Fra satanist den ene dagen til from kristen den neste. Her kunne vi snakket kontraster, men jeg vet ikke om det er så stor forskjell egentlig. Nevertheless, i går begynte jeg detaljplanleggingen av konfirmasjonen til Vesla. Mai neste år skal etter planen stå for presten, som de sa før i tiden. Hun skal trå inn i de voksnes rekker. Det skal selvsagt feires, og atter en gang skal jeg stå for regien. Det skulle ikke by på de store utfordringene, for jeg har tross alt gjort dette fire ganger før. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at det er ni år siden sist, så jeg kjenner meg litt rusten på hva som egentlig kreves av meg. Bortsett fra en ting. Penger! Det koster masse penger. Det har alltid kostet penger, og neppe noe mindre nå enn før. Jeg har satt av penger, og laget et lite budsjett som jeg skal forholde meg til. Det skal dekke alt fra invitasjoner til utsending av takkekort.
Man trenger ikke å bruke en formue på konfirmasjonsfeiring, det et mange smarte løsninger som ikke koster skjorta. Siden jeg er alene om organiseringen, har jeg valgt løsninger som koster litt penger, men det er opp til hver enkelt familie.
For å vite at budsjettet ikke sprekker, må jeg vite hvor mange som kommer. Gjestelisten må settes opp og vaskes noen ganger før den er ferdig. Skal det være bare middagsgjester eller også kaffegjester? Det er kanskje den største utfordringen å få oversikt over. Invitasjoner må sendes ut i god tid, og de skal være personlige og vise litt av identiteten til Vesla. Skal jeg lage selv eller kjøpe ferdige? På nettet finnes utrolig mange kreative og vakre idéer til invitasjoner, og det er koselig å sitte å lage dem.
Bunaden er en tradisjon hos oss, og Vesla skal selvsagt også få. Bunaden er ferdig brodert og skal monteres på ny-året. Det er et utrolig vakkert plagg, men koster deretter.
Helt klart at jeg ikke skal ha noen konfirmasjon hjemme. Til det er vi altfor mange og har altfor lite plass. Heldigvis har vi fått leid lokaler, så det er i boks. Det koster, men da vet jeg at alt er ordnet og vi slipper vaskingen etterpå. Middagen skal vi få levert. Jeg vil ikke bruke konfirmasjonsdagen hennes til å stå å lage mat. I tillegg er det en fantastisk restaurant i tilknytning til lokalet, så da var valget lett.
Kaker tenker jeg å «sette ut på bygda», selv om jeg har lyst å bestille en kake med personlig preg på også. Det er jo så mange fantastiske konditorer som tar på seg oppdrag. Det fine med å ha levert kaker til andre som har hatt konfirmant, gjør at jeg har noen vennetjenester tilgode, så da håper jeg på karma..
Pynt og dekor. Det er litt mer i min gate. Fargevalg er avklart med Vesla, og planene begynner å ta form. Bordene skal pyntes, og det skal bli vakkert og stilfullt. Jeg har trålet rundt på internett og bestilt litt stasj, og laget en ønskeliste på mer. Blomsteroppsatser lager jeg selv, og bare gleder meg helt sinnsykt til å begynne planleggingen av disse.
Så må det settes opp en tidsplan på selve dagen. Skal det være sanger og taler? Skal vi ta bildene på konfirmasjonsdagen eller etterpå? Hvem gjør hva, og når?
Det er masse som skal på plass før den store dagen kommer, og jeg tror på god planlegging. Jeg vil at Vesla skal få en festdag slik de andre søsknene hadde. En dag der hun er i fokus og feires. Det fantastiske mennesket jeg lever med står på terskelen til å bli voksen, og det er verdt å legge inn en innsats slik at rammene for dagen er på plass. Likevel er det Vesla og gjestene hennes som er nøkkelen til å gjøre dagen perfekt, og det gleder jeg meg til.
