Jeg er veldig for god planlegging, og så holde seg til planer. Gjerne åpen for mindre justeringer, men mye endringer holder jeg meg unna. Det gjør ikke Vesla, og i dag er det konkurranse.
Først fikk hun ny stav fordi hennes knakk, og i går endte hun opp med å bytte kostyme, som hun satt flere timer å «blinget» opp, før hun endte opp med å bruke lønna si til å kjøpe enda en drakt. Ikke for at hun MÅTTE, men fordi begjæret ble for stort.
Vi var tidlig på tur i hallen, men opplevde århundrets kaos. Døra på vår Airbnb gikk ikke opp. Vi stod fiklet mens taxien som skulle få oss i hallen stod å ventet. Enden på visa var at Vesla hoppet ut vinduet for å låse opp fra utsiden.
De vi kom i hallen begynte hun å varme opp, men kom kjapt løpende opp på tribunen til meg. Ene skoen røyk! Satan i gatan, vil det ingen ende ta? Heldigvis hadde en utstyrsleverandør stand, men quanta costa! Jeg ba henne komme seg rett ned til treneren ASAP, for nå begynte tida å løpe.
Nei, sa hun. Ingen av trenerne var kommet, de var forsinket i trafikken. Det var akkurat da jeg kjente panikken og frustrasjonen stige, men Vesla var klin rolig. Tilfeldigvis kom treneren til et av samarbeids lagene våre forbi, og overhørte oss. Null stress! De tok over frem til hennes trenere kommer, så det blir bra!
Så nå sitter jeg her da.. Alt av følelser er utenpå kroppen. Vet ikke om jeg skal le eller gråte…
Hun har ikke arvet ditt stress-hode da? Jeg har arvet DITT
Jeg hadde fått hetta!! Men virker som Vesla er rolig som skjæra på tunet og ser løsninger både her og der? 
Merkelig nok bruker hun å kave seg opp, men ikke i dag. I dag hadde hun roen heldigvis.