Å være hos mor og far er bestandig hyggelig. Nå ja, etter de siste dagene er jeg ikke riktig sikker lengre.
I mai blir jeg 50 år, og det gledes. Mor og far har brukt dagene på å spørre hva jeg ønsker meg i gave. De vil at 50 års gaven skal være noe spesielt. Smykker bruker jeg minimalt av, og vanlig klokke bruker jeg ikke. Vi diskuterte kunst trykk men jeg har ingen steder å henge det. Eneste jeg kom på, er at jeg ønsker meg ny aktivitets klokke.
Far var ikke videre imponert og mente jeg burde tenke meg om, for det skulle være en gave jeg skulle ha lenge, minst ett år. Vi diskuterte nytteverdi og levetid på klokka, men far var fortsatt ikke spesielt imponert.
Jeg syntes jeg var litt små-morsom da jeg sa at da var det bare en eneste annen ting jeg ønsket meg. En mann! Pappa bare så overbærende på meg og sa tørt: «Heidi! Æ sa jo at gaven skulle vare i hvertfall ett år!
Ja… Hva skal man si da?
LOL! Pappa’en din er vittig og slagferdig 😉
Jahhh.. det er en prøvelse til tider 😂