For en dag!
Palmesøndag uten å savne palmesus et lite sekund. Hvem trenger vel palmesus når Nord-Norge bader i sol? Finnes ikke noe vakrere. Jeg elsker det!
Første dagen i påska, og vi kom oss ut på tur i et nydelig påskevær. Vi var på den Glömda Staden, som blir beskrevet som følgende av Skulpturlandskap Nordland:
Den glömda staden er et ikke-sted, en scene bygget for noe som kunne ha hendt, men nå er den tom og venter på sin framtid. Grunnidéen i denne konstruksjonen synes å være dens tidsparadokser. Steinen, som det urgamle materiale, formes til noe som ligner både en ruin og grunnstrukturen i et bygg. Ruinen som begrep avspeiler en av romantikkens grunntanker om å kunne oppleve tid og rom i et kort øyeblikk av intuitiv klarhet.
Hver påske har vi fast utfart hit, uavhengig av vær og vind. Er det ille kan man sette seg i ly av stein konstruksjonene, men er været som i dag, ja da nyter vi bare sola. Snupsi laget bål, Vesla hoppet som ei fjell-geit, og jeg slikket sol mellom ved-sankingen. Vi hadde med den lille firbeinte pelsklingen, og han fikk boltre seg uten bånd. Total nytelse rett og slett.
Det er slike dager man bare kjenner at det er godt å være til. Vi fikk tid til de gode samtalene, lek og moro. Selvsagt ville jentene ha bilder, og mor måtte være fotograf.
Her snakker vi om fantastisk bakteppe å ta bilder til. Selv den verste fotograf får til å ta fine bilder når det er så nydelig som her. Helt klart at vi kommer til å få ei fin påske. Den har allerede levert.
