I går var jeg på en første date. Det var en hyggelig greie, men første date er første date. Kleint uansett hvordan man vrir og vender på det. Hva som skjer videre vil tiden vise. En dag av gangen, tenker jeg.
Jeg hadde en gang en første-date som gikk helt på tverke. Jeg ble invitert på middag, og pyntet meg og var skikkelig fin. Da jeg kom hjem til han, ble jeg møtt av det komplette kaoset. Han var forsinket med maten, hadde hverken rukket å rydde eller dusje, og var super-stresset. Etter mye om og men fikk han dusjet og gjort klar maten. Vi hadde snakket mye sammen, men ikke om mat. Jeg fikk servert en risotto med reker til middag, og friske jordbær med krem til dessert. Som drikke hadde han øl. Jeg spiste. Jeg måtte jo det, og maten var nydelig.
Problemet var bare at jeg ikke drikker øl, er laktoseintolerant, har skalldyr allergi, og jammen ta er jeg sensitiv for jordbær også. En halvtime ut i måltidet var jeg ildrød i ansiktet og det begynte å klø. Stakkar’n trodde jeg var varm og lukket opp terrassedøren og vinduer. Jeg trodde han var varm, og sa ikke noe om at det var iskaldt og jeg holdt på å fryse meg fordervet.
Heldigvis hadde jeg bare drukket vann, så da magen slo krøll på seg, unnskyldte jeg meg med at en av ungene var blitt syk, og dro hjem. Jeg regnet ikke med å høre mer fra han, for det var alt annet enn vellykket. Merkelig nok ble vi kjærester, og vi var det i to år. I ettertid omtalte vi vår første date som middagen fra helvete, men den ga oss en god latter om ikke annet. Det var tider..
Nei, jeg fleiper alltid med at jeg ikke orker å finne noen ny mann for det tar altfor lang tid å oppdra dem. Sannheten er at det er utrolig slitsomt å treffe noen som du både skal finne ut om du liker, og om han liker deg. Det er både en påkjenning og et stress. Derfor bruker jeg å si som sant er, at jeg er i et solid forhold med meg selv, og han skal være forbannet enestående for å være i stand til å endre på det! Jeg inviterer ikke noen på date først. Ikke for at jeg er tradisjonell, men heller at det er behagelig å gjemme seg bak unnskyldningen om å følge tradisjonene for å slippe stresset. Jeg prøvde Tinder og Badoo, men det var bare ikke min greie. Det ble for mye dick pics og fylle-teksting. Ikke min stil. Så da får det bli som det blir.
Som en venninne sa, «Da får du nok forbli singel, for at drømmeprinsen kommer helt random å ringer på døra di, tror jeg du skal se langt etter.» Det tror jeg også, for jeg har ikke ringeklokke..
