livetmedvesla

HELT klart at jeg er too Good to go. Det sier seg selv. Selv om holdbarhets datoen min nærmer seg, så tenker jeg at jeg går i kategorien god før, best etter. Jeg er som god vin som blir bedre med tida, og alle sånne plattheter, men det gjelder ikke meg denne gangen.

I dag har bærekraft vært tema her hjemme, og nærmere bestemt mat-svinn. For en stund siden lastet jeg ned appen Too Good To Go, som er en app som selger mat fra serveringssteder, som ellers ville blitt kastet. Jeg prøvde den en gang, så glemte jeg den helt.  Jeg har hatt planer om å bruke den igjen, men siden det skal hentes sent på kvelden og vi bor langt unna sentrum, blir det ikke miljøvennlig å sette seg i bilen bare for å hente overskudds mat.

I dag hadde jeg et ærend i byen, og plutselig kom jeg på appen. Jeg viste den til Vesla, og hun ble kjempe engasjert. Vi endte opp med å kjøpe tre forskjellige pakker. Det var på en bensinstasjon, og to forskjellige butikker. Du verden så mye mat det var!

Her var det ferdigmat, brød, matpakker og andre bakervarer. Det var kjøtt, fisk og egg, med andre ord, MASSE mat. Det føltes som det var julaften da vi åpnet posene. Noe ble lagt i fryseren, noe ble kveldsmat og kos, og andre ting er klart til frokost og lunsj i morgen. Ikke kostet det mange kronene heller. Det er et godt tiltak for å redusere miljøavtrykket til bedriftene, og være bærekraftig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Siden det var så mye mat i posene er det ingen tvil om at det er store verdier som matbransjen kaster i søpla daglig. Mat som ennå kan brukes, men som ikke egner seg for salg til full pris. Her i Bodø er det ikke så mange steder som er med på ordningen, og det tenker jeg er litt rart siden det har vært så stor oppmerksomhet rundt dette. Jeg tror vel ikke det nødvendigvis det var bekjempelse av matsvinn som trigget Vesla til å bruke appen, men heller spenningsmomentet når hun åpnet posene for å se hva som var der. Motivet er ikke viktig. Det viktige er at vi gjør noe som er med på å gjøre en forskjell.

Da er vi inne i den syke pseudo-tvilling måneden hos oss. I dag har Storebror bursdag og blir 29 år, og de neste fem ukene er Storesøster og Storebror like gamle. Storebror digger den måneden, storesøster kan ikke fordra den, og jeg synes den er ganske morsom. Det er litt kult å fortelle at jeg har født to barn med ti mnd. og tre ukers mellomrom. Det et ganske mange som gjør store øyne når de hører det.

Selvsagt ønsket Storebror feiringen hjemme hos mamma, for på mirakuløst vis hadde det nok blitt ordnet til bursdag og han kunne  bare kommet til dekket bord. Den egentlige grunnen er at det er litt bedre plass i huset til mamma. Sånn ble det likevel ikke i år. Denne helga var nesten alle bortreist, så derfor ble det også endringer i planene. Vi drar ut å spiser sushi, heller det enn kaffe og kaker. Jeg har ALDRI tatt med meg alle ungene ut for å spise samtidig, så jeg GLEDER meg. Jeg skal ut å spise med alle mine favoritter. Det måtte en bursdag til for at jeg omsider skulle få oppleve det.

I dag er det altså Storebrors dag. Den fine, gode, smarte, flinke, reflekterte og ikke minst stae gutten i familien. Han som demonterte alle lekene som hadde ledninger i seg, fordi han ville se hvordan de fungerte. Han som i alder av fem år samlet på kyllingbein uten at mammaen visste det, fordi han ville bygge sin egen kylling. Han som var på tur med barnehagen sammen med en reporter og kom i avisen for å fortelle at han hadde vært på oppdagelsesreise og hadde funnet en måkevinge uten måke. Gutten med den mest fantastiske fantasien og de sprøeste påfunnene. Han som kan drive meg til vanvidd med kverulering, og har en humor som alltid får meg i godt humør. Han skal vi feire med en bedre middag og ikke minst gaver. Det gledes og jeg ønsker han en helt fantastisk dag ❤️

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da var det tilbake til tenkeboksen. Livet er jammen ikke enkelt, og her kreves det at mor tenker seg nøye om. Treningsblogg er tilsynelatende ingen ubetinget suksess, for lesertallene falt som gradestokken her nord. Så er det kanskje ikke det jeg skal skrive om likevel. Det ble ikke mye å skryte av i såfall. Det betyr ikke at den er lagt død, bare at den er under seriøs revisjon.

Da er et alternativ å skrive en matblogg. De trender jo som aldri før. Jeg har jo mine kulinariske spesialiteter, men noe sier meg at opp-jazzet grandis heller ikke gir de helt store lesertallene. Ei heller svidd vann. Jeg er i mitt ess på kjøkkenet når det lages et bedre måltid, og jeg holder kokken med selskap mens jeg nyter et glass vin. Ikke umulig at det kan gi idéer til gode innlegg, men da blir det spredt mellom innleggene siden det går måneder mellom hver gang det skjer.

Nå kan jeg jo ta en Seinfeld (for de som er så gamle at de husker den serien) og skrive en blogg om ingenting! Serien ble jo en ubetinget suksess på TV, så hvorfor ikke? Ikke noe tema, ikke noe rød tråd, bare ta det som det kommer. Det er ikke ulikt dagens blogg, med unntak at Vesla ikke skal figurere i den. Det er liksom ikke så himla enkelt å finne noen nye innfallsvinkel på bloggen, som tiltaler meg umiddelbart, så jeg får nok bare tenke videre. Jeg finner nok på noe. I mellomtiden får husets kommende fjortis være fritt vilt en stund til.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag er det 1.april, og jeg har ikke planlagt noen revestreker så langt, men det kan skje på et blunk. Det bruker ikke å skorte på kreativiteten der. Jeg har noen potensielle offer, så nå er det bare å pønske ut noe, samtidig at jeg må unngå å gå fem på selv.

Ønsker alle en flott fredag rundt om 🌸

Det er ikke alltid man får tid og anledning til å snakke om de nære og private tingene med vennene sine. Det er ikke alle man kan gjøre det med heller for den saks skyld. Med noen blir det fort mye fjas og latter fremfor de dype samtalene. Like fullt er det nettopp disse dype samtalene som blir så verdifulle i lengden. Jeg var på kafé besøk med en venn, og praten gikk om løst og fast uten noen spesiell retning egentlig. Vi snakket litt om hvordan livet var på generell basis. Etter noen kjappe replikk-vekslinger var vi enige at vi begge hadde det bra og var på det jevne fornøyd med livet. Ikke noe dårlig utgangspunkt det. Jeg var om ikke annet, veldig fornøyd med livet.

Vennen min rynket pannen og så granskende på meg. Han påsto jeg så altfor glad ut. Jeg måtte le litt av han. Han gransket meg litt til, og mer konstaterte enn spurte, at jeg hadde møtt noen. Han påstod at han så det på meg. Nå hadde jeg altså garantert møtt den store kjærligheten! Jeg begynte å le, men ville ikke si noe enten eller, men lovet at han skulle være den første jeg forteller det til om det skulle vise seg å være noe i det.

Vi ble sittende å snakke om kjærlighet, forelskelse og hvor godt det føles når noen spennende mennesker kommer inn i livet. Og ikke minst hvor deilig det er å bli forelsket. Kjenne sommerfuglene i magen, heftig puls, hjertebank og rødmende kinn. Det er deilig det, også blir man aldri for gammel til å føle det sånn.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Likevel måtte jeg helle malurt i begeret, for jeg tror ikke jeg er den som jager etter noe forhold. Jeg vet faktisk ikke om jeg egentlig vil ha det.

Jeg elsker den følelsen av sitring i kroppen når den ene spesielle dukker opp. Det å kjenne på den forventningen og spenningen som ligger i luften, og hvor mange ganger har jeg ikke følt på akkurat det? Det er slik at jeg koser meg mens det er nytt og forhåpningene er store. Undrer meg på som dette kan være “Den ultimate kjærligheten”?  Har jeg møtt den ene som skal til for at jeg skal føle meg fullkommen? Det er en deilig følelse, men det er gjerne så langt jeg er villig til å la det gå. Ofte går det over til å kjølne ganske kjapt for min del. Det er ikke for at noen gjør noe jeg misliker, men jeg blir nesten panisk og rygger tilbake. Selvfølgelig er jeg som så mange andre skeptisk til å slippe noen for nært inn på meg altfor fort. Det er kjempe skummelt å satse på et nytt forhold. Plutselig må du åpne opp et hjerte som har vært vinterstengt i lang tid, og stå med det blottet og lagelig til hugg, men jeg tror ikke det er grunnen til at jeg alltid trekker meg.

Det er en ganske spennende tid når man skal finne ut av alt. Jeg elsker den berg- og dalbanen livet kan være i denne tiden. Jeg vil bare ikke det skal ta slutt, for jeg har en så forutinntatt holdning om at da blir det kjedelig! Jeg vil ikke at spenningen og sommerfuglene vil forsvinne. Jeg vil ikke se magien forsvinne. Jeg vil ikke at forelskelsen skal gå over og hverdagen fange meg. Jeg vil altså ha jakten, men premien er egentlig ikke så viktig. Jeg er med på leken, og vil ikke den skal ta slutt. Jeg er faktisk mest forelsket i forelskelsen selv!

Vennen min ble bare sittende å se på meg før han ristet på hodet og omtalte meg som et vandrende kaos. Ja, jeg er kanskje litt kaotisk av meg, men jeg er et lykkelig kaos, og om jeg er et forelsket kaos vites ikke ennå.

Jeg gjør fortsatt mitt for å holde inntektsnivået i Bodø Kommune stigende. Jeg er en som alle kan regne med. Bidrar langt utover det andre gjør, og i dag har jeg igjen bidratt til fellesskapet.

Hvordan er det mulig at de finner meg hver gang jeg tar en «spansk» en når jeg parkerer, eller får med seg umiddelbart når parkometeret går ut? Tro om de har satt GPS på meg slik at jeg er «merket»?

Jeg blir så grinete! Faktisk betaler jeg nesten mer i bøter enn i diesel, og det til tross for at drivstoff-prisene et all time high!

Når helgene blir som mest hektiske, gjelder det å finne de smutthullene man kan, for å nyte stundene. Helgekos og avslapping er viktig for effektiviteten og trivselen på jobb.

Denne helga har jeg drevet veldedig arbeid i heimen. Jeg har vært en dedikert mamma og kjørt Snuppa på jobb, og Vesla på øvelses helg med pompoms, og handlet for Storebror og kjærest som ligger hjemme med covid.

Frem og tilbake, frem og tilbake… Vente, vente, vente!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Siden det lavet ned med snø, ble føret litt guffent for Snuppa som kjører piggfritt, så da får man bare trø til. Tenker det er gode mamma-poeng å ta med seg.

Det er ikke til å komme unna at det blir litt kjedelig med all ventingen. Jeg kunne besøkt Lille storebror, eller mor og far, men bakkene opp til sønnen var så glatte og mor ligger med influensa, så hva gjør man da? Man henter frem julepynten. I år er jeg tidlig ute.

Neida, har ikke begynt adventstida. Har bare søndags stemning på kontoret. Eneste telys-holderen jeg har er julepynt, så den brukes hele året på kontoret mitt. Bærekraft! 

Greit med en stor kopp varm kakao, en liten snack og litt lesestoff i tillegg til levende lys. Kan det bli bedre? Akkurat sånn en søndag skal være. Har vurdert å få satt inn en liten sjeselong for slike stunder, men da hadde jeg vel jobbet lite på hverdagene. Uansett så nytes dagen til fulle. 

God søndag til alle rundt omkring!