Så gikk alt bra tilslutt. Trenerne kom i tide, Vesla kom seg på gulvet, og jeg fikk et aldri så lite hakeslepp. Drilleren jeg forlot i gangen, så ikke ut som hun som entret gulvet! Jeg ble helt forvirret, for hun hadde da gul drakt på da jeg så henne sist.
Åpenbart var dette dagen for Murphys law, for mens hun gjorde siste forberedelsene, røyk hempa bak på drakten, og hun måtte skifte i ei sabla fart, men heldigvis hadde hun jo nok drakter tilgjengelig. Aldri så galt altså..
Konkurransen gikk så bra den kunne, og hun var mellomfornøyd. Som mamma var jeg jo overdådig stolt og fornøyd selvsagt, og jeg fikk en aldri så liten photoshoot etterpå.
Nå skal vi bare pakke sammen, og se på de andre jentene før hun reiser hjem igjen, og jeg frekventerer stedet alene, for nå skal mor ha alenetid..
