Måned: desember 2022

Det er med sorg i hjertet at jeg må berette at den lille sorte ikke lengre er helt som den skal. Neida, jeg snakker ikke engang om den lille sorte som en sexy liten kreasjon som smøg seg elegant rundt kroppen min den gang for lenge siden. Den vil jeg nok aldri noen gang komme inn i igjen, om jeg ønsker det aldri så mye. Den er nok utenfor rekkevidde for min eminente kropp i dag.

Nei, det er nok den andre lille sorte som har fått juling. Altså bilen min.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag har den fått stifte bekjennskap med en annen bil mens jeg var å shoppet. Da jeg kom hesblesende tilbake til bilen etter endt shoppingen, så jeg en gul lapp under vinduspusseren, og trodde jeg hadde fått nok en parkeringsbot. Jeg ble oppgitt, for jeg hadde da betalt parkering for enda noen minutter? Men det var ikke bot, det var noen som forklarte at de var uheldige å rygge på bilen. Takk for ærlige sjeler.

Men helt seriøst så er det bare en bil, så null stress. Det er bare kjedelig å måtte få den reparert tre dager etter at den var på EU kontroll, og ble godkjent uten noe mikk makk. Jeg liker biler uten mikk makk, for mikk makk er dyrt for meg. Jeg kan nemlig ikke fikse noe på bilen selv.

Nå må den lille sorte inn på verksted en gang etter jul for å bli like fin igjen, men det fikser seg sikkert. Den andre lille sorte er det verre med, for forsøker jeg å få på den, enten før og etter jul, er jeg rimelig sikker på at fruen i huset vil se mer sjelden enn vakker ut, og det skal mer enn en runde på verksted til, for å fikse at den ser bra ut.

Jeg har sett lyset! Bokstavlig talt, så har jeg faktisk sett det. Snakker om å være heldig. Endelig kom det til meg også.

Etter jobb hentet jeg Storebror hjemme. Han hadde bestemt seg for en ettermiddag med mammaen og små søstrene. Med seg hadde han sekken sin. Sekken betyr at han skal utbedre noe i barndomshjemmet.
I dag ble det bytte av stikker og oppsett av nye brytere. Selvsagt laget jeg middag til oss mens han holdt på. Så var det stua sin tur. Jeg skulle få opp ny lampe over spisestua. Det ble så lekkert!

Jeg sitter bare her å smiler og er storfornøyd. Lampene er rett og slett rålekre. Takk til Storebror som er så snill med mamma’n sin og ordner opp. Barn er i sannhet en velsignelse.

Jeg tror altså naturkreftene konspirerer mot meg nå. Det er kaldt ute. Fryktelig kaldt. Det er så kaldt at alt av varme inne står på full guffe. Det er vinter og jeg fryser!

Det eneste som varmer ekstra er at Snuppa kom hjem på juleferie i går. Eller juleferie og juleferie Fru Blom. Hun skal jobbe masse, og ha noen hjemmeeksamener, men hun er hjemme om ikke annet. Da trenger hun mammas bil, for bussforbindelsen der hun jobber er ikke den beste.

Jeg tar jo buss, så det fikser seg. Eller jeg tar buss når den kommer. Det gjorde den ikke i dag. Valget er mellom to forskjellige ruter, men foretrekker den som kjører rett ned til byen, ikke den som tar noen mindre omveier. Dårlig avgjørelse! Etter å ha ventet 25 minutter hadde jeg mistet kjennskapen til føttene mine, og tærne mine var jeg usikker på om var der i hele tatt. Da tok jeg den andre ruta. Man kan ikke ofre liv og helse på en buss som ikke kommer, tenker jeg.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Med -10 ute, som føltes som -30, var jeg blåfrossen da jeg kom i bussen. Jeg var sikker på at jeg hadde fått neglebit på hender og føtter, UVI og lungebetennelse på én gang! Neida, så galt er det ikke, men det var jævel-kaldt!

I kveld var det Julematiné med Kulturskolen i tillegg. Snuppa, mamma og jeg var i Stormen og så på alle de flinke ungene. Vesla bidro med sang. Det var ei snill stund.

Å være mamma’n til Vesla betyr at man må på endel kulturarrangement i løpet av året, men det er ikke noe negativt i det, tvert imot. Det er alltid fint å være tilstede der hun er, enten hun driver med sang eller dans.  Alltid blir jeg litt rørt, og ganske så mjuk om hjertet når jeg ser henne på scenen.

Desember kan være så kald den vil, jeg holder meg varm om hjertet likevel. Jeg har jo Vesla.

Blogg?! Hva er det?

De siste døgnene har det ikke vært rom for hverken skriving eller lesing av blogginnlegg. Dagene har vært i håndarbeidets navn, og kostymet til Vesla er ferdig. Det ble faktisk ikke så verst, så nå gleder mor seg til å se arvingens reaksjon.

Som seg hør og bør for en designer av mitt kaliber, tok det mye lengre tid en forventet, men jeg sier meg fornøyd med resultatet. Vesla har pappa-helg, så det er sydd litt på slump, og det er litt spenning forbundet med at hun får den rett før showet. Enten går det, ellers går det ikke. Jeg tar med plan B i tilfelle danseren setter seg totalt på bakbeina.

Så nå er jeg endelig tilbake bak telefonen. Nå skal det skrives og leses til øyet blir stort og vått. Det gledes. Det kjennes faktisk ut som jeg har vært avskåret fra resten av verden mens jeg har sittet med nål og tråd. Det gir meg himla mye respekt for håndarbeids-bloggerne. Hvordan rekker de alt?

Nå har jeg litt å pusle med om dagene jeg også, men håndarbeid tar tid for min del. Veldig lang tid. Da har jeg ikke tid til å blogge. Skal jeg velge mellom å ha blogg eller håndarbeid som hobby, er valget enkelt! Det blir blogg som vinner uansett tid på døgnet!