Kategori: Vesla og Snuppa

Hvis julen fortsetter som nå, blir jeg selve definisjonen på latskap. Jeg gjør nesten ikke noen ting annet enn å slumre på sofaen og gå mellom å se filmer og å lese bøker mens jeg gumler julens godsaker. I dag var det så ille at jeg ringte opp til Vesla for å be henne hente brus til meg bare for at jeg lå så godt under pleddet og så en film.. Dette kan jeg fint leve med, men det blir nok kjedelig over tid. Faktisk er det begynt å bli bitte lite kjedelig allerede. Det bare etter to dager!

Helt klart at jeg ikke er typen til å bare sitte her å ikke gjøre noe, men det har vært litt godt også. Fra i morgen blir det andre boller. Da skal jeg begynne å kvitte meg med skrot, og få kastet alt jeg burde kvittet meg med før jul.

Studenten gikk ned for telling i dag. Noroviruset som herjer her oppe har tatt henne. Virker som viruset ikke har fått med seg at det er ferie. Snuppa er i isolat på rommet, og alle flater  hun har tatt på er kloret ned. Håper det blir med det, og at ingen andre blir smittet. Kjedelig å bruke jula til å være syk, men mamma’n har kjøpt Farris, eplemost og salt kjeks, så vi skal nok få stablet henne på beina igjen. Litt kjærlighet og omsorg gjør det nok bedre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har nesten ikke sett Vesla i jula. Etter at rommet hennes ble ferdig har hun kun hatt tilholdssted der. Nytter ikke å rope på henne, for det er null respons. Eneste muligheten er å ringe på FaceTime. Da kan det hende hun svarer. Jaja, det er vel sånn det er med ungdommen nå for tiden. Skal man oppnå kontakt med abonnenten, må man bruke mobilen.
Jeg trøster meg med at hun dukker opp når hun må fylle opp beholdningen når hun er fri for godteri eller brus, men bortsett fra det er det sosiale medier som teller denne jula.

Jula går sin skeive gang her i huset, og fortsatt er det om å gjøre å kose seg maksimalt før hverdagen innhenter oss igjen.

Her er hverken syv sorter i hus, eller rundvasken tatt, men det er jul likevel. Akkurat som jeg forutså, kom ikke Mattilsynet, så manglende rydding og husvask er null stress. Det som mangler av forberedelser tar vi igjen på sjarm.

Lille Storebror kom i går,  og med seg hadde han en sovesofa som ble kjøpt brukt. Godt var det, for jeg bestilte jo bare sovesofa-trekk.

Apropos det. I går forsøkte Posten å levere trekket. Butikken som solgte, sa jeg bare skulle avstå fra å ta imot, så ville pakken bli returnert til selger. Vesla var nøye instruert om dette. Omsider kom leveransen,  og håpefulle gikk i døren.
Hun var helt stresset da hun kom inn igjen, og jeg spurte hva det var som stod på. Hun fortalte at betjenten hadde spurt etter meg, og da hadde Vesla svart at jeg ikke bodde her, og hun ikke visste hvem jeg var eller hvor jeg bodde. Måpende ble jeg stående å se på henne et øyeblikk før jeg sprutet ut i full latter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vesla parerte at hun ble så stresset, og ikke turte å si at vi ikke skulle ha pakken. Da jeg omsider sluttet å le måtte jeg fortelle henne at det var litt sær måte å løse det på, spesielt siden postbetjenten bor like opp i gata og vet utmerket godt hvem jeg er og hvor jeg bor.
Skal tro hva hun tenkte da Vesla benektet kjennskap til min eksistens?

Så var vi samlet da. Vesla, Lille Storebror, Snuppa og meg. Vi fikk opp strømpene, både to- og firbeinte. Vi har jo forhåpentligvis stort sett vært snille alle sammen.
Kvelden ble avsluttet på tradisjonelt vis, med Harry Potter og de vises stein. En ytterst koselig stund,  og julefreden senket seg.

Vesla er ennå ikke for stor til å glede seg til jul, og hun fikk ikke helt roen før langt etter midnatt. Det betyr at hun må ha en liten pause fra julemorgen før feiringen starter for alvor. Hun ble akkompagnert av de firbeinte som var mett og god av all snopen de fikk i strømpene sine.

Da er det igjen bevist. Ingen trenger masse vasking, baking, pynting eller stress for å få ei fin jul. Alt du trenger er tilstedeværelse i livet ditt.
Med dette ønsker jeg og Vesla alle en riktig nydelig jul og en minnerik julekveld

Det er stunder der man virkelig trekker i tvil avgjørelsen om å få barn. Stunder der man spør seg selv om man virkelig var med sine fulle fem når man tenkte at det å få barn var en god idé?
Heldigvis er majoriteten av dagen på andre enden av skalaen, og i går var de virkelig fine dagene.

Etter pappa-helg møtte jeg Vesla da jeg skulle avlevere kostymet før de skulle ha juleshowet. Tilsynelatende ble det godkjent ved første blikk. Siden det ble litt omsøm uten prøving, var det en viss spenning i luften.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Joda, den kunne kanskje illustrere jorden i klimakrisen, hva vet vel jeg? Vesla var storfornøyd. Uansett, kan jeg konstatere at jeg ALDRI mer skal sy et kostyme igjen!

Håpefulle stilte i one batton, solo drilldans, tropp drilldans, tropp one batton og poms. Hun klarte seg greit, så nå er det bare å terpe frem mot NNM.

Håpefulle dro rett fra show i hallen, til lydprøver i stormen. Mor dro på julegaveshopping i mellomtiden. Etterpå måtte vi levere noen julegaver før vi dro hjem. Vi var ikke hjemme før klokka var halv ti på kvelden. Trøtt og slitne begge to.

Da jeg endelig landet i sofaen fikk jeg akutt mageknip. Jeg lå i fosterstilling, hentet varmeflaske og smertestillende. Ingenting hjalp. Jeg gikk rett ned for telling. Da var det godt å ha Vesla i hus. Hun tok ansvar og gikk med søpla, ryddet tingene sine og avsluttet helga uten noe tøys. Mor kunne bare ligge i fred å synes synd på seg selv ut i natten. Og det ble ei lang natt.

Etter å ha saumfart hjernen kan jeg ikke skjønne hva jeg har spist og derfor reagerte på denne gangen, men noe er det garantert. Nå er det lenge siden sist at jeg har hatt et sånn døgn, og godt er det. I dag blir det bare sofa-slit og restitusjon på meg. Noe annet tror jeg ikke kroppen min går med på. Mat-sensitivitet er noe skikkelig kødd på slike dager, bare glad det kom da jeg var hjemme og ikke i byen!

Det er dempet belysning i stua. Melodiøs taffelmusikk kan høres i bakgrunnen, og Stearinlysene er tent. Det kommer liflige dufter fra kjøkkenet. Utenfor gir mørket og kulden en dempet stillhet.

Beskrivelsen over kunne vært oppskriften på en romantisk aften med flavor of the month, men det er ikke det. Det er lengselen mot tiden som ligger foran oss. Tiden som bygger opp forventningene mot den deilige tiden som skal komme etterpå, men først er det altså frem mot adventstiden.  Nå er det ikke lenge igjen.

Jeg har smått begynt planleggingen av adventstiden. Det er så mye som skal gjøres og mye som skal nytes. Det blir ballett, kor, matiné og drilloppvisning. Det gledes. Så skal det settes av tid til seine kvelder med jule-hemmeligheter. Adventen er den fineste tiden som finnes, så den skal nytes max!  Det beste med adventen er at den avsluttes med jul. Da blir det masse tid til å være med familien. I år skal vi alle være her, så det blir masse tid til å finne på ting sammen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det jeg gleder meg aller mest til er at Snuppa kommer hjem for å ha studiefri. En hel måned skal jeg ha henne her. Det blir herlig. Jeg gleder meg til mer liv og latter i huset, til å bli pisket på trening, matlaging sammen og de gode samtalene. Jeg gleder meg til og med til rotet hennes. Snart er det advent, og da kommer Snuppa hjem

Det er unektelig ei ny æra i hjemmet akkurat nå. Vesla vokser til så fort, og trekker mer og mer ut med venner. Hun blir mer reflektert, og i det blir hun mye mer kritisk til det jeg forteller henne. Hun har forstått at jeg ikke besitter den absolutte sannhet og alle svar. Jeg er kastet ned fra min høye hest. I hele tatt har dette medført at håpefulle er kritisk til det meste jeg sier. Gode råd fra meg ansees som reint vas fra håpefulles side. Mamma er åpenbart ikke den store helten lengre.

Nå har jeg jo fire andre som har gått den veien før henne, så det var i høyeste grad forventet at det skulle komme, men det er litt rart når siste er blitt så stor liksom. Jeg har jo ingen som ser på meg med nesegrus beyndring lengre. Uansett, de fire andre vokste opp og fant ut at mammaen faktisk ikke er så aller verst, og spør fortsatt etter råd, så Vesla kommer nok tilbake hun også.

Nå kunne man jo trodd at denne mammaen ville blitt litt vemodig og melankolsk over utviklingen, men jeg blir stolt. Stolt over å ha oppdratt en datter som stiller kritiske spørsmål til det meste, og reflekterer og kverulerer på svarene hun får. I tillegg virker det som hun har forstått at hun må argumentere saklig for sine saker og ikke flyge opp i et vanvidd når hun blir motsagt. Selv om det skjer det også av og til.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Stolt eller ikke stolt, jeg har begynt å rømme huset! Håpefulle har arvet samme “gode” lynnet som jeg hadde på hennes alder. Da er det best å trippe stille på tå når krutt-tønna forlater senga om morgenen, og for all del ikke møte blikket hennes den første timen. Gjør du det blir øynene hennes røde, hornene vokser ut og huggtennene kommer til synet. Det blir ikke noe bedre av at det samme skjer med husets overhode. Tidvis står vi der i stillingskrig en stund før det kuliminerer i en vill krangel. Som to olme okser. Nei, det orker jeg ikke, så da tar jeg en tidligere buss på jobb. Det er ikke så verst faktisk. Sitte i ro og fred og bare nyte litt god musikk på øret og kjenne at den nye dagen blir bedre og bedre. Alt er fredelig, til og med nede i byen. Å rømme huset er slett ikke det verste man kan gjøre på morgenkvisten, da slipper alle faretruende høyt blodtrykk og ei illsint frøken på SMS resten av dagen.