Det er stunder der man virkelig trekker i tvil avgjørelsen om å få barn. Stunder der man spør seg selv om man virkelig var med sine fulle fem når man tenkte at det å få barn var en god idé?
Heldigvis er majoriteten av dagen på andre enden av skalaen, og i går var de virkelig fine dagene.
Etter pappa-helg møtte jeg Vesla da jeg skulle avlevere kostymet før de skulle ha juleshowet. Tilsynelatende ble det godkjent ved første blikk. Siden det ble litt omsøm uten prøving, var det en viss spenning i luften.
Joda, den kunne kanskje illustrere jorden i klimakrisen, hva vet vel jeg? Vesla var storfornøyd. Uansett, kan jeg konstatere at jeg ALDRI mer skal sy et kostyme igjen!
Håpefulle stilte i one batton, solo drilldans, tropp drilldans, tropp one batton og poms. Hun klarte seg greit, så nå er det bare å terpe frem mot NNM.
Håpefulle dro rett fra show i hallen, til lydprøver i stormen. Mor dro på julegaveshopping i mellomtiden. Etterpå måtte vi levere noen julegaver før vi dro hjem. Vi var ikke hjemme før klokka var halv ti på kvelden. Trøtt og slitne begge to.
Da jeg endelig landet i sofaen fikk jeg akutt mageknip. Jeg lå i fosterstilling, hentet varmeflaske og smertestillende. Ingenting hjalp. Jeg gikk rett ned for telling. Da var det godt å ha Vesla i hus. Hun tok ansvar og gikk med søpla, ryddet tingene sine og avsluttet helga uten noe tøys. Mor kunne bare ligge i fred å synes synd på seg selv ut i natten. Og det ble ei lang natt.
Etter å ha saumfart hjernen kan jeg ikke skjønne hva jeg har spist og derfor reagerte på denne gangen, men noe er det garantert. Nå er det lenge siden sist at jeg har hatt et sånn døgn, og godt er det. I dag blir det bare sofa-slit og restitusjon på meg. Noe annet tror jeg ikke kroppen min går med på. Mat-sensitivitet er noe skikkelig kødd på slike dager, bare glad det kom da jeg var hjemme og ikke i byen!
