Veien til en manns hjerte

Det beste med sommeren er at Snuppa, eller student-ungen er kommet hjem på sommerferie. Endelig er ennå en av favorittene hjemme hos mamma’n sin. Det betyr seine kvelder og mange fine stunder. Rett og slett lykke. En annen ting som er fantastisk med fine sommerdager, er at ingen forventer  at det blir servert noe særlig middag hjemme. Da har vi alltid noe lettvint. I går serverte mor reker og loff. Enklere blir det ikke, ei heller mer smakfullt.

Jeg har fundert litt på det med matretter. Det er noe av det kjedeligste som finnes. Altså hverdagsmaten. Kun et nødvendig onde. I en hverdag hvor tid er blitt en kritisk suksessfaktor, er det vanskelig å få laget sunn mat fra bunnen på den stakkars tilmålte tiden jeg har satt av til nettopp slikt. Så hvorfor setter jeg ikke av litt mer tid til å forberede og spise middag sammen med familien?

Nå kunne jeg slått til å satt opp noen aldeles lekre retter som skulle blitt laget fremover, men jeg må bare innse at jeg ikke evner å holde meg til matplaner. Alt går på impuls, og hva jeg har cravings på der og da. Tanken på å kjøpe matkasser har slått meg, men selv det tror jeg ikke jeg hadde orket å følge opp.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Mat er en utfordring for meg. Rett og slett fordi jeg synes det er ulidelig kjedelig å planlegge innkjøp, tilberdning og hva jeg bør spise. Da er det lettere å bare trø til med en velkjent Grandis i stede? Det sies at veien til en manns hjerte går gjennom magen. Det er vel derfor jeg er singel da? Skulle det endre seg, er det vel fordi jeg har funnet meg en mann som lever godt på grandis og cola zero!