Usagte ord kan ødelegge mye. Akkurat som de som blir uttalt og blir henger i luften og ikke kan bli tatt tilbake.
Det er urovekkende mange som tror subtile henvisninger er klar tale. Som tror at det er for alle å forstå det som blir sagt, når det heller virker som det ligger et mer forståelig budskap i det som ikke er blitt sagt. Skulle nesten vært tankeleser av og til..
Det er ikke vanskelig å respondere på klar tale, men straks mye vanskeligere å respondere på vage hentydninger som uttrykkes når det ikke er tid for å følge opp med spørsmål. Det er frustrerende, for man blir kastet inn i en virvelvind av kaotiske tanker som bare skaper usikkerhet. Å bestemme seg for noe bare på bakgrunn av slike samtaler gjør at man ikke er sikker på noen ting.
Å komme med vage hentydninger bare for å slippe en samtale man ikke kjenner utfallet av, er som å ikke levere lottokupongen i hele tatt. Man kan ikke vinne! Jeg tror på klar tale. Jeg er en fan av klar tale. Heller såre noen ved å være ærlig, enn å forlate noen i en usagt setning.
Jeg vil ikke! Så enkelt kan det sies. Jeg har ikke lyst!
Den veien som ligger foran meg er ved et veiskille, og jeg velger den andre veien. Min vei. Valgets kvad ble aldri valgets kvad, for subtile hentydninger og uuttalte setninger blir aldri et alternativ for meg. Det er artig en stund, men når det blir litt for varmt på fingrene mine, er det best å trekke de til seg. Jeg har brent fingrene mine før, og det er aldri godt.
Jeg velger min vei. Den velger jeg ut fra hva jeg vet, og hva jeg tror på. Jeg tror på de gode samtalene og de snille stundene. Jeg tror på tryggheten i det som blir sagt, og ikke minst tror jeg på å lufte matter slik at det som er blitt feid under, ikke blir liggende så lenge. Jeg tror på meg!
