HELT klart at jeg er too Good to go. Det sier seg selv. Selv om holdbarhets datoen min nærmer seg, så tenker jeg at jeg går i kategorien god før, best etter. Jeg er som god vin som blir bedre med tida, og alle sånne plattheter, men det gjelder ikke meg denne gangen.
I dag har bærekraft vært tema her hjemme, og nærmere bestemt mat-svinn. For en stund siden lastet jeg ned appen Too Good To Go, som er en app som selger mat fra serveringssteder, som ellers ville blitt kastet. Jeg prøvde den en gang, så glemte jeg den helt. Jeg har hatt planer om å bruke den igjen, men siden det skal hentes sent på kvelden og vi bor langt unna sentrum, blir det ikke miljøvennlig å sette seg i bilen bare for å hente overskudds mat.
I dag hadde jeg et ærend i byen, og plutselig kom jeg på appen. Jeg viste den til Vesla, og hun ble kjempe engasjert. Vi endte opp med å kjøpe tre forskjellige pakker. Det var på en bensinstasjon, og to forskjellige butikker. Du verden så mye mat det var!
Her var det ferdigmat, brød, matpakker og andre bakervarer. Det var kjøtt, fisk og egg, med andre ord, MASSE mat. Det føltes som det var julaften da vi åpnet posene. Noe ble lagt i fryseren, noe ble kveldsmat og kos, og andre ting er klart til frokost og lunsj i morgen. Ikke kostet det mange kronene heller. Det er et godt tiltak for å redusere miljøavtrykket til bedriftene, og være bærekraftig.
Siden det var så mye mat i posene er det ingen tvil om at det er store verdier som matbransjen kaster i søpla daglig. Mat som ennå kan brukes, men som ikke egner seg for salg til full pris. Her i Bodø er det ikke så mange steder som er med på ordningen, og det tenker jeg er litt rart siden det har vært så stor oppmerksomhet rundt dette. Jeg tror vel ikke det nødvendigvis det var bekjempelse av matsvinn som trigget Vesla til å bruke appen, men heller spenningsmomentet når hun åpnet posene for å se hva som var der. Motivet er ikke viktig. Det viktige er at vi gjør noe som er med på å gjøre en forskjell.