Kategori: Singel mammas dagbok

Hva er de ultimate tingene en mann kan gjøre på første date, og som medfører at det definitivt ikke blir en date nummer to? Hva gjør at du kan ende opp med å gohste en mann, få skjult telefon nummer og ny identitet?

For meg er den ultimate feilen når mannen begynner å planlegge en fremtid sammen umiddelbart. Kommer med utsagn som “Om det skulle bli oss så..” Da får jeg nerver og kalde føtter ganske så umiddelbart. Det er sånn at jeg kjenner at jeg har akutt behov for avstand, og i stede for å få en morsom date der man blir kjent, så smeller alvoret deg midt i ansiktet. Sjarmen blir umiddelbart borte. Faktisk så virker det som sånn typisk desperat-faktor. Jeg tenker bare løp Heidi! Løp!

En annen ting er når man møter triste-guff. En som sitter å forteller hvor mange sitroner livet har servert han, og hvor vanskelig alt er. Skikkelig offer for livet. Man får følelsen av å være en sjelesørger og ikke en date. Vi har alle baggasje med oss i livet, og det er ingen konkurranse om hvem som har hatt det tøffest. Å sette seg ned å synes synd på seg selv, og sutre over hva livet har servert er ikke sjarmerende. Blir man bedt om å gi fra seg telefonnummeret vil man helst google nummeret til mental helse og gi han det i stede. Det eneste en slik date forteller meg, er at dette mennesket lever i fortiden og har med seg ting jeg ikke vil ta inn over meg på en første date i såfall.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Nummer tre er når han prater om x’en sin. Det være seg positivt eller negativt. Jeg mener, en første date skal fortsatt handle om å bli kjent med hverandre. Hadde det vært x’en jeg var interessert i, ville jeg vel blitt med henne på date da. Jeg tenker jo umiddelbart at denne mannen ikke nødvendigvis er ferdig med tidligere forhold. Begynner han i tillegg å fortelle om hennes utilstrekkelighet, er jeg hvertfall forsynt og tenker at en sak har alltid to sider men jeg har ikke lyst å høre noen av dem.

Hvis mannen forteller om livet sitt er det alltid interessant. Nei, forresten. Ikke alltid. Det er ikke spennende å høre om hvor mye han tjener, hva han har kjøpt og skal kjøpe. Hvor mye han bruker på scooter, biler, båter og motorsykler. Det er ikke sjarmerende når han strør om seg med navn på b-kjendiser som han kjenner, forteller hvor NÆRE venner han er med alle sammen og hvor mange damer som liker han. Jeg mener, om han er slik en catch, hvorfor er han singel ennå? Samtidig føler jeg mer som en reporter for et sladderblad, enn en date. Sant og si virker det som slike menn er mer interessert i å snakke om seg selv, enn å bli kjent med meg.

Den siste er den verste. Han blir full som en dupp. Det starter hyggelig, og man tenker at dette er lovende. Du merker han blir sløv i blikket, og vil være mer intim. Han tror han er flørtende og beleven, men i realiteten er han forvandlet til en snøvlende, tafsende dust som du bare ikke kommer det fort nok unna. Det er sånn at man omtrent får frysninger. Jeg var på en sånn date, og da jeg reiste meg for å dra, slo han spiker’n i kista. “E det nå muligheta for nå sex da?” For å si det sånn gadd jeg ikke svare når han ringte i ettertid.

Det kan jo ikke bare være meg som har opplevd dårlige dater, så hva er den verste første daten du har vært på?

Dette er et innlegg fra 24.04.2020, men er stadig like aktuelt for singel-mamma.

Av og til ser jeg lengselsfullt i interiørblader. Bilder av rom med balanserte farger, lekre møbler og delikate stoffer. Det er så estetisk vakkert og stilfullt. Jeg er medlem av en side med interiørtips på Facebook, og der bugner det også av gode og lekre løsninger for hus og hage. Det er så øynene blir våte av lengsel når jeg ser på alle de lekre detaljene.

Så ser jeg på det vesle huset mitt..

Jeg skulle gjerne ha vedlikeholdt huset mitt litt mer. Byttet vinduer og varmtvannstank, og få lagt nye vindskibord og montert tak-stige. Jeg klarer det helt sikkert selv, for jeg er rå på å google hvordan man gjør ting i huset, men jeg synes ikke det er noe gøy og er veldig glad i snarveier! Det er ikke bestandig så smart. Jeg skulle ha malt huset, hevet en terrasse og lagt nytt gelender på begge terrassene. Jeg skulle bygd en platt på siden av huset, ikke minst bygget en ny trapp. Det er bare så ultrakjedelig og skrekkelig dyrt å gjøre det selv! Også tar det så lang tid.

Jeg har for mye skamvett til å tigge andre til å gjøre det for meg, men det har vært stunder der jeg tenker det hadde vært fint å hatt en handy man på lur. Jeg er bare ikke sleip nok til å utnytte kjønnet mitt på den måten. Derimot er jeg utrolig kløktig! Jeg gjør tjenester for mine snekkerkyndige venner, sånn at jeg har en eller to til gode. Selvfølgelig skal jeg passe på å innkassere så snart jeg planlegger å få gjort litt arbeid på huset. Pils og pizza serveres selvsagt til arbeidslaget som kompensasjon. Hvis ikke det fungerer, får jeg annonsere etter en mann på samme måten som de gjorde i gamledager! Ja, da får skamvett være skamvett!

“Handy man søkes!

Singel kvinne på 50, med bolig som har behov for litt kjærlighet og omsorg, leter etter en å dele fritiden med. Utseende er litt viktig, men viktigere er at du kan utøve et håndverk. Du må gjerne være snekker, elektriker og/eller rørlegger, og like yrket ditt. Du må være velutstyrt for et større hobbyprosjekt å holde på med på fritiden. Jeg stiller med pils og pizza til fotballkampen. PS! Legg gjerne ved bildet av utstyret ditt! Ja, og legg ved kopi av fagbrevet ditt!

Bill.mrk Ekte kjærlighet!”

Det hadde vært greier. En handy man som koser seg med å fikse på huset mitt, mens jeg koser meg med fotballkamp, pils og pizza! Det er nesten så jeg tenker at det blir en vinn-vinn situasjon. For meg.

Singel mamma og romantikk

Når man er singel mamma er det ikke romantikk dagligvare, og når man har vært singel en stund, husker man nesten ikke lengre hva romantikk egentlig er. Ja, hva var nå det igjen? Det er sånn at man nesten må google i håp om å huske.

Ordboka gir følgende definisjon: følelse, stemning, aktivitet preget av kjærlighet, erotikk e.l.

Egentlig har jeg vel i utgangspunktet aldri vært den helt store romantikeren. Det har liksom ikke vært tid til det med fem barn på rappen og full jobb, særlig ikke mens arvingene var små. Ikke for det, Vesla er jo ennå bare tenåring.

Etter at jeg ble singel ble jo romantikk direkte mangelvare, men kan man savne det man egentlig aldri har hatt, eller savner man bare idéen om det?

Jeg har alltid vært typisk bokorm, og har lest min skjerv av husmorporno i yngre dager, typ kvinne som må gifte seg med en hertug, men egentlig er tiltrukket av en prins med svulmende muskler og erigert penis. Kanskje døde romantikken for meg der? Det var liksom så urealistisk at selv jeg skjønte at dette neppe var det livet hadde å tilby. Ikke var det særlig attraktivt med den type romantikk, og man kan med sikkerhet si at min kjennskap til romantikk var begrenset da jeg gikk inn i voksen livet.

Nå har jo jeg vært voksen en stund, og jeg vet jo hva jeg synes er romantisk. Glem helten med skinnende rustning på hvit hest. Glem blomster og svulstige kjærlighetserklæringer. Jeg trenger ingen som skal komme å redde meg, eller være min store beskytter. Jeg trenger ingen eksotiske reiser eller fancy biler.

Romantikk for meg, er når jeg blir vekket midt på natta for å se på en vakker stjernehimmel. Å tulle seg sammen inn i ei dyne og liste seg ut for å se på himmelen. Eller bare å sitte stille sammen og se på solnedgangen. Romantikk for meg er en varm kopp med nykokt kaffe, og et varsomt stryk over kinnet. Romantikk er å gå hånd i hånd når man er ute sammen. Romantikk er den gode følelsen av å være trygg på at man er to sammen om å oppleve alle de fine tingene som hverdagen serverer.

Romantikk er de små tingene som vi så lett tar for gitt. De tingene kanskje ingen andre skjønner gleden ved enn bare de to. Nærheten. Romantikk er evnen til å se hverandre i det samme lyset, som da man møttes. Det er romantikk.

Jentekveld med de gode samtalene

Som singel mamma er jeg ganske mye hjemme med arvingene. Det er jo i hjemmets lune rede dannelsen av barnet skal skje, og da er tilstedeværelse av den voksne nødvendig, og når man er bare en voksen, så sier det seg selv at det går litt tid på å være foreldre.  Man skal lage gode rutiner for å få et fornuftig vesen av det lille avkommet. Da skal man lære bort en del kjedelige oppgaver som skal gagne dem og oss senere i livet. Det er ikke bestandig lystbetont å være hjemme med barna sine. Jeg mener ikke at man slutter å elske dem, for det gjør man aldri, men av og til er det intet mindre enn hardt arbeid og et skikkelig «pæs»! Av og til vil man så gjerne noe mer enn singel mamma.

Det er dager da jeg vil bort fra alle rollene jeg må ha for at hverdagen skal fungere. Det er så mange at jeg tidvis får følelsen av å tidvis være lettere schizofren. Herregud, det er så undervurdert å få gå med søppelen enkelte dager! Noen minutter med kjærkommen pause.

Har man tid til en etterlengtet kaffekopp med en venninne en ettermiddag er man i himmelen, selv om håpefulle sikkert ringer tre ganger på en halvtime og lurer på om hun kan ta seg et eple, eller om det er greit at hun ser på TV og ikke minst, når kommer mamma’n hjem igjen?! Jeg bare venter på den dagen hun ringer å spør om hun kan gå på do. Da skal jeg si nei bare for å se hva hun sier.

Vinkveld med jentene er det beste. Det kjennes definitivt ut som jeg har vunnet i lotto sånne kvelder. Jeg sørger for at Vesla er på overnatting slik at jeg har kvelden for meg selv. Da pynter vi oss skikkelig. På med hold-in-trusa og frem med finstasen. Makeupen legges med presisjon, håret legges i de sirligste folder og på med stor-jente-skoene. Intet er overlatt til tilfeldighetene. Borte er singel mamma, og bare Singel drar ut av huset. Noen timer der jeg slipper å tenke på husarbeid, barneoppdragelse, kjøring av barn, middag og planlegging av innkjøp. Trenger ikke å tenke på noe trivielt. Jeg kan være bare ung og rocka! Kanskje det til og med blir en tur på byen etter hvert?

Vi starter alltid med litt vors. Kanskje spiser vi litt mat sammen og tar litt vin. Det etterfølges av litt snacks og mer vin. Vi må selvsagt snakke oss litt opp på de siste hendelsene i gjengen. Her kommer de morsomste historiene på løpende bånd og latteren sitter løst. Så begynner skravla å gå på alle jentene i munnen på hverandre og stemningen stiger i takt med høy allsangfaktor. Etter hvert går vi tilbake til skravlingen, og både ett og to verdensproblem løses i de sene nattetimene.  Sliten og trøtte tusler vi hjem i nattens mulm og mørke. Byen glemmer vi som regel av til det er for sent å dra. Det er som regel ikke viktig. Vi er bare trøtt og glad. Glad for å fått vært sammen med andre voksne og kommet oss bort fra de samme trivielle tingene vi har i hverdagen. Glad for å ha hatt de fine samtalene. Glad for å ha fått snakket om det som er viktigst for oss. Da er det greit å gå fra å være Singel med stor-jente-sko, og tilbake til å være singel mamma.

Hva snakker vi om? Jo, det er de dype samtalene om husarbeid, barneoppdragelse, kjøring av barn, middag og planlegging av innkjøp. Alle de trivielle tingene som preger hverdagen vår..

Hva har en singel mamma i nattbordskuffa?

Det er myteomspunnet hva som befinner seg i nattbord-skuffene på soverommene i det ganske land. De fleste antyder vel at det som befinner seg der, ikke egner seg for de under 16 år, men er det egentlig den hele og fulle sannhet? Det er hevdet at tre av ti norske kvinner har en dildo i nattbordskuffen. Det gjelder om man er gift eller ugift. En dildo kan selvsagt være et et trygt alternativ til det å ha med noen hjem fra byen, men velger man å benytte seg av det man blir tilbudt ute på byen, kan det være lurt med kondomer der også. Jeg skal ikke moralisere over dette her og nå, konstaterer bare at det er sånn.

En foredragsholder skulle slå av en spøk foran en gruppe kvinner, og hevdet at en hver kvinne med respekt for seg selv hadde en vibrator i nattbord-skuffa. En av damene løftet resolutt handa og ristet voldsomt på den. «Det et vel nå du skal si at du ikke har dildo?» Foredragsholderen så lattermild bort på damen. Hun så forvirret på han og svarte: «Nei! Jeg har ikke noe nattbord..!»

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Nattbordskuffa er liksom den private plassen hvor ingen uvedkommende har adgang. Det er en opplest og vedtatt sannhet.

En hver singel mamma har garantert hemmeligheter i nattbordskuffa si. De tingene man ikke vil de unge håpefulle skal vite om. Ikke alle har gjenstander til selvhjelp i nattbordskuffa. Det er de som faktisk har bøker, medisiner, lesebriller og til og med våpen. Takk gud, at det siste tilhører sjeldenhetene.

Personlig er jeg glad for at nattbordskuffa er bare min,  og jeg har en del hemmelige saker der. Det er så hemmelig at jeg ikke vil vise det til NOEN, og det er med skrekkblandet fryd jeg avslører det her. For finner ungene det ut, blir det garantert ikke populært.

I mitt nattbord er det lakris og sjokolade!

Grunnen til at det ligger der og er en hemmelighet, er enkel.  Jeg vil ha det i fred, og det er greit å ha alt innen rekkevidde når jeg ligger på hotellputene mine og ser på film. Finner ungene ut at det er der, kan jeg garantere at det er i godteri-himmelen neste gang jeg får cravings!

Singel

Mor er singel. Super singel! Faktisk er hun kronisk singel! Hun er så singel at hun er nesten singel singel!

For det meste så liker jeg å være singel. Jeg gjør hva jeg vil, når jeg vil og faktisk kan jeg gjøre det med hvem jeg vil. Det beste med å være singel er faktisk det å kunne ta impulsive avgjørelser om hva som skal skje. Jeg trenger ikke tilpasse meg for noen. Ja. foruten ungene da. Kanskje det er grunnen? At jeg har fem unger å forholde meg til, og det er liksom den mengden mennesker jeg evner å tilpasse meg?  Det tror jeg faktisk ikke helt på, men det kan jo være sånn?

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Da pandemien traff meg rett i fleisen, gikk kjærlighetslivet rett vest! Haha! Spør meg hvilket kjærlighetsliv, for når sant skal sies var det lagt på is en god stund før pandemien, men den er en god unnskyldning for at det gikk fra vondt til verre.
Selv om den digitale tidsalderen tok et kvantesprang under pandemien, er ikke digitale møteplasser det helt store for et gudsord fra landet. Jeg får det liksom ikke helt til. Jeg tørrprater litt, også begynner jeg å kjede meg. Samtalene ble det samme nesten hele tiden, og da klarer jeg ikke holde interessen varm.

Når mor ikke har vært super singel, har hun vært super seriøs. Ikke i den forstand at jeg har vært gifteklar, for jeg hevder hardnakket at gift ikke er noe man blir, det er noe man tar, men seriøs i den forstand at jeg har vært dedikert til den jeg omgås med. Det er en grov løgn å si at det er mange, for jeg har bare to og et halvt forhold bak meg fra jeg ble skilt for 9 år siden.

Da var det ekstra kleint at Vesla ytret så søtt på foreldresamtalen med de nye lærerne,  at grunnen til at hun var så god i engelsk var fordi mamma stadig har kjærester som ikke snakker norsk. De to hele forholdene som er det hun kjenner til, består av en ikke etnisk norsk mann som snakker norsk, og en annen som snakket engelsk. Ut fra barnet reiste vi i Europa fordi jeg hadde kjærester der. Det hun ikke presiserte var at det var en kjæreste som er musiker og jobbet rundt i Europa. Ut fra Vesla hørtes det ut som jeg var prototypen på euro trash når hun la det frem for lærerne. Jeg forbeholdt meg retten til å ikke kommentere hennes utsagn. Det hadde bare blitt verre uansett.

Når man har Vesla i hus, er det greit å være singel. Hun er ikke enig, for hun synes definitivt vi burde hatt en kjæreste. Helst må han være veldig kul og ha et barn på hennes alder. Hvem kan treffe en kjæreste når ungen fremstiller mamma’n som prototypen på euro trash?
Skulle jeg møtt noen som jeg skulle presentert for ungene, hadde jo hennes syn på mammaen skremt vannet av han umiddelbart. Hadde ikke hun klart det alene, er jeg ganske trygg på at hennes fire søsken ville ha hjulpet til med å gi han den store skrekken! Han måtte ha vært sterk for å klare å stå rakrygget med den gjengen her.  Skulle han mot all formodning kommet unna med sine sjelsevner i behold, hadde han kanskje vært verdt å være med, men jeg er usikker på om han hadde overlevd over lengre tid…