Da har mor i huset i det minste fått tråklet sammen kostymet som Vesla skal bruke i helga. Pynten er ikke på plass, men den henger i det minste sammen. Så vidt!
Håndholdt symaskin?! Piss meg i øret, for no tull! Det er ikke noe for glade amatører. Det vil si, jeg ga det vel egentlig ikke en fair sjanse. Med en gang jeg begynte å sy, begynte jeg å plages. Da ga jeg rett og slett opp, for bruksanvisningen var ikke mye til hjelp uten forstørrelsesglass og tiden for å prøve og feile så mye, var ikke tilstede. Da var det bare å sy for hånd da..
Pene, nette og jevne sting. Nja.. Kanskje ikke helt sånn, men godt nok frem til jeg kan få lånt en skikkelig symaskin til å sy over sømmene.
Resultatet? Det var bedre enn forventet om ikke annet. Foten ble ca 15 cm for kort, og armen er tilpasset en 3XL i herrestørrelse! What ever! Den henger sammen om ikke annet.
Jeg fikk faktisk håpefulle til å prøve OG fikk lov å ta bilde av elendigheten. Det svarte på beina er en thights hun hadde på fra før av, så det er ikke en del av drakten. Den skal hun ikke bruke når hun danser. Da er det erstattet av bar hud.
Det fine med å tråkle først, er at da kan man ennå justere og fikse på det som ikke ser bra ut. Så da er det håp? Kanskje jeg egentlig har litt av de kreative evnene jeg går rundt å skryter på meg? Jeg blir nok neppe noen ny Jenny Skavland, men jeg hevder at jeg klarer meg overraskende bra likevel.
Jeg har feid all min egentvil til side, og bestemt meg for at jeg fikser dette og at det skal bli spektakulært når hun danser, og hvorfor skulle det ikke bli det? Jeg har jo kjøpt opp halve varebeholdningen på hobbybutikkene for å få det til, så det er ikke råvarene det skorter på i såfall. Blir det for ille får jeg bare kamuflere galskapen med så mye glitter at det ikke synes. Men jeg har trua!
Det ordner seg som regel for snille piker til slutt! Hvis ikke har jeg min mamma som plan B! Mamma fikser alt!❤
