I dag har blåveis-piken min hatt tentamen, og fortjente at mamma’n kjørte henne på sang undervisning på kulturskolen. Litt ekstra omsorg mens hun traver rundt med en nese som kan virke avskrekkende på enhver bokser, og ikke minst med en solid kommende blåveis!

Det er litt moro, for jeg synes hun ser verre ut enn andre som ser henne, men i dag må jeg skryte at hun er ei tøffa som står han av! Ikke mye syt fra henne, annet enn at hun er litt misfornøyd med at hver gang jeg ser henne begynner å knise. Ansiktet hennes ble så merkelig med den breie neseryggen og de blå ringene under øynene. Hun ser ut som en løve!

Anyways! Jeg samler mamma-poeng med å kjøre henne nå i ettermiddag, og de poengene trenger jeg etter all knisingen min. Hun synes jeg er så kjip at jeg ikke engang får legge ut bilde!

Nå tetter det seg på timeplanen vår. I dag er det sang, hjem å lufte bikkja, spise litt og så årsmøte/sosial kveld på drillen. Hva Vesla skal gjøre på trampolinepark i dag, er usikkert. Hopping er uaktuelt, for litt ro må hun ha, men hun påstår hun må møte opp og prøve.
Resten av uka har hun lagt opp til 10-15 timer trening, pianoundervisning, deltakelse på Filmfest Salten og masse skole. Jeg gleder meg til vi har tid å puste litt ut, selv om det kan virke som det blir en stund til. Men vil hun satse, skal jeg følge opp. Det sier seg selv. Jeg har valgt å la henne delta på masse aktiviteter, så da skal jeg bidra til at hun føler mestring. Det er bare noen få år igjen, så kan det hende hun ikke vil mer, sånn sett er det et privilegium så lenge hun vil.

Jeg bare forbeholder meg retten til å klage en gang i blant, for selv om jeg har sagt ja til dette, er det dager jeg godt kunne tenke meg å gjøre andre ting. Det betyr ikke at jeg er i tidsklemma, bare at jeg har lyst å prioritere bort det jeg har forpliktet meg til, men det var et valg jeg gjorde da jeg valgte å få barn.

Det handler heller ikke om at jeg vil slutte å følge opp Vesla eller droppe alle fritidsaktivitetene hennes, bare at jeg av og til vil være egoist!

 

Er det bare meg, eller er våren den årstiden som alltid er sent ute? Du vet, akkurat som den vennen som sier den er ti minutter unna en time før den dukker opp? Jeg tror det er en tidsforvirret årstid, for vi hadde en nydelig vår i mars som ble avbrutt av at Kong Vinter kom trampende inn for full mundur igjen nå i april. Selv om vi hadde det nydelig i deler av helga, vil jeg ikke påstå det minnet om vår, for snøen ligger igjen, og kvikksølvet har forvillet seg under null igjen. Det er fortsatt vinter her nord.

Jeg vurderte å finne frem vårjakkene, men kapitulerte da jeg holdt på å fryse med til istapp forleden ikledd boblejakke. Bare å få på boblekåpen og ullundertøyet, for selv om sola skinner er det ikke mye varmt ute. Tvert imot. Det eneste som minner om at våren er her, er at dagslyset gjør meg smertelig klar over at det er tid for en litt grundigere vask. Det er så vidt jeg ser ut av vinduene mine. Sjøsprøyten har lagt igjen et solid lag med salt.

Vinter er greit nok, men akkurat nå minner den mest om nachtspiel-gjesten som ikke vil gå hjem etter at festen er over. Nytter ikke å si at partyet er over, for den forlater ikke! Det virker som den har det altfor trivelig her, men nå er jeg lei!

Jeg vil ha varme, sol og komme meg ut i skog og mark uten å traske rundt på is og snø. Jeg vil gå ute uten å ha neglesprett på hender og føtter, og frostskader i ansiktet. Jeg vil rett og slett ha vår!

 

 

Det var søndagen sin det!

Vesla har bestemt seg for å reise kjerringa etter en begredelig konkurranse på hjemmebane, så siste ukene har drillstaven fått kjørt seg i takt med nervene til undertegnede. Det har vært millimetere fra katastrofe i heimen, men håpefulle har vært velsignet med at millimeterne har vært på hennes side. Helt til i dag.

I dag skulle de ha tretimers trening med team, og ti minutter ut i treningen skulle de gjøre et kast til hverandre. Staven til Vesla traff en annen, og begge stavene endret retning og straff Vesla over nesen. Etter å ha fått bort blod, snørr og tårer, hadde Vesla hoven nese og hodepine. Det var den treningen for hennes del.


Jeg tok en telefon til legevakta, og de mente det ikke er så mye å gjøre i første runde, vi må se det an etter at hevelsen er gått ned, men jeg måtte passe på hvis hun ble trøtt. Det ble hun, men jeg har vekket henne hver time. Mulig hun har en mild hjernerystelse. Nå er det to uker til trøndersk mesterskap, så det skal holde hardt frem til konkurranse.

Det er nå det vil vise seg hvor hardt hun er villig til å jobbe for å få et bedre resultat enn i forrige runde, hvor mye blod, svette og tårer hun tåler. Men først skal hun hvile ut og komme seg litt!

Blomster og mat altså.. Så det er det det dreier seg om når man ikke vil bli ignorert av FB? Ja, da tror jeg ikke det er spesielt mye sjans i havet for min del. Løpet er langt på vei kjørt!

Algoritmene kommer nok neppe til å spille på lag med meg. Ikke liker jeg mat på annen måte enn å spise den, og blomster tar jeg knekken på umiddelbart når jeg får de i hus, derfor har jeg bare avkuttede blomster som skal dø likevel. Men det hadde vært litt gøy å gjøre en sjekk på om det stemmer for alle, derfor skal jeg legge ut et blomsterinnlegg, eller et matinnlegg noen dager, og se om det har noen effekt. Det får jeg til selv om jeg i ærlighetens navn skal innrømme at det egentlig ikke interesserer meg spesielt mye, men vi tester det ut en stund!

Er det flere som tenker som meg, at mat er kjedelig, men et nødvendig onde? Det krever en viss fantasi å finne ut hva man skal servere dag etter dag, det må kjøpes inn råvarer, det må tilberedes, OG det må vaskes opp etterpå. Alt det er lite lystbetont for meg. Direkte kjedelig 95% av tiden. Det eneste jeg liker er å spise maten. Noe jeg til gjengjeld er stor fan av.

Så hva ble dagens rett? Jo, det skal jeg si! Brødskive med hvitost og rødbetsalat! Neida, jeg tror nok ikke jeg hverken blir mat- eller blomster blogger! Men jeg har bilde av de siste blomstene jeg har fått om ikke annet!

 

 

Da innhentet hverdagen meg igjen. Striskjorta og havrelefsa er tilbake. Ikke mer late dager, ikke mer impulsive turer på bar, ikke mer slasking på sofaen. Nå er det bare å brette opp armene og gjøre seg klar for innspurten mot sommeren. Nå skal det jobbes for fullt med å planlegge alt som skal skje i sommer, for nå ligger det an til å bli arbeidsleir på hjemmebane. Det er nok å ta tak i med eget hus. Alltid noe som er på halv åtte!

Det viktigste er å planlegge, og det er jeg god på. Terassen må jekkes opp, bordkledning må byttes, huset må beises, og helst skulle jeg ha byttet noen vinduer. Jeg blir altså ikke arbeidsledig med det første, bare pengelens. Så til de grader også. Det er og et aldri så lite problem ved at jeg ikke helt vet hvordan man skal gjøre dette, men det er vel det man har sønner, svigersønner og svogere til? De må også kunne brukes til noe fornuftig i mellom slagene. Neida, jeg skal nok finne ut av det, og lage arbeidslister for det meste. Selv skal jeg bare dra kortet, koke kaffe og servere nystekte vafler. Da ordner det meste seg.

Jeg tenker Vesla skal få stillingen som gartner.

For å sikre at jeg har goodwill hos mine håpefulle før galskapen starter, er det greit å være på tilbudssiden selv, så når bursdagsgutten min humper rundt på krykker, var jeg snar å tilby meg å bringe og hente han etter fysioterapi. Greit å ha noen bonuspoeng å gå på. Det beste var at jeg fikk starte dagen med en aldri så liten kafé runde før jeg dro på jobb.

Mor på Tik Tok..

Vesla er ikke heeelt fornøyd med den siste tids utvikling på vår felles Tik Tok bruker, for mor har lekt seg med selvbrunings spray på egen hånd, til stor forlystelse for de som er innom profilen. Det resulterte med stor spredning av videoen. Jeg kunne jo ikke bry meg mindre om jeg dummer meg litt ut, for det er jo akkurat sånn jeg er, men jeg ser bedre ut med filter!

Det er så mange hyggelige ungdommer der ute, og selv om det nok er mange som tenker jeg er bra håpløs, er det også mange som tar frem smilet når de ser på. Det er jo det som er hele vitsen. Å få frem smilet.

Vi er hjemme igjen etter hyttetur, men det ble et godt gammeldags barnehjem her i går. Lett blanding av masse flotte ungdommer. Jeg blir så glad når jeg har tid til å prate med de. De er så undrende, tenkende, kloke og reflekterte. Og ikke minst unge og full av liv og lek. Selvsagt måtte jeg frem med en liten pekefinger nå og da, men det tåler de.

I dag har jeg fått TikTok-forbud hos Vesla. «Nu får du ro ned! Det blir for mye!» Jaja, da får jeg bare gjøre som hun sier da, det er jo hun som er the mastermind bak stuntet, men jeg hadde ikke ventet at det skulle være så gøy da!

I går viste Skauvoll seg fra sin beste side, men vi skulle ut på tur til den Glømde stad, spent på om det var like fint der. Tradisjonelt sett bruker vi å dra i fjæra langfredag, men i år ble det heller litt fjell og kulturlandskap.

Det fine med å være der, er at det er perfekt å leke litt og samtidig som man kan gå litt rundt omkring. Det ble grilling, leking, og litt foto.

Det er nesten litt vårstemning, men det er lett å bli lurt. Kong vinter har nok noen sleivspark på lur frem til våren har fått et skikkelig grep om årstiden.

Vesla måtte holde tradisjonen i hevd og klatre opp påsketreet sitt. Heldigvis endte det ikke i bruddskader i år heller. Selv om hun hang høyt, var hun ikke sur, heller blid som ei sol der hun svaiet i vindkastene.

Det var et nydelig påskevær, men det blåste mye i kastene. Noen timer ute ble det likevel. Finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Å være på hytta er rein terapi. Jeg legger meg tidlig og står opp før fuglene fiser. Daisy og jeg er ute å tusler før klokka er sju, og vi ser aldri noen andre som er ute å lufter seg.

Den vesle firbeinte er så heldig at hun får trene på innkalling hver morgenen mens vi er på hytta, og da får hun tusle rundt uten band. Det liker hun godt. Vi kan ikke gjøre det ut på dagen, for når hun ser folk ute å går blir hun veldig nysgjerrig og kan finne på å bjeffe. Jeg vil ikke at noen skal bli redde dersom hun løper etter noen av de forbi-passerende.

I går var det en diger hare utenfor her. Den kom sprettende forbi, og det hørtes godt når den hoppet rundt. Daisy var ikke synlig imponert, og skjønte at den ikke var noe å jakte på, for den var mye større enn henne.
Da var det bedre å gå inn å strikke litt, og det er ingen tvil, hun elsker strikketøy..

I dag har vi vært på familie-utflukt. Vi dro på årets strandtur i Storvika. Der ble det grilling av pølser og tid til litt kvalitetstid som familie. Det er så vakkert i Storvika, selv i dag når sola ikke kom helt gjennom skylaget.


I år var politi-fetteren til Vesla hjemme og med på tur, så selvsagt måtte hun prøve å yppe til bråk. Kunne hun klare å legge han i bakken?

Tror hun fant ut at å leke politi og røver på voksen-måten ikke var det hun hadde mest lyst til. Det gikk ikke mange sekundene før hun var lagt i bakken og uskadeliggjort.

Vesla var varm etter å ha brynet seg på overmakta, og hadde behov for årets påskebad. Galskapen lenge leve! Det var iskaldt, men hun bokstavlig hoppet i det og erklærte påsketradisjonen for oppfylt!

Tidlig i januar var jeg på tur til bilen etter jobb, da moder jord konspirerte mot meg og mente jeg burde se Bodø fra fugleperspektiv. Det var isete og glatt, og jeg tok et hallingkast av de skjeldne, men rakk å slå ut med handen og ta meg for i en bil. Nå nei, noen ydmykelse med rumpa i været, det orket jeg ikke!

Prisen å betale for å unnslippe fornedrelsen var en noe vond skulder og arm, men jeg tenkte det kom til å gå seg til. Jeg var midt i årsoppgjøret så det fikk enten gå bra, eller vente på bedre tider.

I går kom jeg meg omsider til legen, litt flau over å komme å syte over en tre måneder gammel skade. Han klemte og vred litt, og fortalte at jeg nok hadde revet av en muskel, og henviste meg til MR. Det var ingen vits å begynne med fysio, for han regnet med jeg måtte ha en operasjon.

Tenk! Nå har også jeg drevet med risikosport og fått idrettsskade! For jeg har alltid sagt at å stavre seg gjennom Bodøs gater på glatta, er risikosport. Fleip til side. Kanskje jeg ikke skal vente så lenge neste gang? Det har vært ganske vondt til tider, og det er ingen vits i det når det kan fikses.

Nu vel! Nå er Vesla og jeg ankommet hytta, og skal campere her med resten av stor-familien. Vi er så klar for litt ferie. Med det ønsker jeg alle sammen en flott dag. Ta vare på hverandre, og nyt dagene! Glad Påske! 🐣