Jeg lovet meg selv et nytt og bedre liv når jeg var ferdig med årsoppgjøret, og bestemte at jeg skal ut å gå hver dag fremover. Da teller det ikke at jeg går til bussen, eller stikker ut av kontoret for å få meg en sjokkis, jeg skal ut å gå for å gå. Så langt har det gått greit. (Tok du den?), men i dag butter det i mot.Det har nemlig vært en usedvanlig hektisk uke så langt, og jeg har masse unnskyldninger på lager for å slippe.
- Sofen blitt mer nedsittet på en plass. Jeg burde kanskje sitte på de andre plassene for å gjøre den jevnere.
- Jeg trenger å utvide min kompetanse så det er på tide med et studie på innsiden av øyelokkene mine.
- Jeg har ikke brukt viaplay i dag, og jeg betaler for abonnementet og BØR få noe igjen for pengene!
- Bikkja har spist turbuksa mi!
- Jeg finner ikke matchende sokker.
- Småfuglene bråker så mye at jeg får vondt i hodet.
- Bikkja har vondt i pelsen.
- Det er litt for fullt i vinstativet mitt, jeg må få unna litt der.
- Jeg tror jeg blir stalket av skyggen min.
- Skoene ligger igjen i skogen etter gårdagens tur.
Neida, jeg skal ikke bruke disse argumentene. Jeg skal ta meg sammen, få på meg den andre turbuksa, og skoene som mirakuløst nok står i gangen, så ta med ut med det varkre pelstrynet mitt på tur. Det som er så bra, et at etterpå trenger jeg ikke en eneste unnskyldning for å legge meg på sofaen i stabilt sideleie med en sjokkis og et glass vin, for det har jeg ærlig fortjent! Det beste er at bikkja flater rett ut etterpå, hun også!
