­

Akkurat nå ramler regningene inn, og det er så jeg nesten holder pusten og håper på bedre dager. Nå er det ikke noen uforutsette sådanne ENNÅ, men de kommer nok de også. Da jeg satt å sjekket over økonomien slo det meg at det blir stadig oftere at jeg må tære på reservene. Det er ikke lenge før det blir merkbart mindre på kontoen hvis jeg ikke kutter på noen utgifter. Nytter ikke å leve som en greve når man ikke er det.

Vesla har mange fritidssysler. Altfor mange egentlig, og mye koster skjorta å være med på, men det er tatt med i beregningen da hun fikk starte. Hverken musikkskole eller balletten er gratis, men det er tilbud som driftes med det formålet at det skal være økonomisk bærekraftig og gi et visst overskudd. Slike aktiviteter VET man koster penger. De som driver har dette som profesjon og er særs dyktige. En annen fordel er at man som foreldre ikke bidrar i driften. Du vet hva du får, og hva som forventes av deg. Betal regningen. Det er alt! Ingen lodd-eller dorull salg. Ingen kafé eller kakebaking. Siden jeg er alene om ansvaret er det verdt det.

Da er det godt vi har foreldre-drevne aktiviteter som er et rimeligere alternativ til disse dyre aktivitetene. Ja, eller er det egentlig så mye bedre?

Jeg kan konstatere at det er det IKKE!. Det koster jammen ta nok penger det også! Kontingenter og treningsavgift, utstyr og halleie, og ikke minst turneringer. Så kommer dugnadene..

Det skal selges lodd, doruller, kakebokser, sokker, votter og gamle bestemor! Det skal være vakter i hall og på arrangementer, det skal bakes og kokes kaffer, og det skal ryddes og vaskes. Da er plutselig de foreldre-drevne aktivitetene vesentlig mer krevende enn de kronene man betaler ekstra  for å være hos profesjonelle aktører.

Det verste er likevel at de tilbudene som skal være billigere for å favne bredden, overhode ikke er det. Barn i familier med svak økonomi vil likevel ikke ha sjans til å delta fordi det fortsatt koster altfor mye.

Vesla er med på en aktivitet utenom de som er profesjonelt drevet, og der har det vært betalt kontingenter på lik linje med det vi betaler for aktiviteter hos profesjonelle aktører. I tillegg har det vært solgt lodd, sokker og kakebokser nå på kort tid. Jeg skal levere kake til et show og jammen ta må vi ikke ut med svære egenandeler til stevner i tillegg. Det finnes ikke botn i havet på regningene herfra, og er vesentlig dyrere enn de andre aktivitetene. Faktisk koster det så mye at jeg er usikker på om det er verdt det? Vi kunne tatt to flotte feriereiser i året for de pengene som brukes.

Men hva med alle de barna som ikke har familieøkonomi til å være med?

Bodø kommune har gitt ut 800 kroner hvert halvår til alle barn som deltar på fritidsaktiviteter. Vel og merke bare til de er 13 år. Hvor idiotisk er ikke det? Det er jo når de er tenåringer det er viktig å holde de i aktiviteter, og det er jo da det begynner å bli dyrt! Men uavhengig av alder så er det åpenbart at ikke de 800 kroner er til mye hjelp for de som lite har. Resten skal jo også betales, og selv om det kanskje bare utgjør noen tusenlapper i året, er noen tusenlapper for mye for de som ingenting har!

Her er det ingen tvil om at fritidsaktiviteter er med på å skape store forskjeller mellom barn og unge, og kan vi akseptere at det skal være slik? Hva kan vi foreldre gjøre for å forhindre at det fortsetter å utvikle seg i denne retningen? Hva kan samfunnet gjøre for å forhindre at fritidsaktivitetene blir så dyre at det ekskluderer grupper fra å delta? Vi snakker så pent om å forhindre utenforskap, kanskje vi da skal begynne med å fjerne barrierene som gjør at enkelte barn og unge blir ekskludert?

Vi kan etablere så mange lavterskeltilbud til barn og unge som vi bare vil, men så lenge foreldrebatalingene fortsetter å øke vil bare flere og flere barn falle av og falle utenfor alle former for organiserte aktiviteter. Så lenge vi aksepterer at det er slik er vi med på å skape forskjeller, og de blir bare større og større. Så lenge vi fortsetter å betale, er vi en del av problemet og ikke løsningen.

Julegave-rush

Reklame |

Det er fint med jul og advent, men det gjør unektelig vondt i bankkontoen også. Jeg vil jo gjerne gi alle det de ønsker seg, men har ikke ubegrenset med penger å handle for heller. Da er det planlegging som må til, og sinnsyke mengder med nettsøk for å se om jeg klarer å holde budsjettet nede. Det klarer jeg sjelden for å være helt ærlig. Jeg skulle faktisk ønske jeg hadde litt kreativitet i meg til å lage noen greier til jul, men det har jeg ikke.

 

Fila//Shiseido Treatment Softener 150 ml//Away Man – Eau de toilette 50 ml//Prevage Anti Aging Intensive Repair Eye Serum 15 ml//Four Reasons

Det som da skjer er at jeg må ut å shoppe. Nå er ikke det så vanskelig, for jeg har sort belte i aktiviteten, og er visakortets store skrekk. Helt ærlig så er mitt problem at jeg ender opp med å shoppe mye mer enn jeg egentlig trenger fordi jeg alltid må ha noe ekstra til meg selv. Med andre ord er jeg skikkelig ustrukturert når det kommer til dette.

Jeg er heldigvis en racer på nettshopping også, det betyr at jeg finner det jeg skal ha, og slipper å løpe fysisk rundt i butikkene for å finne det. Tid og energi spart! Da er det rom for å finne på andre ting jeg heller vil bruke tida på.

I år er det viktigere enn noen sinne å passe på budsjettet. Alt er blitt så mye dyrere uansett hva man skal ha. Det betyr at i år må jeg ta meg selv i nakken og ikke kjøpe mer enn strengt tatt nødvendig. Kjedelig, men sånn er det bare..

Det er dempet belysning i stua. Melodiøs taffelmusikk kan høres i bakgrunnen, og Stearinlysene er tent. Det kommer liflige dufter fra kjøkkenet. Utenfor gir mørket og kulden en dempet stillhet.

Beskrivelsen over kunne vært oppskriften på en romantisk aften med flavor of the month, men det er ikke det. Det er lengselen mot tiden som ligger foran oss. Tiden som bygger opp forventningene mot den deilige tiden som skal komme etterpå, men først er det altså frem mot adventstiden.  Nå er det ikke lenge igjen.

Jeg har smått begynt planleggingen av adventstiden. Det er så mye som skal gjøres og mye som skal nytes. Det blir ballett, kor, matiné og drilloppvisning. Det gledes. Så skal det settes av tid til seine kvelder med jule-hemmeligheter. Adventen er den fineste tiden som finnes, så den skal nytes max!  Det beste med adventen er at den avsluttes med jul. Da blir det masse tid til å være med familien. I år skal vi alle være her, så det blir masse tid til å finne på ting sammen.

Det jeg gleder meg aller mest til er at Snuppa kommer hjem for å ha studiefri. En hel måned skal jeg ha henne her. Det blir herlig. Jeg gleder meg til mer liv og latter i huset, til å bli pisket på trening, matlaging sammen og de gode samtalene. Jeg gleder meg til og med til rotet hennes. Snart er det advent, og da kommer Snuppa hjem 💖

Rapport etter siste natts begivenheter:

Det er natt. Ei mørk natt. Bare lampene på veggen ute lyser svakt opp den mørke natta. Mørket omslutter meg. Jeg har et like mørkt sinn som natta som pakker seg rundt meg. Klokka er halv tre, og det er ingen umiddelbare utsikter til at der lysner. Jeg har en morderisk sinnsstemning.

Etter en deilig søndag gikk jeg relativt tidlig til sengs. Dagen hadde vært lang, og jeg hadde fått gjort masse. Jeg var stuptrøtt  og fornøyd med dagen. Alt da jeg landet på puta kjente jeg at jeg holdt på å entre drømmeland. Ene vaktbikkja lå i vinduskarmen, og andre i fotenden av senga. Det var endelig ro i heimen.

Plutselig satte bikkja i vinduet, i et himla leven. Jeg ble brutalt revet bort fra min dobbel date med Ole Lukkøye og Jon Blund.

Skulle tro det var ti banditter og tre kjeltringer på tur inn i huset. Jeg spratt opp lettere forvirra og skjønte ingenting. Vesla som ligger her inne under oppussinga, spratt opp fra dyna for å se hva som stod på. Den lille pelsdotten på knapt 20 cm og 2,5 kg bjeffet som besatt, og var så kampklar at man skulle tro hun var 70 kg og en meter over nakken. Hun nærmest frådet!

Ingen tvil om at pulsen var høy da jeg tittet ut av vinduet for å se hva som stod på. Først så jeg ingenting, så skimtet jeg noen bevegelser i hagen. Fra det duse lysskjæret kunne jeg se det var invitert til hagefest hos meg, bak min rygg. Der stod det nemlig en freidig fyr på fire bein og forsynte seg av hekken min. Like bortenfor stod mammaen og forsynte av samme buffeten. Den lille ulldotten min holdt et svartens leven og ikke pokker om jeg fikk henne stille. Vesla måtte på «do» og vipps stod hun ute og tok bilder i tillegg. De to uinviterte ga seg blaffen og forsynte seg videre av hekken min i ro og mak! Party og free food!

Til slutt måtte jeg bare  jage ungen og bikkjene bort og sperre for vinduet så ikke pels-livvakten min kunne se ut på de kriminelle. Jeg måtte ga søvn!

Omsider ble det stille igjen. Elgene er borte.  Vesla sover. Bikkjene sover. Til og med hun lille argsinte, selv om jeg mistenker at hun kommer til å sove med ett øye åpent i natt. Jeg bare ligger her med et mørkt sinn. Et fryktelig mørkt sinn faktisk.

Den som hadde mest behov for søvn, er den som er lysvåken og ikke får sove etter all viraken. Til neste år skal jeg få etablert et elgvald i hagen min, og skal ha hagla klar ved senga. Ved første tegn til aktivitet av skogens konge i hagen, skal mor ligge klar i vindusgløtten og snipe. Da tenker jeg skogens konge blir litt mer forsiktig med å ta seg til rette i hagen min, hvis ikke ender den på middagsbordet til slutt!

Det ser ut som de var fornøyde med gjestfriheten her, for de stod vennlig og var velkomstkomite da jeg kom hjem. Aldri har jeg vel hatt en så eksplosiv spurt som jeg hadde fra bilen og inn. Siden det er kodelås på døra måtte Vesla stå klar i tilfelle den frøs og ville komme inn sammen med meg. Merk: Dette var den lille!

To be continued..

Å vokse opp på -70 og -80 tallet med mamma og pappa som hadde en høy grad av deltakelse i livet ditt, var mer uvanlig enn vanlig. På mange måter må jeg bare innrømme at jeg var et privilegert barn, med foreldre som fulgte opp både skolegang og fritid, og som åpnet dørene hjemme for alle ungdommer så lenge vi oppførte oss ordentlig. Jeg vet jeg har vært heldig med oppveksten hos disse to vakre menneskene, og det tror jeg nok søstrene mine også er enige i. Det betyr ikke at vi var noen englebarn, for vi ga nok både mor og far mer enn ett grått hår opp gjennom årene, men selv om vi gjorde både dumme og uoverveide valg visste vi at vi hadde to sterke mennesker som hadde ryggen vår til enhver tid.

I dag er det farsdag, og jeg er en av de som gjerne hyller pappaen min og synes han fortjener mer enn bare én dag! Mamma og pappa skulle fått mors- og farsdag hver eneste dag for min del.
Vesla og meg dro for å feire familieoverhode, og der ble vi servert kaffe og kake. Det var ei snill stund, men vi kunne ikke bli så lenge.

Vesla og jeg holder på å fikse opp rommet hennes, så vi måtte tilbake til arbeidsleiren. Nå skal det bli skikkelig ungdomsrom på henne, men da må hun også hjelpe til. Ja, til barnearbeid! Jeg har tatt av lister og revet tapet, mens Vesla har stått for malingen.
Vi har fått tid til de gode samtalene og litt latter mens vi har holdt på sammen. Rart at det som egentlig er et ork straks blir en hyggelig greie når man gjør det sammen?

Jeg har kjøpt inn malerkoster! Jeg lover! Da Vesla var ferdig med første strøket hadde hun like mye maling på seg selv som på veggen! Ansikt, T-skjorte og bukse! Overalt! Jeg fikk meg en liten latter om ikke annet, men sånn var det sikkert også da jeg malte første gangen.

Så nå er det bare å vente på at første strøket tørker, og det tar nok noen timer. Da blir det sports-søndag. Vi skal kose oss med Glimt-kampen! Vesla laget seg en liten kopp kakao mens hun ventet. Det var nesten så jeg fikk lyst på en jeg også..

Denne søndagen har bydd på alt fra familietid, arbeidsleir og sportssøndag. Tre-i-en! Så nå kan resten av kvelden brukes på avslapping og me-time! God søndag rundt om 🌼🌼🌼

Er det innafor å kjøpe leilighet når jeg allerede har en enebolig som definitivt burde duge for Vesla og meg?

Jeg spør fordi jeg vet boiligsituasjonen i Norge og verden forøvrig har hatt en negativ utvikling. Det er stadig vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet med mindre man har sikkerhet i annen bolig fra før av. Det betyr at mange aldri får muligheten til å kjøpe egen bolig i hele tatt.

På en annen side er det også sånn at utbygger av et leilighetskompleks er avhengig av å få solgt et visst antall boenheter før spaden settes i jorda, og da er det mange firma som kjøper boenhetene opp leiligheter som en investering og for at byggeprosjektet i hele tatt skal gjennomføres. Selvsagt regner de med at de får en gevinst av salget etterpå. Bolig blir i dag regnet som mer som et investeringsobjekt og en vare,  heller enn en rettighet.
Det er flere interesseorganisasjoner som jobber for å sikre at et visst antall av nye boliger skal omfattes av lov mot kommersiell virksomhet, slik at man har en del boliger hvor prisnivået bevisst holdes nede.

Men jeg vil altså kjøpe bolig nummer to.

Tanken har svirret i bakhodet mitt en stund. Jeg har tenkt at det kan være en fin investering for fremtiden, og jeg så for meg at den kunne vært brukt til utleie. Sikre litt ekstra inntekt på mine gamle dager. Så snudde det helt..

Det har siste ukers utvikling på hjemmefronten vist meg at ikke er bærekraftig. Skal jeg kjøpe leilighet nå, er det ikke for utleie men en liten time-out-hybel for mamma’n. Et krypinn med aldersgrense over «men-gi-deg-med-det-gnålet-alderen». En aldersgrense som gir mor ørens fred. Der skal jeg ha bøker og godteri i an mass! Bare ligge på sofaen på lading og få åndelig føde mens jeg stapper i meg snop. Klærne og sminken min skal være der. De skal aldri være brukt av jenter under «men-gi-deg-med-det-gnålet-alderen» Og vin! Masse vin! Der skal det være påbudt med et glass vin om dagen for å være der. Det skal florere av junkfood, telefonladere og øreplugger. Alt som ellers bruker å mangler. Kanskje det burde vært åpning for besøk av «Mr. I’m going to swipe your feet away with løøøv!» av og til. Men ikke for ofte, og i såfall ikke før jeg hadde fått opp skiltet med «Max 2 timer parkering!» utenfor huset!

Jeg vet at menn som kommer i 40 års krisen kjøper motorsykkel og jakter på sin tapte ungdom, og jeg er nesten der jeg også, bare at jeg vil ha en leilighet blottet for krav og forpliktelser. Det er kanskje ikke helt innafor å kjøpe bolig nummer to på slike premisser, men det er lov å dagdrømme om det..

Åh nei! Nå er det på’n igjen! Jeg klarer bare ikke å stå opp når hun er så forbanna. Hun er jo direkte ustabil. Jeg ligger litt til, så kanskje hun drar før jeg kommer ned. det er lov å håpe!

Hun gnager og gnager og gnager! Hele tiden hører jeg henne. Aldri et øyeblikks stillhet om morgenen. Hun kan spørre om så mye på en gang, og jeg rekker ikke å svare mellom spørsmålene. “Har du gjort leksene? Har du lest til prøven? Har du pakket sakene dine? Har du noen planer i dag?”

Formaningene da! De er det himla mange av. “Husk å ta med skolemat! Husk å finne frem vintersko! Hvis du sykler får du bruke hjelm! Du må lufte hundene før du drar! Og for guds skyld kom deg nå opp av den jæ… senga!” Det forundrer meg stort at hun klarer å trekke pusten mellom alt som kommer ut av munnen på henne. Det føles ut som en mitraljøse som smeller i ørene mine. Blir hun aldri stille?

Også er det alle anklagene 24/7. Hun har alltid noe å klage på, uansett hvor mye jeg prøver. “Du skulle jo vaske rommet ditt? Hvorfor vasket du ikke benken etter at du bakte i går?”  Men for pokker! Jeg overrasket henne med kake! Kan hun ikke heller være glad for det? Og rommet mitt er jo mitt. Jeg ble trukket ukelønn for at det ikke er ferdig, så da er det vel mitt problem at det er rotete, ikke hennes. “Hvorfor hengte du ikke opp klærne som du lovte?” Det var jo ikke jeg som lovte det, det var jo hun som kommanderte meg! Det er hun flink til. Å kommandere mener jeg.

Å bo med ei mor som er blid den ene dagen og sur den andre dagen er en sann prøvelse. Akkurat som ikke hun utsetter ting å gjøre hjemme? Akkurat som ikke hun roter? Hvis jeg protesterer klikker hun internasjonalt! «Du har to ører og en munn, det betyr at du skal lytte mer enn du prater!» Joda, men det betyr også at jeg må høre på alt gnålet fra henne dobbelt så mye form jeg klarer å forsvare meg.

Det beste er å bare ligge her litt lengre. Hente seg litt inn før jeg går ned å møter stor-dragen. Jeg regner med at jeg får klar melding om inndradde privilegier og en tirade om konsekvenser for dårlige valg. Greit at hun skal ha orden og struktur, men må hun ha det klokka sju om morgenen? Kan hun ikke ta det på ettermiddagen heller? Neida, klokka sju er dragen i henne våken, og det går ut over alle i huset. Da er det kjipt å være den eneste som bor med henne!

Så her kommer det: Pent brukt gretten mor gis bort til høystbydende! Du får henne for 2,50 og en gammel tyggis!

Hilsen Vesla, sett på med mammaens øyne.

Er det mulig å være så utrolig teit? Jeg vet faktisk ikke om jeg skal le eller gråte akkurat nå! Jeg kan se, og jeg kan lese, likevel skulle man slett ikke tro det!

For ett år siden skulle jeg prøve meg på en pulver diett. Det gikk jo som det måtte gå, og etter en dag var det over. Det der skulle ikke jeg spise. Jeg skulle ha mat! Dietten bestod av pulver, noe kli-greier og omega 3 på flaske, eller som vi sier; Tran! Etter en stund gikk det meste i søpla, men jeg beholdt omegaen.

Alderen har forøvrig innhentet meg meg også, og jeg har innsett at jeg ikke kommer til å leve evig. Men jeg har tenkt å leve lenge. Det betyr at jeg pakker i meg alskens vitaminer og antioksidanter som skal gi evig liv. Noe sier meg at det er en tapt kamp, men jeg går all in likevel. Man kan komme langt med trua.

Hver morgen pakker jeg altså i meg et helt alfabet av vitaminer, magnesium og jern. Og den berømte tran-slurken. Det jeg glemte å fortelle er at jeg vanligvis ikke kan fordra tran, men denne her var ikke så ille. Den hadde en mild sitronsmak, og smakte altså ikke så aller verst. Alt godt har dog en ende, og flaska nærmer seg tom. Bare å bestille ny. Jeg vil jo fortsatt leve lenge!

Jeg fant frem flaska for å skrive ned hva den heter slik at jeg var sikker på at den jeg bestilte var den rette. Jeg hentet brillene for å se nærmere på den….

Dette var overhode ikke tran, men olje!

De siste ukene har jeg altså ikke tatt ei skje med livgivende væske,  men smakstilsetning for salat! Riktignok med omega 3, men fortsatt ikke tran. Jeg har drukket rein matolje! Det er så jeg kjenner magen slå kollbøtte bare ved tanken. Helt ille er det likevel ikke, jeg har i det minste fått i meg omega 3!

Måpende ble jeg stående å holde pusten! Våget tett og slett ikke puste. Våget knapt å blunke i redsel for at synet skulle forsvinne. Stod bare å skuet på det utrolige synet, og kunne nesten ikke tro mine egne øyne. Klokka var 06.00 og Vesla kom nydusjet ut fra badet, blid som ei lerke! Det var rett og slett helt magisk!

Hun hadde frokost-avtale med venninnen, så da var det ikke snakk om å være morgengretten. Hun skravlet lystig om alt og ingenting mens hun i full fart fikk hun på seg tøy, pakket sekken og strøk på dør. Du snakker om! Det var en fin morgen. Ikke noe problem å være tenåringsmor på sånne dager.

Egentlig er det faktisk ikke så verst å være Heidi heller på sånne dager. Jeg fikk god tid i dusjen, og tid til å fikse alt jeg skulle før jeg også måtte stryke på dør.

Nå er jeg klar for ei ny uke, og tar jeg ikke feil blir det nok litt rock n’ roll også. Sånn er det når man skal være med på den karusellen som heter livet. Den snurrer litt fort noen ganger, og da er det bare å holde seg godt fast slik at man ikke får en krasj-landing og et noe ublidt møte med moder jord.
Siden jeg har satt sjøbein på karusellen, går det helst bra, og man skal jo tross alt kjenne at man lever!

God mandag til alle der ute!

Søndagsmorgen i ei kosehelg er ikke å forakte. Det har vært helga hvor det har vært litt av alt. Litt sosialt, litt familietid, litt spenning og masse kos. I hele tatt veldig innholdsrik så langt.

Denne uka har det vært mange aktiviteter utenfor det vanlige. Halloween og møter på skolen i tillegg til at jeg har jobbet en del med et prosjekt på jobben.

Vesla hadde også konsert med musikkskolen i uka som var. Det var kun elever fra sang og piano som deltok, og det var så mange flinke elever. Fler enn en gang ble jeg mjuk om hjertet. Da Vesla fremførte sin sang, kjente jeg godt at mamma-hjertet svulmet av stolthet, og måtte nok svelge den berømte klumpen i halsen.

Etter konserten bar det hjem for å se Glimt-kampen. Det gikk ikke veien denne gangen, og de tapte for et bedre PSV. Shit happends, og nå er det Conference League som gjelder.

Vesla var på overnatting i natt, så da var det rom for at mamma’n fikk litt egentid med sosial trening. Det blei ei fin stund for mamma’n, men resulterte i en trøtt morgen. Hva er vel bedre enn å se Kompani Lauritzen da? Jeg blir så imponert over disse ungdommene som overvinner seg selv gang på gang. Det er så fint å se reaksjonene når de oppnår mestring. Noen jubler og noen gråter, men felles er den stoltheten alle føler etterpå. Ikke rart en litt mjuk mamma må ha Kleenex for å se på.

Om uka som har vært var slitsom, blir det ikke mindre hektisk i uka som kommer. Jeg har lagt en logistikk-plan for gjennomføring, men det er en del dobbelt-bookinger som må ryddes opp i slik at jeg har en reell sjanse til gjennomføring. Denne uka er det ikke spesielt mye rom for uforutsette ting som kan dukke opp. God planlegging kan forebygge masse, bare å holde hodet skjerpet!

Vesla har ikke noe mindre hektisk uke foran seg. I tillegg til alle fritidsaktivitetene må hun til tannlege og kjeveortoped som gjør at hun må ha fri fra skolen og ta masse buss i mellom stedene, en ordning som gjør meg kjempe irritert. Jeg var sterkt i mot da de la ned tannklinikken her på stede, og jeg er ikke mindre i mot det nå. Det er jo ungene som blir skadelidende, men det driter vel politikerne i as always!

Nå vel, planene er lagt og det er med erkjennelse om at det blir en uke som er noe krevende, men ikke uoverkommelig. Vesla og meg er disiplinerte når vi må, og denne uka må vi, men før vi tar fatt på den skal resten av helga nytes max med god mat og en spennende fotballkamp som er viktig for om vi klarer sølvet. Nå gjelder det!

Fortsatt god helg, og heia Glimt 💛