livetmedvesla

I dag er det Heidi-dag. Vesla koser seg med pappa og ste-mamma mens jeg frekventerer Brescia alene.

For en by! Her er sinnsykt mye severdigheter og historie. Så mye st jeg helt glemmer å nyte litt italiensk vin. Italienerne sitter ute å nyter vinen sin, men en frossen nordmann må trekke inn for å ikke fryse.

Jada, jeg er og blir en frossenpinn, og ullgenseren som ligger i veska kommer nok til nytte. Jeg er faktisk også litt spent på hvor mange skritt det blir i dag, for jeg har sannelig fått gå mens jeg har vært her. Det passer meg bra, for jeg har også fått nyte masse deilig mat så langt, og det kan da forsvares når jeg kommer hjem.

Endelig var jeg på vei til Milano selv om det virket som verden hadde konspirert i mot meg slik at jeg ikke skulle komme meg av sted. For selv om jeg hadde mine utfordringer med turen for noen dager siden, var det langt fra over.

I går trodde jeg reise og opphold var i boks etter alt styret med hotellet dagen før, men da jeg tilfeldigvis var innom å sjekket e-posten, så jeg en ny melding fra hotellet. Kredittkortet ble ikke godkjent, og hotellet var kansellert! Satan i gatan! Jeg vet ikke om jeg ble mest forbannet eller stresset og nervøs, men jeg hutet Vesla ut av stua. Nå skulle mamma ta frem «dæven-døtte-stemmen». Jeg ringte til booking-selskapet og ble skikkelig høy og mørk mens jeg ventet. Alt ordnet seg, og jeg fikk bekreftet rommet mitt for tredje gang.

Fra flyplassen til hotellet tok det en stund å kjøre, men det skal sies at vi kjørte litt omvei for å dra innom Monza. Der har de nemlig en formel-1 bane som skulle besøkes. Allerede  før vi kom frem hørte vi at det var biler på banen. Dette er noe som aldri har fascinert meg, men jeg fikk skikkelig sug i magen i det bilene regelrett brølte forbi runde etter runde.

Hotellet mitt ligger i Brescia. Det er langt fra Milano, som er den nest største byen i Lombardia, etter selveste Milano. Men det skal også sies at jeg var klar over det da jeg booket. Det er ikke noe bra rom, men herlighet for en mat! Her snakker vi restaurant med skikkelig høy klasse og nydelig atmosfære. Jeg koser meg max! De som jobber her er super hyggelige i tillegg.

Planen for i kveld er å legge meg for å sove, for nå er jeg skikkelig sliten. Sliten og fornøyd! Jeg har jo tross alt fått krysset av noe på bucketlisten min som ikke stod der. Jeg har vært å sett en formel 1 bane, og hørt brølet fra bilene i det de passerte!
Med det tenker jeg at jeg ønsker alle en riktig god natt, og kryper under dyna!

Buona notte 💤

Omsider har jeg atter en gang kontroll på nervene mine. Fly og hotell er i boks, og nå kan vi puste lettet ut. Vesla var ikke like fornøyd. Hun måtte nemlig få unna litt dugnad som har vært utsatt på grunn av ballettforestillingene. Nå haster det litt for henne. Hun skulle samle inn flasker for 3250 kroner som hun ikke har solgt lodd for. Det er litt flasker da..

Vesla godsnakket og fikk Mimmi-ungen med til hjelp. «Det e best sånn, førr ho e lita og søt! Kanskje vi får mer da?»

Etter helgas avisoppslag var det veldig mange som var gavmilde mot de to jentene. Rart med det, men når media forteller at 34 jenter og gutter skal kjempe for Norges ære uten noen stor hovedsponsor, men for ungene og foreldrenes dugnad og egenbetaling, gjør det noe med gavmildheten.
Jeg skal være så ærlig å si at jeg har seriøst vurdert om denne moroa ikke koster mer enn den smaker, og jeg har kjent veldig på det om å være bare en som betaler for Vesla. Ikke alltid like kult når man må mase på venner om loddsalg, sokkesalg, kakebokser, postkort eller duftelys. Man føler seg som et evig gnagsår som ber om støtte! Jeg kan rett og slett ikke fordra det!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vesla og Mimmi-ungen fikk inn til sammen 1800 kr, mens de trosset regnet og skitværet. Da får mammaen bla opp lommeboka, og bidra til med resten. Tiden strakk ikke til mer enn det for jentene denne gang. Selvsagt kunne jeg «perset» dem til å fortsette, men jeg var rimelig lei selv.

Nå ligger de to yndige pikebarna og «sover» mens jeg koser meg med påskekrim, sjokolade og cola zero. Livet.. Det er livet!

Jeg tror, jeg tror på sommeren! For det blir vår og sommer igjen. Bare ikke riktig ennå, for det er fortsatt enorme snøhauger rundt husene. Likevel, så lenge man kan høre lyden av småfuglene som kvitrer og og smeltevann som drypper, er det håp.

Etter mine avtjente inne-timer på generalprøven til Vesla, bar det rett hjem og ut på terrassen sammen med de firbeinte. Min blåhvite gustne vinterhud har nemlig akutt behov for påfyll av naturlige D-vitaminer. Håper jeg kommer inn litt friskere i ansiktet enn da jeg gikk ut. Heldigvis er solfaktoren på!

Det er ikke akkurat bikini-vær, men jeg kan i det minste veksle mellom ullgenser og boblejakke, OG jeg kunne ha jakken åpen!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har ikke helt ro i sjela til å sitte rett opp og ned og nyte, så smått måtte jeg opp å måkke litt snø. Greit å hjelpe våren litt på vei tenker jeg, for det er nok av snø å ta av. De firbeinte syntes nok det var kjedelig at snøen forsvant, for da kunne de ikke lengre stå på to bein og skue ut over kongeriket. Ikke for det, det var vel ingen fare for at jeg skulle fjerne all snøen. Til det er jeg altfor lat.

Jeg kunne bedt Vesla om å hjelpe til, men hun tar seg en «før-middagshvil». Det tar på å trene så mye som hun har gjort i det siste. Da vi dro fra generalprøven hadde hun fått på seg jakken til landslagsdrakten. Det var ingen tvil om at hun var veldig stolt over å bære den, og det skulle da bare mangle tenker jeg. Det er ikke hver dag man får representere de norske fargene. Det gledes til Italia-tur.

Nei, nå er det om å gjøre å nyte de siste solstrålene her.  Det er nemlig heller ikke hverdagskost her nord. God søndag rundt i de 1000 hjem!