Last Updated:

Rapport etter ei strevsom natt på landet

Categories Galskap satt i system

Rapport etter siste natts begivenheter:

Det er natt. Ei mørk natt. Bare lampene på veggen ute lyser svakt opp den mørke natta. Mørket omslutter meg. Jeg har et like mørkt sinn som natta som pakker seg rundt meg. Klokka er halv tre, og det er ingen umiddelbare utsikter til at der lysner. Jeg har en morderisk sinnsstemning.

Etter en deilig søndag gikk jeg relativt tidlig til sengs. Dagen hadde vært lang, og jeg hadde fått gjort masse. Jeg var stuptrøtt  og fornøyd med dagen. Alt da jeg landet på puta kjente jeg at jeg holdt på å entre drømmeland. Ene vaktbikkja lå i vinduskarmen, og andre i fotenden av senga. Det var endelig ro i heimen.

Plutselig satte bikkja i vinduet, i et himla leven. Jeg ble brutalt revet bort fra min dobbel date med Ole Lukkøye og Jon Blund.

Skulle tro det var ti banditter og tre kjeltringer på tur inn i huset. Jeg spratt opp lettere forvirra og skjønte ingenting. Vesla som ligger her inne under oppussinga, spratt opp fra dyna for å se hva som stod på. Den lille pelsdotten på knapt 20 cm og 2,5 kg bjeffet som besatt, og var så kampklar at man skulle tro hun var 70 kg og en meter over nakken. Hun nærmest frådet!

Ingen tvil om at pulsen var høy da jeg tittet ut av vinduet for å se hva som stod på. Først så jeg ingenting, så skimtet jeg noen bevegelser i hagen. Fra det duse lysskjæret kunne jeg se det var invitert til hagefest hos meg, bak min rygg. Der stod det nemlig en freidig fyr på fire bein og forsynte seg av hekken min. Like bortenfor stod mammaen og forsynte av samme buffeten. Den lille ulldotten min holdt et svartens leven og ikke pokker om jeg fikk henne stille. Vesla måtte på «do» og vipps stod hun ute og tok bilder i tillegg. De to uinviterte ga seg blaffen og forsynte seg videre av hekken min i ro og mak! Party og free food!

Til slutt måtte jeg bare  jage ungen og bikkjene bort og sperre for vinduet så ikke pels-livvakten min kunne se ut på de kriminelle. Jeg måtte ga søvn!

Omsider ble det stille igjen. Elgene er borte.  Vesla sover. Bikkjene sover. Til og med hun lille argsinte, selv om jeg mistenker at hun kommer til å sove med ett øye åpent i natt. Jeg bare ligger her med et mørkt sinn. Et fryktelig mørkt sinn faktisk.

Den som hadde mest behov for søvn, er den som er lysvåken og ikke får sove etter all viraken. Til neste år skal jeg få etablert et elgvald i hagen min, og skal ha hagla klar ved senga. Ved første tegn til aktivitet av skogens konge i hagen, skal mor ligge klar i vindusgløtten og snipe. Da tenker jeg skogens konge blir litt mer forsiktig med å ta seg til rette i hagen min, hvis ikke ender den på middagsbordet til slutt!

Det ser ut som de var fornøyde med gjestfriheten her, for de stod vennlig og var velkomstkomite da jeg kom hjem. Aldri har jeg vel hatt en så eksplosiv spurt som jeg hadde fra bilen og inn. Siden det er kodelås på døra måtte Vesla stå klar i tilfelle den frøs og ville komme inn sammen med meg. Merk: Dette var den lille!

To be continued..

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.