Det er unektelig ei ny æra i hjemmet akkurat nå. Vesla vokser til så fort, og trekker mer og mer ut med venner. Hun blir mer reflektert, og i det blir hun mye mer kritisk til det jeg forteller henne. Hun har forstått at jeg ikke besitter den absolutte sannhet og alle svar. Jeg er kastet ned fra min høye hest. I hele tatt har dette medført at håpefulle er kritisk til det meste jeg sier. Gode råd fra meg ansees som reint vas fra håpefulles side. Mamma er åpenbart ikke den store helten lengre.

Nå har jeg jo fire andre som har gått den veien før henne, så det var i høyeste grad forventet at det skulle komme, men det er litt rart når siste er blitt så stor liksom. Jeg har jo ingen som ser på meg med nesegrus beyndring lengre. Uansett, de fire andre vokste opp og fant ut at mammaen faktisk ikke er så aller verst, og spør fortsatt etter råd, så Vesla kommer nok tilbake hun også.

Nå kunne man jo trodd at denne mammaen ville blitt litt vemodig og melankolsk over utviklingen, men jeg blir stolt. Stolt over å ha oppdratt en datter som stiller kritiske spørsmål til det meste, og reflekterer og kverulerer på svarene hun får. I tillegg virker det som hun har forstått at hun må argumentere saklig for sine saker og ikke flyge opp i et vanvidd når hun blir motsagt. Selv om det skjer det også av og til.

Stolt eller ikke stolt, jeg har begynt å rømme huset! Håpefulle har arvet samme “gode” lynnet som jeg hadde på hennes alder. Da er det best å trippe stille på tå når krutt-tønna forlater senga om morgenen, og for all del ikke møte blikket hennes den første timen. Gjør du det blir øynene hennes røde, hornene vokser ut og huggtennene kommer til synet. Det blir ikke noe bedre av at det samme skjer med husets overhode. Tidvis står vi der i stillingskrig en stund før det kuliminerer i en vill krangel. Som to olme okser. Nei, det orker jeg ikke, så da tar jeg en tidligere buss på jobb. Det er ikke så verst faktisk. Sitte i ro og fred og bare nyte litt god musikk på øret og kjenne at den nye dagen blir bedre og bedre. Alt er fredelig, til og med nede i byen. Å rømme huset er slett ikke det verste man kan gjøre på morgenkvisten, da slipper alle faretruende høyt blodtrykk og ei illsint frøken på SMS resten av dagen.

 

I går var det dramatisk på jobb. En kollega ble tatt av dage. Det var et kaldblodig mord, med kniv og dryppende blod. Skikkelig guffent! Jeg ble til og med fersket midt i ugjerningen. Det var beint frem litt skummelt!

Det var altså tid  for litt Halloween-feiring på kontoret!

Det er fint å ha litt adspredelse i arbeidshverdagen, og det er ikke så ofte vi har ikke tid til så mye sånt. Derfor er det ekstra morsomt når vi først slår til.

Det var ikke bare på jobben det ble feiret Halloween. Vesla hadde arrangement for de minste, i regi av konfirmasjonstiden, så jeg var alene hjemme. Altså var det jeg som måtte løpe i skytteltrafikk til døren og dele ut litt godis.


Det var mange små, skumle gjester som kom innom, og jeg ble mjuk om hjertet over hvor høflig og koselig alle ungene var. Alle som en takket veldig for godteriene de fikk.

Jeg skal feire jeg også, men ikke med godteri. Jeg skal feire med litt vin hjemme til helga,  og når glasset er tomt , skal jeg tusle rundt i nabolaget med det, og stikke innom her og der og rope: «Hallo! Vin?» Det tror jeg kan bli en fin kveld, så det ser jeg frem til.

Jeg bare orker ikke å skrive om fotball-kampen i dag. Trenger bare å oppsummere det med ett eneste ord: Jentesur!

Da er det bedre å legge ut bilder fra det som var positivt. Disse bildene trenger ikke ord..

Nå er høsten på hell, og vinteren har banket på døra. Jeg vil ikke åpne, men den kommer nok uansett!

Det har regnet massivt i mange dager, og da blir det høy vannføring og vakre bilder. Nord-Norge leverer!

Usagte ord kan ødelegge mye. Akkurat som de som blir uttalt og blir henger i luften og ikke kan bli tatt tilbake.

Det er urovekkende mange som tror subtile henvisninger er klar tale. Som tror at det er for alle å forstå det som blir sagt, når det heller virker som det ligger et mer forståelig budskap i det som ikke er blitt sagt. Skulle nesten vært tankeleser av og til..

Det er ikke vanskelig å respondere på klar tale, men straks mye vanskeligere å respondere på vage hentydninger som uttrykkes når det ikke er tid for å følge opp med spørsmål. Det er frustrerende, for man blir kastet inn i en virvelvind av kaotiske tanker som bare skaper usikkerhet. Å bestemme seg for noe bare på bakgrunn av slike samtaler gjør at man ikke er sikker på noen ting.

Å komme med vage hentydninger bare for å slippe en samtale man ikke kjenner utfallet av, er som å ikke levere lottokupongen i hele tatt. Man kan ikke vinne! Jeg tror på klar tale. Jeg er en fan av klar tale. Heller såre noen ved å være ærlig, enn å forlate noen i en usagt setning.

Jeg vil ikke! Så enkelt kan det sies. Jeg har ikke lyst!

Den veien som ligger foran meg er ved et veiskille, og jeg velger den andre veien. Min vei. Valgets kvad ble aldri valgets kvad, for subtile hentydninger og uuttalte setninger blir aldri et alternativ for meg. Det er artig en stund, men når det blir litt for varmt på fingrene mine, er det best å trekke de til seg. Jeg har brent fingrene mine før, og det er aldri godt.

Jeg velger min vei. Den velger jeg ut fra hva jeg vet, og hva jeg tror på. Jeg tror på de gode samtalene og de snille stundene. Jeg tror på tryggheten i det som blir sagt, og ikke minst tror jeg på å lufte matter slik at det som er blitt feid under, ikke blir liggende så lenge. Jeg tror på meg!

Reklame | www.nameless.no

Tidlig på’n, men snart er det jul!

Gjett om jeg forebygger før-juls stresset for tiden. Siden jeg har en stor familie, er det ganske mange julegaver som skal kjøpes. Jeg liker ikke trenden med gavekort derfor må hver julegave tenkes nøye gjennom og planlegges. Tid for nettshopping!

 


På siden nameless.no fant jeg mye morsomt. Ikke minst denne t-skjorten som jeg tenker setter et punktum for diskusjonen om ananas på pizza!  Selvsagt må det være ananas på pizza! Noe annet er utenkelig. Egentlig synes jeg det skulle vært ananas på det meste! Vi damer har en grunn for å spise ananas også, det gjør nemlig at våre forplantningsorganner lukter og smaker litt bedre. 🙈 Du kan trykke rett på bildene for å komme til produktene.
Jeg fant også den perfekte skjorta til å ha på neste date! Med ei slik skjorte trenger jeg forhåpentligvis ikke forsvare at jeg egentlig liker meg best hjemme alene og trenger tid for meg selv. Bare det at jeg ikke prater med plantene mine, fordi de er fake!

De ubestridte favorittene er likevel designene med den originale teddybjørnen fra Norge. Den er nostalgisk, søt og kul. Hvem ville ikke hatt en slik?

På siden til Namless.no var det mye forskjellig, og de har en trendy visjon. NAMELESS er klær og accessories for deg som vil si noe om deg selv. Designet og utviklet i Norge for mennesker som er opptatt av design og ikke hvilken logo som er på produktet. Derfor finner du ingen logo på våre produkter, kun godt design.” Det er gründer Elisabeth Btratteberg som er utvikler av dette spennende produktet.

Det beste er egentlig at det hele tiden er release på nye design inne på siden, så dette er nettbutikken man bare må følge med på hele tiden, og du skal ikke se bort fra at det kommer til å ligge endel myke pakker under treet fra meg i år.

Mandag og ny uke, ubrukt og klar for nye muligheter. Det blir ikke bedre enn det. Jeg er uthvilt og opplagt, men ikke spesielt lystig. Det er mørkt og kaldt ute. Nytter ikke å ha på en enkelt høstjakke lengre for da fryser jeg meg ihjel. Jeg er altså ikke positiv til årstiden vi går inn i.

Jeg har lyst på ferie! Lyst å dra til sol, varme, bølgeskvulp og sand mellom tærne.

Selvsagt har jeg vært på nettet og vindushoppet reiser. Eneste direkteruten som går fra Bodø er til Granca, og jeg har aldri vært på Granca. Nå har plassen rykte om å være turistmaskin uten like, men må man så må man. Hvor galt kan det bli liksom? Nå kan man jo ta fly via Oslo og ha hele verden for sine føtter, men det koster jo skjorta å reise til Oslo, da blir kjapt turen vesentlig dyrere. Da er kanskje Granca et godt alternativ.

Mandager som starter surt og kaldt er kanskje ikke så verst likevel så lenge man kan dagdrømme om bedre dager.

Nå er det på tide å ta frem gleden over alt det fine i livet og lage en god dag, for det er masse fint å glede seg over denne uka også. Dessuten vant både Glimt og Barca stort i går, så hvor galt kan dagen starte da?

Ønsker alle en nydelig mandag og ei riktig god uke!

Er det noen som lurer på hvordan det går med studenten i familien? Selv om Snuppa i huset er flyttet for å studere og bli klok, betyr ikke der at hun ikke fortsatt representerer stor underholdningsverdi for mamma’n sin.

I går trodde jeg hun drev gjøn med meg da hun hevdet hun var innelåst på et treningsstudio. Det gjorde gjorde hun altså ikke.
Unge håpefulle hadde dratt for å trene med en venninne etter at hun var ferdig på jobb. Senteret stengte kl 23.00 men de ville rekke en kjapp økt. Som vanlig med henne, glemte hun av tiden mens hun trente, og så ble lysene slukket. Jentene tok hintet og skulle gå i garderoben for å hente tingene sine, men døren ville ikke la seg åpne. Sånn lærte Snuppa at senteret er styrt elektronisk. De ringte vaktselskapet for å få ut tingene sine, men den gang ei! Lettkledd måtte de forlate senteret, og bilen de kom i måtte pent stå igjen! Jeg holdt på å le meg skakk av den rotehøna!

I dag var hun på jobb. Plutselig kom det inn en melding om at hun var på sykehuset med en bruker, og at brukeren døde for 20 minutter siden. Hun var alene og lurte på hva hun skulle gjøre nå? Jeg spurte om noen hadde erklært henne død, og det bekreftet hun. Hun lurte på om hun skulle trekke teppet over ansiktet på brukeren kanskje? Jeg sa hun måtte finne en pleier og få rutine fra henne, litt rystet over at de ikke følger opp unge pleiere ved et dødsfall.
Så tikket det inn en snap der man ser føttene på brukeren, og at de beveger seg, med teksten «Nei, hun sov visst bare!» Hjertet mitt hoppet over noen slag og tusen tanker raste gjennom hodet mitt. Var det mulig at de hadde tatt så feil og at hun fortsatt var i livet? Hvor inkompetent var det liksom lov å være? Min puls levnet i såfall ingen tvil om at jeg var i livet. Jeg var hyperstresset!

Så kom det en ny melding. «Prank! Jeg kjeder meg for brukeren min ligger å sover!» Jeg må innrømme at jeg fikk meg en god latter og gikk fem på, men at Snuppa er en salig blanding av fantasi, faenskap og kreativitet er det ingen tvil om. Vi kan vel si at studentlivet kler henne og at man bare må se seg over skuldrene når hun er på banen.

Fra satanist den ene dagen til from kristen den neste. Her kunne vi snakket kontraster, men jeg vet ikke om det er så stor forskjell egentlig.  Nevertheless, i går begynte jeg detaljplanleggingen av konfirmasjonen til Vesla. Mai neste år skal etter planen stå for presten, som de sa før i tiden. Hun skal trå inn i de voksnes rekker. Det skal selvsagt feires, og atter en gang skal jeg stå for regien. Det skulle ikke by på de store utfordringene, for jeg har tross alt gjort dette fire ganger før. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at det er ni år siden sist, så jeg kjenner meg litt rusten på hva som egentlig kreves av meg. Bortsett fra en ting. Penger! Det koster masse penger. Det har alltid kostet penger, og neppe noe mindre nå enn før. Jeg har satt av penger, og laget et lite budsjett som jeg skal forholde meg til. Det skal dekke alt fra invitasjoner til utsending av takkekort.

Man trenger ikke å bruke en formue på konfirmasjonsfeiring, det et mange smarte løsninger som ikke koster skjorta. Siden jeg er alene om organiseringen,  har jeg valgt løsninger som koster litt penger, men det er opp til hver enkelt familie.

For å vite at budsjettet ikke sprekker, må jeg vite hvor mange som kommer. Gjestelisten må settes opp og vaskes noen ganger før den er ferdig. Skal det være bare middagsgjester eller også kaffegjester? Det er kanskje den største utfordringen å få oversikt over. Invitasjoner må sendes ut i god tid, og de skal være personlige og vise litt av identiteten til Vesla. Skal jeg lage selv eller kjøpe ferdige? På nettet finnes utrolig mange kreative og vakre idéer til invitasjoner, og det er koselig å sitte å lage dem.

Bunaden er en tradisjon hos oss, og Vesla skal selvsagt også få. Bunaden er ferdig brodert og skal monteres på ny-året. Det er et utrolig vakkert plagg, men koster deretter.

Helt klart at jeg ikke skal ha noen konfirmasjon hjemme. Til det er vi altfor mange og har altfor lite plass. Heldigvis har vi fått leid lokaler, så det er i boks. Det koster, men da vet jeg at alt er ordnet og vi slipper vaskingen etterpå. Middagen skal vi få levert.  Jeg vil ikke bruke konfirmasjonsdagen hennes til å stå å lage mat. I tillegg er det en fantastisk restaurant i tilknytning til lokalet, så da var valget lett.

Kaker tenker jeg å «sette ut på bygda», selv om jeg har lyst å bestille en kake med personlig preg på også. Det er jo så mange fantastiske konditorer som tar på seg oppdrag. Det fine med å ha levert kaker til andre som har hatt konfirmant, gjør at jeg har noen vennetjenester tilgode, så da håper jeg på karma..

Pynt og dekor. Det er litt mer i min gate. Fargevalg er avklart med Vesla, og planene begynner å ta form. Bordene skal pyntes, og det skal bli vakkert og stilfullt. Jeg har trålet rundt på internett og bestilt litt stasj, og laget en ønskeliste på mer. Blomsteroppsatser lager jeg selv, og bare gleder meg helt sinnsykt til å begynne planleggingen av disse.

Så må det settes opp en tidsplan på selve dagen. Skal det være sanger og taler? Skal vi ta bildene på konfirmasjonsdagen eller etterpå? Hvem gjør hva, og når?

Det er masse som skal på plass før den store dagen kommer, og jeg tror på god planlegging. Jeg vil at Vesla skal få en festdag slik de andre søsknene hadde. En dag der hun er i fokus og feires. Det fantastiske mennesket jeg lever med står på terskelen til å bli voksen, og det er verdt å legge inn en innsats slik at rammene for dagen er på plass. Likevel er det Vesla og gjestene hennes som er nøkkelen til å gjøre dagen perfekt, og det gleder jeg meg til.

 

Det var to slitne jenter som krøp i senga rundt midnatt i går. Vesla og meg. Dagen hadde vært lang og slitsom, men Vesla avsluttet med en privat drilloppvisning midt på veien! Ungen ga seg katta, og bilene stoppet opp til hun var ferdig. Mammaen stod litt lattermild og filmet, og tenkte i sitt stille sinn at dette var virkelig «Infuencers gone wild».

Å våkne skikkelig uthvilt i dag var  bare så deilig, og ikke minst fredelig. Sa jeg fredelig? Ja, i såfall så fredelig som man kan ha det med to pelsballer som herjer og leker rundt i stua.

I kaffekopp nummer to banket det på døra. Pelsball 1 og 2 holdt på å gå fra konseptene og bjeffet som besatt. Jeg tok med meg hun lille argsinte under armen i håp om at hun skulle bli stille. Det ble hun ikke. Kun iført en liten singlet og pysjbuksa, gikk jeg for å lukket opp. Der stod det to fremmede menn og presenterte seg som fra Jehovas Vitne, og ville komme inn. Den lille argsinte var om mulig ennå mer forbannet, og jeg pinlig berørt over mangel på tekkelig påkledning. Singleten føltes med ett skrekkelig liten og puppene var vel mer eller mindre godt synlig gjennom. Her var det ingen bh å spore. Et lite øyeblikk tenkte jeg å bjuda på, men da ville nok den lille argsinte klikket og kortsluttet som bare hun kan, så jeg avslo høflig. De spurte om å få komme en annen gang, men jeg takket nei og skulle si jeg var ateist for å bli kvitt dem, men da jeg åpnet munnen sa jeg: «Beklager, men jeg er satanist!»

Godt jeg har mer kaffe på kannen tenker jeg mens jeg har funnet med godt til rette under ullpleddet igjen. De kommer nok aldri hit mer.

God lørdag til alle rundt om.

I dag er det ikke mye latskap å spore her hjemme. Etter skole og jobb har Vesla og meg gjort oss klar til Kulturnatt i Bodø. Vi gleder oss til et helt fantastisk program for kvelden.
I år er Vesla så stor at vi kan gå litt rundt å se på alt som skjer, selv om det blir litt sent. Hun har forøvrig også tatt over stafett-pinnen som nattens dronning.

Denne kvelden er altså viet til musikk, dans, teater og masse vakker kunst. Det gledes. Det beste er at Vesla og meg får kvalitetstid sammen. Urokråka skal få danset litt, om mamma’n må selvsagt filme. Noe annet ville vært uhørt. Selv om Vesla og meg har forskjellige interesser innenfor kunst og kultur går det nok bra, for programmet er spekket med aktiviteter for enhver smak.