Akkurat nå ramler regningene inn, og det er så jeg nesten holder pusten og håper på bedre dager. Nå er det ikke noen uforutsette sådanne ENNÅ, men de kommer nok de også. Da jeg satt å sjekket over økonomien slo det meg at det blir stadig oftere at jeg må tære på reservene. Det er ikke lenge før det blir merkbart mindre på kontoen hvis jeg ikke kutter på noen utgifter. Nytter ikke å leve som en greve når man ikke er det.
Vesla har mange fritidssysler. Altfor mange egentlig, og mye koster skjorta å være med på, men det er tatt med i beregningen da hun fikk starte. Hverken musikkskole eller balletten er gratis, men det er tilbud som driftes med det formålet at det skal være økonomisk bærekraftig og gi et visst overskudd. Slike aktiviteter VET man koster penger. De som driver har dette som profesjon og er særs dyktige. En annen fordel er at man som foreldre ikke bidrar i driften. Du vet hva du får, og hva som forventes av deg. Betal regningen. Det er alt! Ingen lodd-eller dorull salg. Ingen kafé eller kakebaking. Siden jeg er alene om ansvaret er det verdt det.
Da er det godt vi har foreldre-drevne aktiviteter som er et rimeligere alternativ til disse dyre aktivitetene. Ja, eller er det egentlig så mye bedre?
Jeg kan konstatere at det er det IKKE!. Det koster jammen ta nok penger det også! Kontingenter og treningsavgift, utstyr og halleie, og ikke minst turneringer. Så kommer dugnadene..
Det skal selges lodd, doruller, kakebokser, sokker, votter og gamle bestemor! Det skal være vakter i hall og på arrangementer, det skal bakes og kokes kaffer, og det skal ryddes og vaskes. Da er plutselig de foreldre-drevne aktivitetene vesentlig mer krevende enn de kronene man betaler ekstra for å være hos profesjonelle aktører.
Det verste er likevel at de tilbudene som skal være billigere for å favne bredden, overhode ikke er det. Barn i familier med svak økonomi vil likevel ikke ha sjans til å delta fordi det fortsatt koster altfor mye.
Vesla er med på en aktivitet utenom de som er profesjonelt drevet, og der har det vært betalt kontingenter på lik linje med det vi betaler for aktiviteter hos profesjonelle aktører. I tillegg har det vært solgt lodd, sokker og kakebokser nå på kort tid. Jeg skal levere kake til et show og jammen ta må vi ikke ut med svære egenandeler til stevner i tillegg. Det finnes ikke botn i havet på regningene herfra, og er vesentlig dyrere enn de andre aktivitetene. Faktisk koster det så mye at jeg er usikker på om det er verdt det? Vi kunne tatt to flotte feriereiser i året for de pengene som brukes.
Men hva med alle de barna som ikke har familieøkonomi til å være med?
Bodø kommune har gitt ut 800 kroner hvert halvår til alle barn som deltar på fritidsaktiviteter. Vel og merke bare til de er 13 år. Hvor idiotisk er ikke det? Det er jo når de er tenåringer det er viktig å holde de i aktiviteter, og det er jo da det begynner å bli dyrt! Men uavhengig av alder så er det åpenbart at ikke de 800 kroner er til mye hjelp for de som lite har. Resten skal jo også betales, og selv om det kanskje bare utgjør noen tusenlapper i året, er noen tusenlapper for mye for de som ingenting har!
Her er det ingen tvil om at fritidsaktiviteter er med på å skape store forskjeller mellom barn og unge, og kan vi akseptere at det skal være slik? Hva kan vi foreldre gjøre for å forhindre at det fortsetter å utvikle seg i denne retningen? Hva kan samfunnet gjøre for å forhindre at fritidsaktivitetene blir så dyre at det ekskluderer grupper fra å delta? Vi snakker så pent om å forhindre utenforskap, kanskje vi da skal begynne med å fjerne barrierene som gjør at enkelte barn og unge blir ekskludert?
Vi kan etablere så mange lavterskeltilbud til barn og unge som vi bare vil, men så lenge foreldrebatalingene fortsetter å øke vil bare flere og flere barn falle av og falle utenfor alle former for organiserte aktiviteter. Så lenge vi aksepterer at det er slik er vi med på å skape forskjeller, og de blir bare større og større. Så lenge vi fortsetter å betale, er vi en del av problemet og ikke løsningen.
