En hel helg har jeg sittet klistret foran TV. Helga som jeg skulle bruke til all mulig gøy, fikk ikke begynt før alvoret var over meg. Etter å ha fått med meg møtet i det hvite hus, skjønte jeg at helga mi måtte vies til å følge med på det som skjer nå, og jeg skal innrømme at jeg som vanligvis plystrer bort dommedagsprofetier, begynner å vente fremtiden med en viss skepsis.

Hvis jeg skal oppsummere møtet i det hvite hus med egne ord, vil jeg kalle det for et shit show uten sidestykke. Det møtet der var regissert og konstruert av USA’s Pompel og Pilt, altså Donald Trump og JD Vance. De burde vel også gå under kallenavnene Dum og Dummere.

Helt åpenbart at de to tegneseriefigurene skulle markere seg, og har sine egne meninger om hvordan det står til i Ukraina, men da Vance fortalte at de som har vært i Ukraina bare har fått dra på propaganda tur, så jeg rødt. Her har vi et folk som har vært i krig i tre år, og som opplever angrep etter angrep mot landet sitt. Folk har måtte rømme, venner og familie har gått tapt, men de fortsetter å kjempe. Kjempe for landet sitt og ikke minst retten til å være et fritt og selvstyrt land. Hva er mer ærefullt enn det?

Hva pokker vet vel Vance om det? Han sa han hadde sett det, men han har ikke vært der. Seriøst! Det blir som alle de som påstår utryddelsen av jødene under andre verdenskrig ikke fant sted, fordi de ikke har sett det. Jeg blir flau på amerikanernes vegne. Er de så ufattelig ignorante og historieløse?

Hele møtet var en fiasko. På alle slike møter er tema som skal belyses avtalt og godkjent på forhånd. Helt åpenbart at de to amerikanske tullingene hadde en ukjent agenda, hvis ikke så er de så uforutsigbare og ustabile at de ikke burde sitte med makten i en av verdens største atommakter. Just saying.

Mange land gir økonomisk og materiell hjelp til Ukraina, og de to klovnene i det hvite hus ønsket mer takknemlighet for de mener de er så gavmilde givere. Rein løgn! Det er Litauen som gir mest pr. innbygger. Ikke USA eller Norge for den del.

Et annet poeng er at Ukraina har fått utrangert krigsmateriell som givetlsndene slipper å ta kostnaden for å destruere. Hvor teit er ikke det å regne dette som gave av verdi når det likevel skulle vært destruert men man slipper kostnaden for det?

Etter et møte hvor Donal Trump og JD Vance fremsto som to bøller tror jeg ikke lengre på deres gode intensjoner. Jeg tror ikke lengre vi kan overlate styringen av USA til to slike ignorante og historieløse skikkelser, men det er ikke opp til meg å avgjøre. Det er opp til de amerikanske folk. Om jeg tror de er sitt ansvar bevisst? Nei, det vet jeg ikke, men jeg håper og tror at om ikke de to klovnene eier gangsyn, så er det fortsatt mange andre i USA som fortsatt eier empati og evner å se mer enn sin egen navle!

Livet altså! Livet tok meg fullstendig igjen! Det har vært hektisk, og igjen har det vært slik at dagene ikke har gitt rom for alt det jeg har hatt lyst til. Med andre ord, lite mulighet for «me-time». Sånn er det på denne tiden av året for oss økonomer. Gleden var derfor stor da rapportene var lever fredag. Akkurat i grevens tid, og rett før helg.

Vesla har reist for å frekventere Askim sammen med pappa’n, og jeg har EN HEL UKE FOR MEG SELV! Ja, ikke helt for meg selv, jeg har jo Pelsprinsessa sammen med meg. Også skal jeg jo jobbe, men jeg får altså TO HELGER ALENE! Det er luksus!

Vesla ja..  Snakker om! Hun overtalte pappa’n sin til å kjøpe togbillett fra Bodø, fremfor fly. Hvem foretrekker et og et halvt døgn på tog, fremfor en og en halv time på fly? At han ikke luktet lunta om at noe var på gang er for meg et under, men togbillett med overnatting hos Snuppa ble det da. Selvsagt er det en gutt som er årsaken. Hva annet kunne det være liksom? Snakk om å være lettlurt pappa, og snakk om å være en utspekulert Vesla. Jeg skjønte det umiddelbart, men da var billetten kjøpt.

Da ble det litt komisk at toget var forsinket til Trondheim, så det ble ikke noe møte likevel, bare kosekveld og overnatting hos Snuppa.

Jeg kniste litt for meg selv, og tenkte hun skal få kjede seg godt. Hun gjør neppe det der igjen. Eller kanskje gjør hun det, for jeg fikk akkurat en melding om at det var kommet noe skikkelig «eye candy» på toget, så nå var det hyggelig på toget. EYE CANDY?! Hva har hendt med ungen min som jeg har kjeftet på om å ikke bare dømme boken ut fra omslaget? Hun har åpenbart ikke hørt et ord av hva jeg har sagt! Uansett.. Det virker som hun er som katten, og alltid lander på beina. Evner å snu et nederlag til noe positivt. Ingen dum egenskap i det, men stort sett er det en gutt involvert.

Jeg håper hun kjeder seg skikkelig på turen slik at hun lærer at selvgjort er velgjort, og ikke tar slike klønete reisevalg igjen.

Tenk at jeg har en hel uke for meg selv!  Nå kan jeg være helt for meg selv, og bare gjøre det jeg har lyst til. Denne uka skal jeg bare være Heidi, og gjøre akkurat det Heidi har lyst til.

 

Hvor lett er det å hoppe på nye ting du aldri har gjort før? Jeg hevder at om fallhøyden er stor, er det veldig skummelt, også tenker jeg det er lurt å forberede seg litt før man hopper ut i det, og da er man ikke akkurat impulsiv.

Vesla er impulsiv. Hun er så impulsiv at jeg noen ganger må bremse henne ved å be henne tenke seg om en gang til, men så hender det at hun gir seg katta i mine formaninger, og hopper ut i det likevel. Stundom går det skeivt, men stundom går det.

Influensaen som herjer har gjort at vi har hatt frafall av kokker på jobb, og det har skapt litt hodebry å finne erstatning, men redningen var nærmere enn forventet. Vesla har vært litt på kjøkkenet med kokkene våre tidligere, men aldri hatt ansvar for maten. Men må man, så må man. Jeg vurderte å stenge kjøkkenet, og bare servere kaker da hun sa hun kunne ta kjøkkenet. Det begynte som en fleip, men så ble det alvor. Jeg var betenkt, men etter å ha konferert med kjøkkensjefen ble vi enige om at kjøkkenet skulle være åpent, og ha de enkleste rettene på menyen. Hun er litt Pippi den jenta mi. «Det har jeg ikke gjort før, det klarer jeg! Dette blir gøy!» Da hun kom hjem var hun fornøyd. Noe hadde gått greit, noe hadde gått strålende. Hun gjorde noen betraktninger på hva hun måtte endre på i dag, og dro av gårde med masse arbeidslyst i dag også.

Nå er det ikke hjernekirurgi eller rakettforskning hun driver med, men å ha ansvar for et kjøkken som 16 åring gjør at jeg blir stum av beundring for hva hun våger. Hun griper begjærlig alle muligheter som dukker opp. Prøver og feiler, lærer og utvikler seg. Hadde det vært meg som 16 åring ville jeg takket nei, fordi jeg aldri ville våget å ta på meg et så stort ansvar, men det var ikke i hennes vurderinger.

Jeg er veldig stolt mamma. Hun er ikke skygge redd den ungen, det kan ingen påstå. Overmodig kanskje, men samtidig har hun en kapasitet i seg selv som gjør at jeg lener meg tilbake og sier «I made this!»

I går var den store dagen for de dype kjærlighetserklæringene som er påtvunget oss av handelstanden. Det holder ikke med kort, blomster eller sjokolade lengre, nå skal det være diamanter, gull eller andre skatter som koster en formue. Heldigvis er ikke dette en forankret tradisjon her i Norge, selv om vi gradvis blir mer og mer opphengt i å feire her også. Bare ikke jeg!

I går hadde jeg invitert til venninne kveld, så Vesla dro til en av sine venninner. Jeg hadde ikke til hensikt å feire eller kjøpe noe som helst denne valentinsdagen, men da Vesla erklærte at hun og venninnen skulle sitte hjemme med hver sin bøtte is, og se på romantiske filmer, måtte jeg lage en overraskelse til dem.

Selvsagt måtte jeg pynte litt til oss damene også, for hva er vel hyggeligere enn å komme til dekket bord?

Det ble en trivelig kveld med ost, vin og skravling. Helt magisk. Det ble ingen Valentin på meg, for ingen mann ringte på døren, hele kvelden. Jaja, kanskje han ringer på døren neste år? Den som lever får se..👀

Årsoppgjør dere, det er no forbanna mas av og til. Det er alltid for lite tid til å gjøre masse, og alt bør gå på skinner til en hver tid. Vi skal være ferdig revidert innen 28.02 og få levert inn tall til Kulturdepartementet. Nytter ikke å ha late dager da, og overtid må påregnes.

Egentlig har jeg vært i god rute i år, og var ganske fornøyd med teamet mitt og meg selv. I dag skulle jeg bare kontrollere noen føringer jeg selv har gjort. Tallene trykket jeg inn i en pivot tabell, og så var det bare å kontrollere. Snakker om! Jeg fant masse feil, og når jeg begynte å grave i tallene ble jeg hysterisk irritert på meg selv. Det var en feil i faktura grunnlaget så jeg måtte rette opp MASSE! Det verste er at det var jeg som hadde gjort brøleren i utgangspunktet, så jeg kunne ikke skylde på noen. Da ble det kjapt 12 timer på kontoret, og jeg skjønner jo at det blir mer, men det tar jeg hjemme.

Det ble ikke bedre av at bussen var så forsinket, at når den skulle vært på holdeplassen hos meg, startet den fra ladestasjonen 15 minutter unna.

Satan i garanti. Sliten, kald og sur stod jeg der å ventet og ventet. I hodet mitt planla jeg en sint e-post til buss selskapet, et rødglødende innlegg i avisen og en verbal overhøvling av de sjeldne til bussjåføren. Han skulle jaggu få høre hvor Adam kjøpte ølla!

Så kom den omsider. Den forhatte bussen. Jeg ble så glad, for å endelig være på tur hjem.
Glemt var all frustrasjon, og jeg krøllet meg sammen i et sete ved siden av varmeapparatet. Ingen grunn til å klage lengre. Det var ikke antydning til irritasjonen og jeg konkluderte med at det er det som kalles opp som en bjørn, ned som en fell!

Stakkars, stakkars grådige meg. At jeg aldri lærer altså..

i går ble jeg gjort stas på av ungene. Vesla kjøpte blomster og laget en nydelig bukett, og fikset potetgull og energidrikke. På toppen av det hele fikk jeg nougat sjokolade fra Storebror. Er ikke jeg heldig, så vet ikke jeg?

I dag klarte jeg alt, unntatt å motstå fristelser, og fråtset sjokolade. Ikke for at den var så god, men jeg hadde cravings på noe godt når jeg våknet etter en liten timeout på sofaen.

Sjokolade  har jeg mistet sansen for, og det frister sjelden, men i nøden spiste fanden fluer. Utrolig urutinert av en dame på 53 som er laktoseintolerant. Tåpelig rett og slett! Men, jeg får betale for det her leg ligger i fosterstilling på sofaen, med solid mageknip. Noen lærer altså aldri, og jeg er noen! Men som man reder ligger man..

Fantastisk lørdag med Vesla!
Det begynner å bli lenge mellom hver gang vi har en dag sammen der vi ikke har noen planer. I dag var en sånn dag, og den var kjærkommen.

Etter en god frokost satt vi oss for å se en film. Ikke akkurat det man burde bruke en solfylt lørdag til, men livet består av mer en ting man burde gjøre, og det var det vi hadde mest lyst til der og da. Da filmen var over fikk vi på oss klær, og gikk ut for å nyte de siste timene av dagslys. De timene ble benyttet til de gode samtalene. Nei, vi konstaterte at vi er langt fra enige om alt, men også at det går an å leve fint sammen likevel.

Da vi omsider kom oss hjem var vi begge veldig fornøyd med turen, og skjønt enig om at dette må vi gjøre mer av, og vi har rett. Dagene går i ett, og vi glemmer ofte å nyte alt det fine som hverdagen gir. Det trenger ikke være noen fantastiske hendelser som gjør dagen, det er nok å bare være til stede i livet, og ikke bare leve det gode livet digitalt. Dette har vært en helt vanlig dag fylt til randen med kvalitetstid.

Endelig helg igjen!

Jeg skal gladelig innrømme at jeg ønsket helga velkommen i dag, for det har vært litt av ei uke her oppe i nord.

Vi har lagt bak oss ei uke som har inneholdt de fire årstider, men mest gjeldende var et sinnsykt snøvær. Det var varslet så mye snø at det kom fare varsel. I det siste har det vært mye fare varsler, og det fikk meg til å spekulere på om været nå er blitt så mye dårligere enn år tilbake, eller om vi begynner å bli noen puslinger som ikke tåler litt nedbør?

Skal si vi fikk nedbør i form av snø. I tillegg blåste det små jævler, så det var fokk skavler så høye som et vondt år. Bussene var innstilt, så her var det hjemmekontor og hjemmeskole. Null stress!  Jeg var å kjørte i elendigheta kvelden før, for Vesla kom seg ikke hjem fra skolen. Det var litt før været var på det verste, og jeg syntes ikke det var så mye å rope fare om.

Jeg ble faktisk ganske irritert. Det var noen skavler i veibanen, men det var jo bare å tilpasse farten, så gikk jo det bra, ellers så jeg ingen problemer med å kjøre. Så kom jeg inn til sentrum..

Det var litt tettere snø, og en stund siden det var brøytet, men da var det bare å tilpasse seg enda mer til føre og sikt. Vi kom oss da hjem igjen.
Skulle trodd vår herre hadde åpnet alle slusene, for det lavet ned en god halv meter og vel så det. Da fikk jeg kommet meg ut å hilst på naboene mens jeg måket. Det blei ei fin treningsøkt.

I avisen var det store oppslag om hvor kaotisk det var på grunn av all snøen. På nettet var folk overgitt tover hvor mye snø det var, og det var mye sutring over vær og snø. Jeg, er helt vettskremt, for hva er det som egentlig skjer her? Hvor er det blitt av den nordnorske folkesjela? Vi som alltid bruker å stå han av, og ta alt lugnt, sipper som små unger over litt snø? Har vi glemt hvor vi kommer fra? Har vi glemt hvor vi bor?

Nei, nå må det bli slutt på å syte på været her oppe. Vi bor her nord, og da er vær en del av livet. De som ikke fikser det får flytte sørover!

 

Når Bunny lurte på hvordan han ble presentert på Chat GPT, er den egentlig ganske spot on den også. Kanskje det er mer ved Chat GPT enn jeg først trodde? Jeg er engentlig ganske forbauset over hvor presis den er med tanke på at den analyserer i løpet av noen få sekunder.
Hvem passer bloggen til bunny for?
ChatGPT sa:
ChatGPT

Bloggen “Bunny” er kjent for sine ærlige og direkte meninger om ulike samfunnsspørsmål. Den passer for lesere som setter pris på åpenhjertige diskusjoner og som er interessert i temaer som ytringsfrihet, kroppspress og samfunnsdebatt. For eksempel har bloggen innlegg som diskuterer influencernes rolle i kroppspressdebatten

. Den er også egnet for de som ønsker å utforske ulike perspektiver på aktuelle saker og verdsetter en mangfoldig tilnærming til blogging

.

Sources
Favicon
Absolutt noe jeg kjenner igjen, men gjør andre også det?

Jeg fikk Chat GPT til å gi en analyse på hvilke segmenter bloggen Livet med Vesla egner seg for, og jeg tenker Chat GPT er fantastisk i sine tilbakemeldinger. Nå er jeg unektelig litt skeptisk til hvor objektiv den klarer å være, men jeg satser på at den er helt lytefri, og legger frem omtalen som kom frem om bloggen.

Hvem er denne bloggen passende for?
ChatGPT sa:
ChatGPT

Bloggen Livet med Vesla passer for folk som liker ærlige, usminkede skildringer av hverdagsliv, spesielt relatert til det å være alenemor og ha en stor familie. Den er særlig relevant for:

  • Alenemødre og foreldre generelt – De som kan relatere til utfordringene og gledene ved å oppdra barn alene.
  • Folk som liker samfunnsdebatt – Forfatteren er engasjert og deler sterke meninger om samfunnstemaer.
  • De som setter pris på humor og hverdagssituasjoner – Bloggen byr på en blanding av latter, frustrasjon og varme øyeblikk.
  • Familiefolk og besteforeldre – Med en sammensveiset familie hvor generasjonene overlapper, er det mange som vil kjenne seg igjen.

Kort sagt: Hvis du liker ekte historier fra hverdagen, med både kaos og kjærlighet, er dette en blogg verdt å følge. 😊

Jeg er egentlig ganske fornøyd med analysen, og påstår at det er spot on for min del. Men trykker jeg Chat GPT ukritisk til mitt bryst av den grunn? Neida, tror fortsatt sunn skepsis til slike systemer er på sin plass.