Hvis man gjør noe galt, har de fleste av oss en iboende redsel for konsekvensene. La oss si man kjører over et lyskryss på taxi-gult, også blir det rødt. De fleste er ikke mye høy i hatten da, siden man har brutt loven og vet det kunne fått alvorlige konsekvenser. Dersom man ikke hverken forårsaker en ulykke eller får bot, kjører man beskjemmet videre og lover seg selv å gjøre det bedre neste gang.
I dag var det min tur. Jeg kjente meg som en hardbarket kriminell, og det var en skikkelig ekkel følelse.
Vesla og jeg ville ha en koselig frokost sammen, og knekkebrød med ost skulle byttes ut med ferske rundstykker meg masse godt pålegg. Altså, mor måtte opp på butikken for å kjøpe rundstykker.
Jeg tok bare ei jakke over pysjen, og hoppet i bilen. Selv om min vakre outfit var en kriminalitet i seg selv, var ikke det mer enn at jeg ble litt lattermild. Hvem bryr seg om det liksom? Pysj i butikken er på en måte helt innafor på lørdags morgen.
Jeg hoppet målrettet ut av bilen og inn i butikken, spritet hendene og bråstoppet! Hvor i all verden var munnbindet mitt? Selv om det ikke er påbudt med munnbind her oppe lengre, er det fortsatt anbefalt.
Jeg gikk tilbake til bilen for å hente et nytt, men det var fritt!! Jeg hadde glemt å fylle på med flere.
Hodet gikk på høygir. Hva nå? Skulle jeg snike meg inn på butikken eller kjøre hjem etter flere munnbind?
Etter rådslagning med meg selv, vurderte jeg meg som sikker til å løpe inn å røske med meg det jeg trengte til den gode frokosten. Jeg har jo tross alt fått 1. stikk! Hvor galt kunne det være?
Herlighet så flaut! Det var BARE jeg som ikke hadde munnbind! Rundt meg hadde faktisk alle andre kunder og betjeningen sikret seg. Men ikke meg! Det føltes som alle så skeptisk og anklagende mot meg. Nå kan det riktignok skyldes like mye at jeg hadde pysjbuksa på også.
Et tidels sekund vurderte jeg å snu og dra hjem, men fant ut at verre enn dette kunne det vel ikke bli. Fadesen var et faktum. Jeg formelig løp gjennom butikken og fikk meg meg det jeg trengte og rett i kassa for å betale. Han i kasse smilte bare, men svarte ikke da jeg beklaget at jeg ikke hadde munnbind, og sa jeg følte meg som en kriminell mens jeg smøyg meg rundt mellom reolene på butikken.
Vel inne i bilen pustet jeg lettet ut! Jeg hadde ikke fått noen skjennepreken for at jeg ikke hadde munnbind på meg i det minste!
Men hvor lenge var Eva i Paradis?
(hehe)
Selv setter jeg ikke fot på steder med munnbindplikt, for jeg fikser bare ikke å måtte ha noe som hemmer fri lufttilførsel uten at jeg har full kontroll. Det føles som om jeg blir kneblet eller noe som gjør det vanskelig å puste. Dermed toges det jo inn i matbutikken som en av det etterhvert svært så lite mindretallet umaskerte i lokalet. Så lenge det ikke er pålagt, brytes ingen lover, og tross tilhørigheten min på det sentrale østland, har ingen sagt noe, og jeg har kun ant et par tilløp til blikk. Men jeg er eksepsjonell på spidding med øyne, om jeg får si det selv, så de er sablet ned før jeg har funnet ut om det i det hele tatt var reelle blikk-angrep (haha).
Når det er sagt, gjør jeg selvsagt mitt for ikke å skape unødig uro eller være til irritasjon for noen ved å holde solid avstand o.l.
På bakgrunn av egne erfaringer, er jeg vel dermed tilbøyelig til å tro at dersom noen faktisk sperret opp øynene, så var det grunnet i det.. vel.. noe spesielle antrekket (hahaha)
Jeg følger deg helt med hensyn til maskebruk, men bruker det selv om jeg kaver med å få puste, men det var nok antrekket som ga grunnlag for spørrende blikk 😂
Svinser i pysjen innimellom jeg også 😀 Men munnbind har jeg bare glemt EN gang tror jeg. Da gjemte jeg meg bake en reol og fikk det på i smug 😀
Ja! Er det ikke sprøtt at man synes det er så utrolig flaut å glemme det? 🙄🤣
India var og er verdens flinkeste på å bruke munnbind, glad jeg ikke er der.. morsom historie fra deg da 😊