Etter den søte kløe kommer bokstavlig talt den sure svie!

I dag måtte jeg en tur til Dr. Dyregod fordi jeg fant det for godt å være forfengelig i Italia. Jeg kjøpte to aldeles søte smykker i ekte juggel som jeg pyntet meg med på finaledagen. Resultatet var ildrødt hissig allergiutbrudd. Det klødde så utrolig mye, og jeg klarte ikke å holde fingrene unna. Det ser ut som hissig soleksem og er ikke egnet til å avbildes. Legen skrev ut litt salve, så da forsvinner det nok snart.

Jeg lurer på om det er et omen? Et ondt tegn på at jeg bare kan bruke ekte smykker, og derfor må ut å investere i litt ekte juveler?

Null stress! Jeg har masse pene smykker, men bruker egentlig ingenting bortsett fra ringer og øredobber. Sistnevnte har jeg til gjengjeld mange av!

Da jeg var tenåring var det vanlig med ett hull i hvert øre. Det var bare punkere som hadde flere. Jeg var litt i opposisjon til mamma og pappa, og bestemte meg for å provosere med å komme hjem med MASSE hull i ørene. De ble tatt hos en venninne, og jeg forventet en skikkelig krangel når mamma fikk se det. Hun kom garantert til å be meg «få ut mannskjiten og la det gro!» men det skulle hun bli blå for!

Heidi gjør som Heidi vil!

Jeg kom triumferende opp i stua og bare ventet i spenning til mamma oppdaget elendigheten. Omsider ba hun meg om å komme så hun fikk se på ørene mine. «Så fint det der va! Bare husk å rens godt morgen og kveld!» Slukøret gikk jeg på badet og renset, og i noen dager måtte jeg vansmekte alene på natten med øreflipper som gjorde sinnsykt vondt. Jeg gadd ikke flere mislykkede opprør av den typen, og hullene er en evig påminnelse om mitt tapre forsøk på å vippe mamma av pinnen!

I går kveld var det feiring. Ungene fra Nord fikk bronse, i knivskarp konkurranse med Italia om sølvet. Frankrike fikk gull, og det var det ingenting å si på, for de var rett og slett i en egen klasse. Selv vi fra Norge jublet i begeistring. Så var det Norge da..

De leverte 100% Harry Potter! Det var kult. Det var lekent! Det var teknisk! Det var teatralsk! Det var fantastisk! Herlighet så stolt vi var! De ungene ga alt!

I dag har det vært heim-farar-dag, og vi har akkurat kommet oss hjem til de firbeinte. Nå skal det koses litt med pelsklingene før det er jobb igjen i morgen,

I dag er dagen laget vårt har jobbet så intenst mot. I dag er det Norge mot resten av Europa, og masse norske utøvere som virkelig skal trø til!  Selv jeg våknet med sommerfugler i magen! I dag…

Bedre ble det ikke da Vesla ringte og så jeg hadde utøvepasset hennes i veska. I vill panikk løp jeg gjennom dusjen og kastet meg inn i en taxi! Nå hastet det.


Traff på den hyggeligste taxisjåføren som kjørte alt hva han klarte, og jeg kjente skuldrene kom tilbake der de skulle være. Da vi kom fram var laget akkurat kommet, men ingen Vesla stod å ventet. Hun hadde brukt sitt mest sjarmerende smil og sa hun hadde glemt det, men fikk komme inn likevel. Snakker om!

Så nå skal vi bare vente, restituere og slappe av før jentene skal til pers. HEIA VÅRRES ONGA!!! 🇳🇴🇳🇴🇳🇴

Nå er jeg klar for en ny dag i hallen sammen med Vesla og de andre utøverne. Det er hyggelig å være litt med de andre foreldrene. Jeg ble spurt hvorfor jeg ikke bodde på samme hotell som de andre, og det svaret er to delt. Det er bra for Vesla å få litt tid uten at mammaen er i nærheten som passer på at alt er på plass. Hun er så gammel at det er fint for henne å erfare at hun klarer seg på egen hånd. Den andre grunnen er at jeg er så introvert at jeg trenger en pause fra andre mennesker og få lov til å være i min egen boble en stund. Det er litt vanskelig når man bor på samme plass. Jeg mener ikke at jeg er fullstendig einstøing, men jeg behøver å gjøre ting uten å spørre andre hva de synes eller hva de vil. Med andre ord må jeg ha litt egotripp inn i mellom slagene.

Vesla hadde en flott dag i går. De dro til Verona, og gjenopplevde kjærligheten mellom Romeo og Juliet. Største opplevelsen i følge håpefulle var likevel et besøk på Sephora. Sephora?! Herlighet det eplet har falt langt fra min del av stammen, for jeg kunne ikke drømt om å bruke en halv dag inne på et parfymeri, om det så er aldri så bra!
Visakortet hennes var rødglødende etterpå, så det er skikkelig pengemaskin altså!

Jeg har ikke kjøpt noe som helst utenom mat og drikke, men nå var ikke shopping målet mitt heller da. Det orker jeg ikke bruke tid på når det er så mye annet fint å se her. Da jeg snakket med Snuppa på telefonen minnet hun meg på feriegave, men det orker jeg ikke. Det får bli noe snop fra taxfreen bare.

Nå er frokosten inntatt, så gjenstår det bare å pusse litt tenner før jeg begynner å orientere meg mot Montichiari igjen. Jeg lurer på om de la EM hit fordi området er Kulturhovedstad i år? For det kan ikke være fordi det er enkel logistikk å komme seg dit. Jaja, blir det for ille setter jeg meg i en taxi. Verre er det ikke.

Fortsatt God påske! 🐣

 

Jeg innrømmer det gjerne. Jeg gjorde en altfor dårlig jobb med å orientere meg før jeg dro til Italia. Det er derfor jeg ikke hadde en plan B når mine planer om å dra i hallen i går ble forpurret. Nå er jeg ikke spesielt glad i å møte uforberedt, så jeg gjorde en bedre jobb i dag. Herlighet så mye fint jeg har sett. Det var akkurat slik som jeg hadde sett for meg at Italia skulle være. Kanskje litt kaldere enn ønsket, men helt nydelig.

Jeg bestemte meg for å besøke Piazza Paolo VI, og da jeg skulle lese meg litt opp på det slo det meg: Brescia er kulturhovedstad 2023! Det er jo i høyeste grad vesentlig for meg. Bodø skal jo være kulturhovedstad i 2024. Nå har jeg en sjanse til å se, og å lære.

Palasso Paolo VI er forøvrig ikke er palass, slik jeg trodde av navnet, selv om også utsiden kunne minne om det. Det er en kirke med fantastisk arkitektur. Jeg ble helt henført av alt det vakre.


En ting som er sikkert når det kommer til Kulturhovedstad, og det er at vi ikke skal ha tekster på intaliensk, og heller ikke bare norsk. Det var ikke veldig mye som var oversatt til engelsk, og da ble det litt vanskelig å relatere seg til historien til tross for at jeg fant informasjonen på Google. Det ble ikke helt det samme selv on det funket til en viss grad.

Etterpå bar turen opp til Cidneo høyden og borgen i Brescia. Det var en seig, men overkommelig tur oppover. Faktisk var turen i seg selv en liten nostalgisk vandring opp smale trapper, trange gater og ikke minst vakre små veier.

I Castello er det flere forskjellige museer og utstillinger. Jeg burde nok gått inn for å se disse, men hvem går inn når det er en så vakker utsikt ute?

Latteren satt løst hos meg da jeg kom ned og skulle ha lutt lunsj. Da jeg så gjennom bildene oppdaget jeg at jeg ikke har tatt et eneste bilde av selveste Castello. Kun bilder innenfra. Da må jeg vel dra opp en gang til?

Nå vel, det tviler jeg sterkt på at jeg gidder. Been there, done that! Det ble en lang dag og jeg var bra gåen i føttene da jeg kom tilbake. 15  343 skritt ble tilbakelagt i dag, godt over en mil med apostlenes hester.
Brescia er en helt nydelig by. Her kan du få alt hva hjertet begjærer. Jeg tror jeg er på tur å forelske meg skikkelig! 🥰

I dag er det Heidi-dag. Vesla koser seg med pappa og ste-mamma mens jeg frekventerer Brescia alene.

For en by! Her er sinnsykt mye severdigheter og historie. Så mye st jeg helt glemmer å nyte litt italiensk vin. Italienerne sitter ute å nyter vinen sin, men en frossen nordmann må trekke inn for å ikke fryse.


Jada, jeg er og blir en frossenpinn, og ullgenseren som ligger i veska kommer nok til nytte. Jeg er faktisk også litt spent på hvor mange skritt det blir i dag, for jeg har sannelig fått gå mens jeg har vært her. Det passer meg bra, for jeg har også fått nyte masse deilig mat så langt, og det kan da forsvares når jeg kommer hjem.

Jeg følte meg unektelig litt som en fisk på land akkurat der jeg satt på morgenkvisten. Litt små-forvirret og vimsete! Planen var å komme seg i hallen, men det var ingen vits for jentene skulle være skjermet fra masete foreldre.

Det medførte  at jeg måtte ty til plan B. Plan B var ikke lagt, så da ble det improvisasjon. Ut på oppdagelsesferd! Jeg hadde ikke før hoppet ut av bussen før Vesla etterlyste meg. Hun ville være med! Da ble det rundtur på oss to, med lunsj og severdigheter. Det tok ikke så lang tid, for Montichiari er en liten by og siden det er helligdag, var det meste stengt.

Midt i gåturen møtte vi på det franske landslaget, og de lurte på om ikke Vesla kunne gjøre et hopp sammen med to av deres dansere, mens treneren filmet.Vesla var usikker, men lot seg overtale til slutt.

Nå fikk jeg bare bildet bakfra og på skrå, men jeg fikk i det minste et bilde av stuntet. Vesla syntes det var litt kleint, men hun var sporty nok til å stille opp.

I kveld var det åpningsseremoni, og da må man jo pynte seg for anledningen!

Det var ikke fritt for at mamma’n hadde en anelse Kleenex-faktor da jentene defilerte inn i hallen. Plutselig gikk det opp for meg hvor stort dette egentlig er. Vesla er med på et EM! Nå er det bare å krysse fingrene for at laget gjør det bra når de skal på parketten på søndag.

Endelig var jeg på vei til Milano selv om det virket som verden hadde konspirert i mot meg slik at jeg ikke skulle komme meg av sted. For selv om jeg hadde mine utfordringer med turen for noen dager siden, var det langt fra over.

I går trodde jeg reise og opphold var i boks etter alt styret med hotellet dagen før, men da jeg tilfeldigvis var innom å sjekket e-posten, så jeg en ny melding fra hotellet. Kredittkortet ble ikke godkjent, og hotellet var kansellert! Satan i gatan! Jeg vet ikke om jeg ble mest forbannet eller stresset og nervøs, men jeg hutet Vesla ut av stua. Nå skulle mamma ta frem «dæven-døtte-stemmen». Jeg ringte til booking-selskapet og ble skikkelig høy og mørk mens jeg ventet. Alt ordnet seg, og jeg fikk bekreftet rommet mitt for tredje gang.

Fra flyplassen til hotellet tok det en stund å kjøre, men det skal sies at vi kjørte litt omvei for å dra innom Monza. Der har de nemlig en formel-1 bane som skulle besøkes. Allerede  før vi kom frem hørte vi at det var biler på banen. Dette er noe som aldri har fascinert meg, men jeg fikk skikkelig sug i magen i det bilene regelrett brølte forbi runde etter runde.

Hotellet mitt ligger i Brescia. Det er langt fra Milano, som er den nest største byen i Lombardia, etter selveste Milano. Men det skal også sies at jeg var klar over det da jeg booket. Det er ikke noe bra rom, men herlighet for en mat! Her snakker vi restaurant med skikkelig høy klasse og nydelig atmosfære. Jeg koser meg max! De som jobber her er super hyggelige i tillegg.

Planen for i kveld er å legge meg for å sove, for nå er jeg skikkelig sliten. Sliten og fornøyd! Jeg har jo tross alt fått krysset av noe på bucketlisten min som ikke stod der. Jeg har vært å sett en formel 1 bane, og hørt brølet fra bilene i det de passerte!
Med det tenker jeg at jeg ønsker alle en riktig god natt, og kryper under dyna!

Buona notte 💤

Jeg er ikke tilhenger av husarrest eller roping og skriking hjemme når Vesla bryter regler, men jeg går ikke av veien til å fjerne goder når hun bevisst bryter reglene vi har blitt enige om på forhånd. Hvorfor kan ikke bortfall av privilegier være det samme som straff? Det er jo en konsekvens for dårlige valgt?

Vesla var ute med noen venner her en kveld, og vi avtalte inne-tid litt etter det hun vanligvis har, og likevel kom hun enda en time senere. Det er faktisk litt uvanlig kost at hun ikke kommer hjem når hun skal, og jeg kjente jeg ble klin forbanna mens jeg ventet på henne. Ikke for det, hun ga beskjed om hvor hun var og hvem hun var med, og jeg fikk kontakt med henne hele tiden. Prinsippet var at det var i seinest laget, og vi hadde avtaler morgenen etter.

Konsekvensene var drittsur mamma og inndratt telefon i 24 timer. Vesla tok reaksjonen på strak arm, men bestemte seg for å endre koden på telefonen før hun ga den fra seg. Etter at mammaen hadde frest fra seg og telefonen var lagt bort, var det bare å tilpasse seg et liv uten det teknologiske mirakelet. Siden hun skal ut å reise hadde hun behov for å bruke telefonen, derfor var 24 timer mer enn nok denne gang.

Jeg vet ikke hva jeg tenkte på da jeg innførte en slik straff, og hvem som egentlig ble straffet, er jeg heller ikke riktig sikker på. Vesla var plutselig tilstede i alle øyeblikkene i løpet av dagen. Hun skravlet og sjorret rundt meg hele dagen, og jeg var passelig ør i toppen av urokråka som gikk rundt meg og sang, skrålet, laget parodier og ikke minst kverulerte på alt og alle. Det var lykken i livet da jeg kunne gi tilbake telefonen. Endelig skulle jeg få ørens fred!

Problemet var bare da hun skulle logge på igjen. På ett eller annet vis hadde hun klart å trykke feil på koden flere ganger, og til slutt var telefonen låst for flere timer.

Etter mye plundring endte det opp med at vi måtte kjøre til byen for å få hjelp til å åpne opp telefonen, og hvem tror dere måtte betale for den skøyen?  Neste gang Vesla skal få konsekvenser for noe skal jeg tenke meg godt om og forsikre meg slik at det ikke går like mye ut over meg!

Det var beskjeden fra meterologen om kommende påskevær. Grått og vått, og ikke noe å trakte etter.  Det positive er at kanskje snømengden reduseres litt..?

Men det er ikke så ille for min del, for jeg SKAL jo reise fra Bodø. Jeg skal til Brescia i Italia. Akkurat nå er det meldt to sifrede varme, så det er like før jeg finner frem sommerkjolen og bikinien. Nei, ikke akkurat så ille, men jeg pakker i alle fall ikke ned varmekjeledressen!

Men før jeg kommer meg så langt er det fortsatt en dag og nyte på hjemmebane. Bortsett fra litt husarbeid (tar det virkelig aldri slutt?) så skal jeg på venninnebesøk. Jeg må ha min dose av det også.

Venner er viktig. Gjennom forskning er man kommet fram til at vennskap er bra for helsa og for lykkefølelsen vår. Det fremmer fysisk- og ikke minst psykisk helse. Mange vennskapene er livslange, rett og slett varende fra vugge til grav.

Jeg var ingen vennskap som har vart fra jeg var lite barn. Til det har jeg flyttet for mye. Men jeg har noen vennskap jeg har tatt med meg fra barneskolen, også har jeg fått noen som har kommet til gjennom livet. Alle er kjempe verdifulle for meg. Jeg bruker å si at det er viktig å ta vare på vennene dine, for kjærester kommer og går, men de fineste vennskapene vil alltid bestå.

For at jeg skal få maxet ut det beste av påsken, må jeg derfor få min dose venninnetid før jeg følger metereologens råd og forlater Bodø før regnet kommer.