Omsider har jeg atter en gang kontroll på nervene mine. Fly og hotell er i boks, og nå kan vi puste lettet ut. Vesla var ikke like fornøyd. Hun måtte nemlig få unna litt dugnad som har vært utsatt på grunn av ballettforestillingene. Nå haster det litt for henne. Hun skulle samle inn flasker for 3250 kroner som hun ikke har solgt lodd for. Det er litt flasker da..
Vesla godsnakket og fikk Mimmi-ungen med til hjelp. «Det e best sånn, førr ho e lita og søt! Kanskje vi får mer da?»
Etter helgas avisoppslag var det veldig mange som var gavmilde mot de to jentene. Rart med det, men når media forteller at 34 jenter og gutter skal kjempe for Norges ære uten noen stor hovedsponsor, men for ungene og foreldrenes dugnad og egenbetaling, gjør det noe med gavmildheten.
Jeg skal være så ærlig å si at jeg har seriøst vurdert om denne moroa ikke koster mer enn den smaker, og jeg har kjent veldig på det om å være bare en som betaler for Vesla. Ikke alltid like kult når man må mase på venner om loddsalg, sokkesalg, kakebokser, postkort eller duftelys. Man føler seg som et evig gnagsår som ber om støtte! Jeg kan rett og slett ikke fordra det!
Vesla og Mimmi-ungen fikk inn til sammen 1800 kr, mens de trosset regnet og skitværet. Da får mammaen bla opp lommeboka, og bidra til med resten. Tiden strakk ikke til mer enn det for jentene denne gang. Selvsagt kunne jeg «perset» dem til å fortsette, men jeg var rimelig lei selv.
Nå ligger de to yndige pikebarna og «sover» mens jeg koser meg med påskekrim, sjokolade og cola zero. Livet.. Det er livet!
