Jeg følte meg unektelig litt som en fisk på land akkurat der jeg satt på morgenkvisten. Litt små-forvirret og vimsete! Planen var å komme seg i hallen, men det var ingen vits for jentene skulle være skjermet fra masete foreldre.
Det medførte at jeg måtte ty til plan B. Plan B var ikke lagt, så da ble det improvisasjon. Ut på oppdagelsesferd! Jeg hadde ikke før hoppet ut av bussen før Vesla etterlyste meg. Hun ville være med! Da ble det rundtur på oss to, med lunsj og severdigheter. Det tok ikke så lang tid, for Montichiari er en liten by og siden det er helligdag, var det meste stengt.
Midt i gåturen møtte vi på det franske landslaget, og de lurte på om ikke Vesla kunne gjøre et hopp sammen med to av deres dansere, mens treneren filmet.Vesla var usikker, men lot seg overtale til slutt.
Nå fikk jeg bare bildet bakfra og på skrå, men jeg fikk i det minste et bilde av stuntet. Vesla syntes det var litt kleint, men hun var sporty nok til å stille opp.
I kveld var det åpningsseremoni, og da må man jo pynte seg for anledningen!
Det var ikke fritt for at mamma’n hadde en anelse Kleenex-faktor da jentene defilerte inn i hallen. Plutselig gikk det opp for meg hvor stort dette egentlig er. Vesla er med på et EM! Nå er det bare å krysse fingrene for at laget gjør det bra når de skal på parketten på søndag.
