for hvem som helst. Bare for at det behager dem mest. Det er sykt når noen skal trumfe gjennom sin vilje på bekostning av andre. Bryr seg nederst i ryggen om hvem det går ut over. Det er meg, meg, meg og meg! Når de i tillegg gjør det for å fremstå som noe annet enn det de er, gjør det meg direkte forbannet. Stå for de jævla valgene du har gjort og ta konsekvensene av de! Vi andre har måtte tilpasset oss avgjørelser vi kanskje ikke har vært enige i, og må forholde oss til det. Vi har forsøkt å gjøre det beste ut av det, og hatt ei så positiv innstilling som vi kan.
Kom ikke i ettertid å skal bestemme noe annet, når det ikke lengre behager deg å ha det sånn. Det funker bare ikke under noen omstendigheter. Du ba om det, betal prisen for pokker! Man kan ikke bare utnytte systemet og så snu på det når andre får positive effekter av det. Gi pokker i å ødelegge min hverdag. Jeg gjør det jeg kan for at vi skal ha et godt liv i min familie, la oss være i fred! BACK OFF!
I dag er det mandag, og den er mørkeblå!!! Og enkelte kan få drite og dra!!
Passet til Vesla er gått ut på dato, og hun må ha nytt. Sist vi var innom, var dette gjort på noen få minutter, helt uproblematisk. Passet kom i posten etter 3 dager. Enkelt og greit. Det forutsatte jeg at det var nå også. Vi snakker om september og totalt utenfor sesong. Hvor vanskelig kan det være liksom?
Juhuu! Vi planlegger å reise litt i høstferien!
Jeg har jo fått med meg at det var noe støy i sommer, men tenkte at det grunnet i ferieavvikling. Med godt mot og god tid i forveien av når vi tenker å reise, entret jeg internett siden for å bestille time. Det var en bug i systemet, så jeg kom kun på oktober. Jeg gikk tilbake og forsøkte på nytt. Denne gangen trykket jeg på funksjonen finn første ledige time. Det var da 7. oktober!!!
Drop in timer sa du? Ja, det er ikke engang lagt ut når de har disse drop in timene engang, om de i hele tatt finnes. Bye, bye ordinært pass..
Hva er feil her?? Her har det vært gjennomført en reform som skal gjøre at det er mer effektivt i politiet, også er ventetiden for den hyppigst brukte oppgaven for menigmann økt fra 30 minutter til 5 uker!!! Hallo! Noen som synes det er noe som ikke stemmer her? Jeg er så koke forbannet som det går an, for nå ryker høstferien for Vesla og meg!! Ser ut til at nødpass blir løsningen, men HALLO!!! De kunne brukt den samme tiden på å utstede et ordinært pass. Sikkert mindre tid også!
De kan ta hele svartens reformen og stappe den opp der sola aldri skinner! Ferdig snakka!!!!
Det er helt uholdbart at den oppgaven flest nordmenn bruker politiet til skal nedprioriteres slik at man må bruke nødpass i stede. Hvor er logikken egentlig?
Det å være i et forhold med stor aldersforskjell kan by på utfordringer som man ikke er så himla gira på i en alder av 48 år. Nå snakker vi ikke om 4-5 år, men 20. Utrolig mange kan fortelle om et lykkelig liv med en mann som er 20 år eldre. Kvinnene lever et godt liv med en mann som finner de attraktive og flotte. Hvis en kvinne gjør det samme er det ikke like stuereint. Da får pipa en annen lyd.
En venninne møtte en gang en flott ung mann som var kjempe gira på å bli kjent med henne. Hun var smigret, men ikke like interessert. “Jeg vet jo ikke helt hva jeg skal gjøre med han. Ha sex med han eller amme han?” Jeg holdt på å daue av latter, men det er noe i det. Kan man ha et voksent og likeverdig forhold til en mann man kunne vært moren til?
Det kommer selvsagt helt an på paret. Hva de egentlig ønsker ut av forholdet, og hva de bringer med seg til bordet.
Jeg har jo selv følt på kroppen at det ikke var helt akseptabelt. Det er forventet at jeg skal ta fornuftige og rasjonelle valg i livet mitt. Jeg er jo godt utdannet og har bein i nesa som noen hevder. Så går jeg hen og roter det til med å finne en mann som er mye yngre enn meg. De fleste tenkte vel ganske sikkert at det var panikk-alderen som har tatt meg, og at jeg ville la fornuften fange etterhvert. Men det er den ytre påvirkningen.
Familien min tenkte nok sikkert at jeg var gal. Noen spurte rett ut hvorfor jeg ikke bare kunne gjøre som alle andre? Hvorfor måtte jeg alltid ta så vanskelige valg? Svaret er enkelt. Fordi jeg er meg!
Klart det var masse problemer og utfordringer i forholdet. Vi hadde enormt store forskjeller mellom oss nettopp fordi jeg hadde levd dobbelt så lenge som han. Det han så på som problemer, så jeg på som bagateller. Det som for han var skikkelig seriøse issues var for meg bare kuriositeter som livet serverte for å krydre hverdagen. Største utfordringen var kanskje at enhver diskusjon utløste usikkerhet om fundamentet i forholdet var sterkt nok. Det ble alltid et spørsmål om vi var kommet til veis ende. Forventningene om at jeg hele tiden skulle dra enhver diskusjon ned til et sivilisert nivå, kjedet meg. Det var ikke rom for at jeg kunne brøle “Din super-dust!” og slamre med dørene. Det var forventet at jeg skulle opptre rolig og behersket i alle slike situasjoner. DET var største utfordringen for meg.
I tillegg er det den frykten jeg følte fra andre yngre kvinner i passende alder for han. Tanken på at han en dag ville våkne opp å ønske seg barn og egen familie ble veldig tilstede hos meg. Jeg tror ikke det jeg følte var sjalusi, men mer den redselen for å være en mellom-stasjon. Skulle jeg bruke min tid på noe som kanskje ikke var liv-laga i utgangspunktet? Og hvordan skulle jeg kunne fange opp det på et tidlig tidspunkt?
Tilliten som man må ha i et forhold ble noe tynnslitt på slutten. Grunnen er såre enkel. Jeg lot andres utsagn komme inn i hodet på meg, og jeg så etter tegn på at disse er reelle i vårt forhold. Overtolket og overtenkte. Dette er ikke typisk meg i hele tatt, men kom med usikkerheten over å være sammen med en så mye yngre mann.
Kommunikasjonen var også en utfordring på noen områder. Helt klart at man blir mer tykkhudet når man har vært ute en vinterdag, og orker ikke løpe rundt grøten mange ganger før man kommer til poenget. Så ofte ble jeg ganske hard og direkte, og ble oppfattet som frekk og med lite respekt for andres synspunkt. Jeg syntes det var slitsomt å huske på at han var så mye yngre, og måtte få lov å være det. Jeg kunne ikke forvente at han skulle opptre som om han var 20 år eldre enn det han er, likevel forventet jeg at han i større grad skulle kunne følge mine tankerekker også.
Jeg har vært på dater med menn i passende alder. Det har ikke vært det helt store, men greit nok liksom. Og ja, jeg skjønner at jeg ikke har møtt den rette. Mitt inntrykk er at menn i passende alder ikke takler stresset i mitt liv spesielt godt. Dette stresset som jeg elsker. Det å ha en aktiv hverdag. De synes det er vanskelig å relatere seg til at det er fem barn og to barnebarn i mitt liv. De individene som er det viktigste jeg vet om. Menn som ikke takler at jeg har forpliktelser som kommer før dem, er ikke med i vurderingen engang. Menn på min alder blir ofte irriterte på at jeg reiser og prioriterer me-time. Man kan ikke få i pose og sekk, er jeg blitt fortalt. Ja, så da vil jeg ikke ha det.
Etter tre år med en som er så mye yngre enn meg, er vi begynt noe nytt. Vi er begynt å krangle. Det skal sies, vi burde kanskje gjort det fra starten, men da var vi veldig siviliserte. Så nå når alt henger i løse luften og kan gå begge veier, da krangler vi. Nå er det mer som kommer frem av ulikheter. Jeg tenker at det kanskje er fordi vi er tryggere på hva vi kan forvente når vi krangler, og det har ikke noe å si likevel fordi vi allerede står ved et veiskille.
I dag har jeg vært kjempesur. Bare for at han ikke er tankeleser. Han har prioriteringer som er viktige for han, men jeg synes han kunne tatt seg litt tid til noe som er viktig for meg. Jeg synes det er det vi krangler mest om. Hva vi prioriterer som viktig. Oss selv, eller oss i fellesskap.. Tror kanskje ikke det har så veldig mye med alder å gjøre, men det er noe man kan relatere seg til uavhengig av alder…🙄
Lørdag er typisk kjæreste dag. Det er den dagen i uka det hadde vært godt å hatt en kjæreste i umiddelbar nærhet, som man kunne funnet på koselige ting med. Det funker dårlig når det ikke finnes en kandidat innenfor husets fire vegger.
Jeg har hatt Vesla på overnatting hos en venninne. Det vil si jeg kunne brukt kvelden i går på hva jeg ville. Selvsagt stod Skal vi danse på timeplanen først. Det var sannelig herlig å få på programmet igjen. Det var ufattelig mange av danserne som var sykt flinke. Jeg synes det er så gøy å følge med på det. Favorittene for øyeblikket er Jørgine, Victor og Aleksander. Alle var flinke, men de utpekte seg til å være i særklasse i kveld.
Når jeg var ferdig å se det var det tid for litt sosialisering, først litt chatting på nett, så en tur på besøk. Det er alltid koselig med venner. Godt å ha en venne-armkrok å krype oppi når man skal se film og spise godis. Jeg gjorde det jeg gjør best foran TV og sovnet av selvsagt.. At jeg sovner når jeg skal se film er helt vanlig, at jeg gjør det på besøk, er faktisk også helt vanlig. De fleste av mine venner har et eller annet snålt sove-bilde av meg.
Da jeg kom hjem var jeg merkelig nok ikke noe trøtt, så det ble litt mer chat før jeg tok kvelden. Deilig å slumre lenge siden jeg ikke hadde noen Vesla hjemme, så forundringen var stor da Mimmi-ungen vekket meg. Bare å komme seg opp og i gang med dagen. Snuppa snakket på inn og ut pust før hun hevet øynebrynene og lurte på om jeg bare hadde tenkt å sitte her hele dagen. Jeg måtte spørre hva hun mente, for jeg trengte jo å få slappet av litt. “Du æ trur æ går, førr æ sku egentlig til ho tante!”Nei, det er vel ikke så spennende med ei mimmi som ikke er skikkelig våken, og heller ikke har noen morsomme planer for dagen.
Så hva skal jeg gjøre da? Jeg har en helt ubrukt formiddag til disposisjon alene. Det er luxus! Vet ikke om jeg tørr å skrive det, men jeg vurderer om jeg har nok julepapir til å pakke inn litt julegaver….🙈
Ha en nydelig søndag rundt om, og gjør det du har mest lyst til enten det er å pakke julegaver eller bare nyte dagen
