Treningsøkt på en søndag

Jeg tror, jeg tror på sommeren! For det blir vår og sommer igjen. Bare ikke riktig ennå, for det er fortsatt enorme snøhauger rundt husene. Likevel, så lenge man kan høre lyden av småfuglene som kvitrer og og smeltevann som drypper, er det håp.

Etter mine avtjente inne-timer på generalprøven til Vesla, bar det rett hjem og ut på terrassen sammen med de firbeinte. Min blåhvite gustne vinterhud har nemlig akutt behov for påfyll av naturlige D-vitaminer. Håper jeg kommer inn litt friskere i ansiktet enn da jeg gikk ut. Heldigvis er solfaktoren på!

Det er ikke akkurat bikini-vær, men jeg kan i det minste veksle mellom ullgenser og boblejakke, OG jeg kunne ha jakken åpen!

Jeg har ikke helt ro i sjela til å sitte rett opp og ned og nyte, så smått måtte jeg opp å måkke litt snø. Greit å hjelpe våren litt på vei tenker jeg, for det er nok av snø å ta av. De firbeinte syntes nok det var kjedelig at snøen forsvant, for da kunne de ikke lengre stå på to bein og skue ut over kongeriket. Ikke for det, det var vel ingen fare for at jeg skulle fjerne all snøen. Til det er jeg altfor lat.

Jeg kunne bedt Vesla om å hjelpe til, men hun tar seg en «før-middagshvil». Det tar på å trene så mye som hun har gjort i det siste. Da vi dro fra generalprøven hadde hun fått på seg jakken til landslagsdrakten. Det var ingen tvil om at hun var veldig stolt over å bære den, og det skulle da bare mangle tenker jeg. Det er ikke hver dag man får representere de norske fargene. Det gledes til Italia-tur.

Nei, nå er det om å gjøre å nyte de siste solstrålene her.  Det er nemlig heller ikke hverdagskost her nord. God søndag rundt i de 1000 hjem!