Her er livet snudd opp ned på bare kort tid, og jeg vet ikke om jeg synes det er spennende, fascinerende eller skummelt. Helt sikkert er det at jeg må bli vant til det om ikke annet.
Faktisk har alle fem ungene tatt store valg den siste tiden, og det gjelder alt fra flytting, bytte av jobb og familieforøkelse. Det er lykkelige omstendigheter for alle, men det er mye nytt å forholde seg til. Den mest inngripende endringen for min del er Vesla. Vesla har søkt skole i en annen by, og skal etter alle solemerker flytte på hybel. Hjelp! Lille ungen skal altså stå masse på egne bein, helt alene. Hun er nok klar for det, men er Mamma’n det?
For hennes del handler det om å gjøre en drøm til virkelighet. Hun drømmer om å stå på en scene, og vil ha det som levebrød. Den muligheten til utdannelse har hun ikke her i Bodø, derfor må hun krype ut av hjemmets lune rede og bo på hybel i en annen by.
Hun har klar strategien om hvordan hun skal lykkes. For noen uker siden besøkte vi Romerriket folkehøyskole for der har de en dramalinje som er kjent for å være bra. Vesla var i 100. Hun vil dit etter videregående, med mindre hun kommer inn på Teaterhøgskolen direkte, noe som nok ikke er så sannsynlig. Etterpå er det Oslo, og jakten etter å komme på scenen.
Godt Vesla har en plan med livet, men hva med meg da? Hva skal jeg gjøre når siste lille barnet forlater mamma’n som helt alene?
Jeg har ikke svarene klare, men jeg tror ikke jeg skal ha det minste problem med å fylle dagene, og jeg ser ikke det spor mørk på situasjonen. Faktisk så gleder jeg meg masse. Tenk så mye tid jeg får som jeg kan bruke helt på meg selv? Det blir saker altså! Men at livet kommer til å bli snudd opp ned, det er det ingen tvil om!
Jeg gikk på Romerike folkehøyskole da jeg var 19. Det er det året i livet mitt som antagelig formet meg mest. Fant meg sjæl! Og mye av det jeg oppdaget om meg og andre folk, har vært med meg senere i livet. Så det er absolutt verdt å gå der, uansett om man blir skuespiller eller ikke
Jeg fant ut at jeg IKKE skulle bli skuespiller når jeg gikk der, fordi jeg møtte utrolig mye flinke folk. Flere av dem skuespillere i dag. Teaterhøyskolen er IKKE lett å komme inn på, var i alle fall ikke. Selv de mest talentfulle måtte vente et år ETTER Romerike også. De måtte liksom ha LITT modenhet og annen erfaring med livet, før de kom inn. Men de som VIRKELIG ville, ga ikke opp. Og de fleste kom inn etter å ha prøvd et par-tre ganger. Mange “leste” med erfarne skuespillere for å komme inn der. DU vil få det annerledes, og Vesla vil få et år på Romerike hun aldri vil glemme, uansett om hun blir BAKER 
Ja, jeg ble veldig imponert over folkehøyskolen. Det tror jeg blir storveis, om det blir som hun planlegger. Hun har hvert fall utrolig lyst i dag.
Håper hun får til det som er viktigst for henne uansett hva det blir.
MEN jeg gleder meg til MASSE Heidi-tid